image-10
Juridisk talt

Lektor på oppdrag – sensur til besvær

- Rammevilkårene for sensorarbeid er ikke gode nok sier Norsk Lektorlag, men hva er rammene? Og hvorfor er disse ikke gode nok?
AVElse Leona McClimans, advokat
27. februar, 2015

Jeg synes det er morsomt å være sensor. Det er faglig lærerikt og utviklende og gir faglig tyngde. Men faglig glede er ikke alltid motivasjonsfaktor stor nok når for mange oppgaver ligger i bunken, tidsfristen er knapp, vanlige arbeidsforpliktelser surrer og går, det er enten rett før sommerferien eller oppladningen til juleferien og ingen ende er i sikte. Når motivasjonen daler er det spesielt viktig å ha noen gulrøtter i snoren foran seg, som gjør at det er attraktivt å påta seg tilleggsoppgaver. God lønn og klare avtaler er en slik motivasjon. Har man det?

Norsk Lektorlag får mange spørsmål omkring sensoroppdrag, for eksempel: Har man plikt til å være sensor?  Hvem er oppdragsgiver?  Hva skjer hvis sensor blir syk? Har man rett til permisjon, med eller uten lønn, for å arbeide med sensurering? Kan arbeidsgiver uten saklig grunn la være å fornye en kontrakt med en mangeårig sensor i skoleverket?

Uklare avtaleforhold, manglende skriftlighet og lave honorarer kan gjøre det lite attraktivt å påta seg sensoroppdraget, vanskelig å rekruttere sensorer og opprettholde sensorkvaliteten.

Rammevilkårene for sensorarbeid er ikke gode nok sier Norsk Lektorlag, men hva er rammene? Og hvorfor er disse ikke gode nok?

Ikke arbeidsforhold, men oppdrag

Selv om sensur utvilsomt er arbeid, er ikke sensur et arbeidsforhold som inngås. Utgangspunktet er at ansatte lærere i grunnskole og videregående skole påtar seg oppdrag som sensor utenfor ansettelsesforholdet de er i – som ekstern sensor. Oppdraget gis av staten, kommunen eller fylkeskommunen.

Det er frivillig for en sensor å påta seg et sensoroppdrag. Det er formelt sett staten, ved fylkesmannen som er oppdragsgiver. Den enkelte sensor ansettes på kontrakt som oppdragstaker, og får lønn for arbeidet etter en fastsatt norm. Normen omhandler bare tidsbruk per oppgave og minimumshonorar, og omtaler ikke andre spørsmål om godtgjørelse som reiseutgifter eller reisetid. Etterarbeid, som begrunnelser av karakterer, anses å være inkludert i honoraret.

En rekke sensoroppdrag formidles gjennom rektor, som er lektorenes arbeidsleder, og som har fått delegert arbeidsgiveransvar på ulike områder. Dette kan medføre en rollesammenblanding. Det at rektor formidler sensoroppdragene på vegne av fylkesmannen, innebærer ikke at sensoroppdraget er et pålegg innenfor vanlig arbeidsavtale om å utføre ekstraoppgaver.  Det er det ikke. Sensoroppdraget utløser da heller ingen overtidsgodtgjørelse, eller andre former for kvelds- eller helgetillegg, selv om vi vet at det er på slike tidspunkt at mye sensurering foregår.

Hvem er «oppdragstaker»?
En oppdragstaker er en person som basert på en konkret avtale utfører de oppgaver avtalen gjelder på selvstendig basis for egen regning og risiko. En oppdragstaker vil kunne ha flere oppdrag samtidig, for flere oppdragsgivere, uten andre begrensninger enn at oppdragstakeren må være i stand til å utføre de forskjellige oppdrag forsvarlig. «Oppdragstaker» har varierende definisjoner etter ulike lover, og har ofte samme definisjon som «frilanser». Oppdragstakere avgrenses mot arbeidstakere på den ene siden, og selvstendig næringsdrivende på den andre.

Oppdragstakere omfattes ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstakerens godtgjørelse er skattepliktig. Oppdragstaker har risiko for at oppdraget utføres som avtalt og fører til et resultat. Instrukser for hvordan oppgavene skal utføres kan bare gis innen de rammer som følger av avtaleforholdet. Et oppdragsforhold innebærer en endimensjonalitet i avtaleforholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker hvor avtaleforholdet begrenses til ett eller flere spesifikt angitte oppgaver innenfor et gitt og avgrenset tidsrom.

Avtalen gir utgangspunkt for rettigheter
Oppdraget reguleres av en konkret avtale hvor både rettigheter og plikter fremgår. Brudd på kontrakten følger avtalerettslige bestemmelser. At oppdragsavtalen for sensoroppdraget er tilstrekkelig klart er derfor en grunnleggende forutsetning for å kunne kreve rettigheter etter avtalen. Fraværet av konkrete regulerte avtaler på området som regulerer temaene som gjennomgås nedenfor er forbausende, gitt omfanget av sensorarbeid som hvert år foregår i landets videregående skoler. Mange oppdragsavtaler inneholder bare sensornormen. Det fremgår ikke av avtalen hvilke øvrige økonomiske rettigheter sensorer har.

I tillegg til selve den økonomiske kompensasjonen kan det kreves betalt for eventuelle tillegg (som porto etc.) som krever bilag. Dette skal føres på reiseregning, det vil si utenfor PAS. Implisitt ligger i dette at sensorer kan føre reiseregning og kreve betalt for faktiske utgifter. For klarhetens skyld bør dette fremkomme av kontrakten. Min oppfordring til sensorer er derfor: gjør bruk av reiseregninger. Krev utlegg dekket!

Oppdragstakere har feriepengerettigheter på inntjent beløp bare når dette fremkommer av kontrakten, ettersom oppdragstakere ikke har rett til feriepenger etter ferieloven. Oppdragstakere har heller ikke krav på sykepenger ved sykdom de første 16 dagene (-og det er jo ikke en uvanlig lengde på et sensuroppdrag). Som hovedregel har derfor ikke oppdragstakere krav på sykelønn for tapt lønnsinntekt ved sykdom under sensur. Dette kan oppleves som urimelig når syketilfellet inntreffer i perioder med avtalt sensur. Dersom oppdragstaker skal ha rett til dette må dette imidlertid fremgå uttrykkelig av oppdragskontrakten. Dette i motsetning til om arbeidstakere, som har rett til sykelønn fra første dags sykdom om de for øvrig fylte folketrygdlovens vilkår til sykepenger.

Bedrede rammevilkår forutsetter klarere avtaler
I
 tillegg til at sensorarbeidet har en gjennomgående lav timelønn, forutsetter bedrede rammevilkår klarere avtaler. Det må fremgå uttrykkelig, i alle ledd, at sensoroppdraget er en frivillig oppgave som ikke er pålagt den enkelte sensor. Det må tydelig fremgå i all korrespondanse at formell oppdragsgiver er Fylkesmannen, og ikke den enkelte skoleleder. Sensoroppdraget må gjennomgående beskrives som en oppdragsavtale, og ikke som en arbeidsavtale. I denne bør alle rettigheter og plikter tydelig fremgå, både lønn, antall besvarelser, start- og sluttdato for arbeidet, om feriepengerettigheter eller sykepengerettigheter inngår, og hvilken type utgiftsdekning som kan kreves.

En fattig trøst rent avslutningsvis er kanskje at sensorarbeid i hvert fall gir uttelling i forhold til pensjonsoppsparing. Oppdragstakere melder ikke inn i Statens Pensjonskasse for registrering av beløpet de tjener som oppdragstakere, men trekkes i skatt. Trygdeavgiften for frilansere er også den samme som for arbeidstakere, slik at pensjonspoeng i folketrygden vil opptjenes basert på total årlig inntekt.

Denne artikkelen sto på trykk i Lektorbladet #1 2015.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
sensurering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.