image-6
Norsk Lektorlag mener

Hva er en lektor?

Lektor er yrkestittelen for lærerne med høyest utdanning og lengst faglig fordypning i grunnskolen og videregående skole.
AVRedaksjonen
10. juni, 2020

Hva er en lektor? En lektor underviser i skolen eller andre deler av undervisningssektoren. Ordet lektor kommer fra det latinske lector, som betyr foreleser.

I skolen i Norge gis lektortittelen til lærere med utdanning på høyere grads nivå, i dag femårig mastergrad. Forskrift til opplæringsloven (§14-11) angir at stilling i grunnskolen og i videregåande opplæring normalt skal være lærer, adjunkt eller lektor.

Hvor underviser en lektor?

Lektorer kan undervise:

  • på mellomtrinnet i barneskolen (5.-7. klasse),
  • i ungdomsskolen (8.-10. klasse) og
  • i videregående skole.

Lærere med mastergrad fra grunnskolelærerutdanning kan enten undervise på 1.-7. trinn, eller på 5.-10. trinn.

Lektorer kan også undervise i voksenopplæring, ved universitet eller høyskoler, fagskoler eller folkehøyskoler. Lektorens kompetanse er også anvendelig i andre typer stillinger enn undervisning, både i offentlig og privat sektor.

Lektortittelen

Lektortittelen avgjøres av typen lærerutdanning, som har ulik akademisk profil og grad av faglig fordypning:

  • Lektor har tatt det femårige lektorprogrammet med integrert pedagogikkdel.
  • Lektor med tillegg, eller lektor med opprykk har femårig faglig mastergrad og ett års praktisk pedagogisk eksamen (før 2003: seksårig hovedfag eller embedseksamen av høyere grad).

Er lektor en beskyttet tittel?

Lektortittelen er ikke en beskyttet tittel, i praksis er dette en lønnskode for undervisningsstillinger.

Norsk Lektorlag mener både lektor- og lærertitlene bør beskyttes og at også en sertifiseringsordning bør vurderes for lektortittelen, slik at det jevnlig stilles krav til faglig påfyll og relevant etterutdanning.

Lektortittelen i andre skandinaviske land

Lektortittelen brukes også i Sverige og Danmark, men litt annerledes enn i Norge:

  • I Sverige må lektorer ha doktorgrad eller lisentiatgrad, som oppnås etter 6,5 års studier
  • I Danmark er lektortittelen knyttet både til utdannelse og ansiennitet. Danske lærere med 5-årig kandidatutdanning blir ansatt som adjunkt, men oppnår lektortittel etter fem år i yrket.
Se også

SVAR

Fra 2017 ble alle grunnskolelærerutdanninger i Norge femårige mastergradsutdanninger. Lærer med GLU-master, altså mastergrad fra grunnskolelærerutdanning, har studert flere undervisningsfag med mindre faglig dybde. Studiet har også noe større vekt på støttefag. I lønnssystemet har ansatte med denne utdanningen foreløpig samme lønnskode som lektorer.

Kan bare lektorer bli medlem i Norsk Lektorlag?

Norsk Lektorlag har lektorer i skolen som sin klart største medlemsgruppe. Om du har mastergrad, er det ikke noe krav om å ha pedagogisk utdanning eller at du jobber i en undervisningsstilling for å bli medlem.

se mer innhold fra kategorien

Norsk Lektorlag mener
lektortittellektorutdanningUtdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Norsk Lektorlag mener
Utdanningspolitisk program for Norsk Lektorlag
Norsk Lektorlags utdanningspolitikk finner du i vårt utdanningspolitiske program.
Norsk Lektorlag mener
Tariffpolitisk program
Norsk Lektorlags tariffpolitiske program vedtatt av landsmøtet 2021.
Norsk Lektorlag mener
NKVS: Lærerkompetanse viktig for kvalitet i skolen
Norsk Lektorlag mener det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet må overvåke hvordan skolen bidrar til elevenes læring og trivsel. Lærerens kompetanse står sentralt og bør inn i NKVS.