image-9
Juridisk talt

Hvor «ekstern» er ekstern sensor?

Det ble ikke eksamener i år, men uansett har våren vist at det er store uklarheter knyttet til både jus og praksis når det gjelder sensoroppdraget.
AVElse Leona McClimans, advokat
14. juni, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Spørsmålet om eksamen eller ikke eksamen har vært et hett tema helt frem til statsråden avlyste muntlig eksamen 27. mai. De politiske signalene frem til denne datoen var tydelige på at muntlig eksamen skulle gjennomføres, men det så ut til at noen skoleeiere likevel har trodd at eksamen ikke ville gjennomføres, og derfor tok tak i sensoroppdraget altfor sent. Det gjør at noen skoleeiere på tampen av året påberopte seg styringsretten og påla lektorer å stille som ekstern sensor ved skolene i fylket. De definerer dette oppdraget som en del av undervisningspersonalets vanlige arbeid som lektorene ikke skal ha ekstra betalt for.

Dette er en feillesning av hva som ligger innenfor og utenfor arbeidsgiverens styringsrett til å pålegge lektorer ekstra arbeid basert på opplæringslovforskriften, sensoravtalen og arbeidstidsavtalen. Det er når arbeidsplanen for den enkelte lærer skal fastsettes, i samsvar med arbeidstidsavtalen SFS2213, at skjæringspunktet mellom de ulike regelverkene og avtalene blir utydelig og uklart. Og da er det lett å trå feil.

Opplæringslovforskriften gir lovpålagt plikt til ekstern sensurering

Opplæringslovforskriften gir tydelige ansvarslinjer om sensur: Skoleeieren er ansvarlig for sensur av lokalt gitt eksamen, og faglæreren er ansvarlig for å utarbeide forslag til oppgaver. Det at skoleeieren er ansvarlig for sensuren, innebærer at de må fremskaffe nok sensorer og betale noen for å påta seg sensoroppdraget. Videre sier forskriften at minst én sensor skal være «ekstern». Den eksterne sensoren er ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) en person som ikke arbeider ved den skolen som eksamenen gjennomføres ved. Det er ikke et krav at den eksterne sensoren arbeider hos en annen skoleeier.

Faglæreren skal være sensor om skoleeieren ønsker det. Det at faglæreren er ansvarlig for å utarbeide oppgaver og er sensor for egne elever, er en del av lærerens vanlige arbeid. Faglæreren har både plikt til å utforme forslag til oppgaver til lokalt gitt eksamen og til å diskutere eksamensoppgaven og plan for gjennomføringen av eksamen med den eksterne sensoren i forkant av eksamen.

Sensoravtalen fra statens tid

Godtgjøringen for sensorarbeid er fastlagt i tariffavtale. Avtalen (rundskriv F-4073) er den eneste tariffavtalen som fortsatt ligger i staten for tilsatte i skolen etter at kommunene overtok forhandlingsansvaret i 2004. Utdanningsdirektoratet har forvaltet avtalen på departementets vegne siden den gangen. Det skilles ikke i avtalen mellom muntlig og skriftlig sensur.

Lærerens arbeidsplan gjelder arbeid ved skolen

Det er bare arbeid som intern sensor ved egen skole som ligger i undervisningspersonalets årsverk som angitt i arbeidstidsavtalen SFS2213. Dette er dermed et arbeid som rektor uten problem kan pålegge den enkelte arbeidstaker, innføre i arbeidstakerens arbeidsplan som en del av arbeidstakerens vanlige jobb.

Oppdrag som ekstern sensor

Å være ekstern sensor er et oppdrag som ikke er en del av en lærers vanlige årsverk. Dette følger av opplæringslovforskriften, arbeidstidsavtalen, sensoravtalen og praksis i de ulike fylkeskommunene.

Arbeid som ekstern sensor er nettopp eksternt og utenfor lærerens normale arbeidsplan. Arbeid som ekstern sensor er et eget oppdrag. For skriftlig sensur er oppdraget gitt av statsforvalteren, mens det er fylkeskommunen som gir oppdraget ved lokalgitt muntlig sensur. Det har vært frivillig, og det har ikke vært en del av arbeidstakerens vanlige arbeidsplikter. Som utgangspunkt kan lektoren følgelig reservere seg mot å være ekstern sensor ved andre skoler, også ved lokalgitt muntlig eksamen.

Hvor langt går arbeidsgiverens styringsrett?

Og det er her den juridiske feiltråkket som oftest skjer. For hvor langt kan arbeidsgiver gå i å pålegge lektorer å være ekstern sensor ved andre skoler i fylket, i kraft av at fylkeskommunen formelt sett er arbeidsgiver for lektorene i fylket?

Ikke så langt som flere fylkeskommuner gjerne vil, ser det ut som.

Selv om de fleste lektorer har en arbeidsavtale som tilsier at ansettelsesforholdet er i selve fylkeskommunen, vil arbeidsplanen for den enkelte lektor fastsettes ved skolen hvor vedkommende har sitt daglige arbeid. Arbeidstidsavtalen krever at læreren skal ha en oversikt over arbeidstiden «på skolen» den enkelte dag. Lektorens arbeidsplan som gitt ved den enkelte skole i samsvar med SFS 2213 punkt 5.2 er derfor i realiteten en begrensning av arbeidsgiverens styringsrett.

Vi har forståelse for at fylkeskommunen trenger gode og mange sensorer. Skal man få arbeidstakere til å utføre ekstra arbeidsoppdrag, er det bedre å bruke gulrot enn pisk og å gi lønn for ekstra oppdrag.

Annet arbeidssted enn skolen?

Å pålegge arbeid på et annet arbeidssted er ikke i samsvar med arbeidstidsavtalen med mindre dette uttrykkelig avtales. Arbeidsgiveren må derfor avtale med den enkelte lærer hvordan ekstern sensurering skal foregå. Ettersom dette er arbeidsoppgaver som er i tillegg til lærernes vanlige arbeid, skal de ha kompensert for tidsbruken ved å være ekstern sensor. Dette forutsetter både at deres individuelle arbeidsplaner for de aktuelle ukene endres, at spørsmål om eventuell mertid/overtid håndteres og at undervisningen eller annet arbeid som de var satt til på samme tidspunkt, bortfaller/byttes. Dette er en direkte konsekvens av opplæringslovforskriften, sensoravtalen og arbeidstidsavtalen.

Det er også mulig for arbeidsgiveren å gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene om hvordan utfordringer knyttet til å få nok sensorer løses lokalt. I Rogaland fylkeskommune har de for eksempel utarbeidet tydelige regler for sensorarbeid.1 Her heter det: «I lærerens arbeidsplan må det komme klart fram hvor mye det forventes at læreren skal arbeide gjennom hele skoleåret. Eksterne sensoroppdrag ved skriftlige/muntlige eksamener kommer i tillegg.»

Kan omdisponering av lektorer til annet arbeid gjøres i kraft av styringsretten?

I helt spesielle tilfeller kan det tenkes situasjoner der arbeidsgiveren kan pålegge den enkelte lærer å utføre visse oppgaver eller å bli omdisponert for å gjøre særskilte oppgaver som ligger utenfor deres vanlige arbeidsoppgaver. Dette kan for eksempel være aktuelt i en akutt fase av en pandemi, slik tilfellet var for noen kommunalt ansatte som ble omplassert og satt til å gjøre andre arbeidsoppgaver i mars og april 2020. Det er tvilsomt om en pandemi som har vart i over et år, vil kunne sies å ha et slikt preg av hast at det i seg selv vil utgjøre et eget hjemmelsgrunnlag for å foreta en omdisponering av arbeidsoppgaver som ikke er innenfor arbeidsgiverens styringsrett. Det at arbeidsgiveren nå har dårlig tid til å finne andre løsninger enn beordring av lærere, er heller ikke i seg selv hjemmelsgrunnlag for å utvide styringsretten.

For mange år siden skrev jeg en artikkel med tittelen «Lektor på oppdrag, sensur til besvær». Innholdet i denne er dessverre fortsatt høyaktuell.

1 Se skrivet «reglement/ prosedyrer om siste periode av skoleåret» som er et underdokument til rutineskrivet for «opplæring utenfor ordinær timeplan».

Dette innlegget er publisert i Lektorbladet #3 2021.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
sensor

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.