image-1
Norsk Lektorlag mener

NKVS: Lærerkompetanse viktig for kvalitet i skolen

Norsk Lektorlag mener det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet må overvåke hvordan skolen bidrar til elevenes læring og trivsel. Lærerens kompetanse står sentralt og bør inn i NKVS.
AVRedaksjonen
25. mars, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Kunnskapsdepartementet går nå gjennom kvalitetsvurderingssystemet, NKVS. Det skjer i lys av fagfornyelsen og etter at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø er presisert i opplæringsloven.  Departementets forslag er presentert for Fagfornyelsens referansegruppe for fagfornyelsen, og i separate møter.

Norsk Lektorlag mener det er viktig at å ta vare på det som fungerer godt i NKVS. Det inkluderer både nasjonale prøver, at Norges deltar i internasjonale forskningsundersøkelser som PISA, TIMSS, PIRLS, og at målepunkter som mangler legges til.

-Vi vet det er store forskjeller mellom skoler og landsdeler, og vi trenger å fortsette med innsamling av data for å kunne ta kloke beslutninger om tiltak. Nasjonale og internasjonale undersøkelser gir oss svært viktig informasjon, og tar lite av elevenes tid, i motsetning til det noen hevder, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.

Lærerkompetansen må med

Betydningen lærerens kompetanse har for elevenes læringsutbytte er dokumentert i forskning, blant annet TIMSS 2015. Lektorlaget mener lærerkompetanse som innsatsfaktor bør inn i kvalitetsvurderingssystemet. En ekspertgruppe i OECD (ledet av Deborah Nushe) anbefalte allerede i 2011, i en evaluering av NKVS å innføre en felles karrierestruktur for norske lærere knyttet til felles kvalitetsstandarder. 

– Dette er ikke fulgt opp. Kompetansekrav for undervisning i flere fag, på flere trinn, er sammen med bedre karrieremuligheter etter felles kvalitetsstandarder viktige grep for å bedre kvaliteten på norsk skole. Som første steg bør lærerkompetanse i undervisningsfag kartlegges ned på det enkelte trinn, sier Helgesen.

For det er store regionale forskjeller i lærerkompetanse. Samtidig ser vi at det er hovedsakelig er skoler i Nord-Norge som faller inn under oppfølgingsordningen. Den gir statlig støtte og veiledning til kommuner med svake resultater på sentrale opplæringsområder.

– Vi kan ikke ha en utdanningssektor uten skikkelig oversikt over læreres kompetanse, sier Helgesen.

Det er til og med uenighet om hvor stor andelen ufaglærte lærere i skolen er.  

Datagrunnlaget må forbedres og personvern ivaretas

Stoltenberg-utvalget påpekte at det er store hull i datagrunnlaget om skolen, og at dette er et problem for drift og utvikling av skolen. Lektorlaget er enige i denne vurderingen.
 
Med gode registerdata kunne vi både fått vite mer om seksårsreformens virkninger, og forhåpentligvis også om milliardene til økt lærertetthet settes inn på rett måte.

Et nasjonalt register som følger Datatilsynets krav, GDPR og regulerer hvem som får tilgang, vil også styrke elevenes personvern. I dag lagrer skoler mye data lokalt, i verste fall på måter som ikke møter personvernhensyn. Lektorlaget mener nasjonale myndigheter må ta overordnet ansvar og se på hvordan data og analyser om skolen gjøres tilgjengelig for ulike målgrupper og for de egentlige skoleeierne, alle som er borgere i Norge.

Progresjonsprøver og nasjonale prøver kan videreutvikles

Lektorlaget støtter Kunnskapsdepartementets forslag om en todeling av prøvefeltet, med utvikling av progresjonsprøver og nasjonale prøver til hvert sitt bruk. Målet er et «helhetlig prøvefelt» hvor det er tydeligere hvilken nytte prøvene skal ha for aktører på de ulike nivåene.

Lektorlaget mener nasjonale prøver bør innføres i flere fag. Når nasjonale prøver ses i sammenheng med de internasjonale studiene, måles stort sett samme fag og samme grunnleggende ferdigheter. Fag som de praktisk-estetiske måles ikke i samme grad, og har ennå ikke fått mulighet for å sjekke nivået via eksamen, selv om fagmiljøet ønsker seg dette.

Til nå har Utdanningsdirektoratet ment at «Omfanget av prøver bør ikke være større enn det som er nødvendig for å bidra til kvalitetsutvikling, og prøving av fag og ferdigheter bør derfor begrenses til et tilstrekkelig utvalg av prøver».

Lektorlaget det må diskuteres om nasjonale prøver også bør utvides til å gjelde skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter. Med dagens system blir noen grunnleggende ferdigheter viktigere enn andre.

Progresjonsprøvene, som viser elevenes utvikling, skal kunne erstatte dagens kartleggingsprøver. Lektorlaget mener norsk skole må ha høyere ambisjoner enn å bare bli identifisere og følge opp elevene som henger etter faglig. Elever med høyt læringspotensial må også følges opp med flere adaptive progresjonsprøver som identifiserer nøyaktig hvilket faglige nivå de er på. Dette er vikitig for at også høyt-presterende elever og elever med høyt læringspotensial kan få den tilpassede opplæringen de etter loven har krav på.

Bedre nasjonalt system gir mindre behov for lokal kartlegging

Lektorlagets tillitsvalgte melder om skoleeiere og skoleledere som er ivrige etter å samle inn egne data om tilstanden i skolen. Et bedre nasjonalt system kan demme opp for at det samles inn data som i varierende grad er nyttige for lærere, rektorer, skoleeiere og utdanningsforskere. Mye lokal tilleggsrapportering er også en unødvendig tidstyv for lærerne. Lektorlaget har bedt Kunnskapsdepartementet kartlegge dokumentasjonsbyrden for ansatte på ulike nivå i skolen fordi nytten av et tiltak i skolen må veies opp mot ansattes tidsbruk.

se mer innhold fra kategorien

Norsk Lektorlag mener
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Norsk Lektorlag mener
Utdanningspolitisk program for Norsk Lektorlag
Norsk Lektorlags utdanningspolitikk finner du i vårt utdanningspolitiske program.
Norsk Lektorlag mener
Tariffpolitisk program
Norsk Lektorlags tariffpolitiske program vedtatt av landsmøtet 2021.
Norsk Lektorlag mener
Abridged version of Norsk Lektorlag’s educational policy programme