For et par måneder siden var de nye bestemmelsene om fysisk inngripen i opplæringsloven tema i NRKs Debatten, fordi mange frykter mer fysisk inngripen fra lærere mot elever. Programleder Fredrik Solvang demonstrerte judogrep, og fikk klar beskjed fra sektoren: «Dette er ikke hverdagsgrep i norsk skole. Vi driver ikke skole slik.»
Opplæringsvirksomhet innebærer i noen sammenhenger og i hvert fall et stykke på vei bruk av en viss form for tvang og makt. Daglig pålegges elever å gjøre noe som de ikke nødvendigvis vil eller har lyst til. Dette håndteres pedagogisk og forebyggende hver dag.
For sjelden?
Lærere griper sjelden inn fysisk mot elever. Kanskje faktisk for sjelden? I frykt for å beskyldes for vold mot elever, eller endog å bli anmeldt for vold mot elever, velger mange lærere å ikke reagere på elevers grenseløse adferd mot hverandre og mot lærere. Dette kan være fysiske angrep mot medelever og lærere, rasering av utstyr og klasserom, grovt krenkende munnbruk og krenkende filming og deling. Over tid har dette gitt mange utrygge klasserom for både elever og lærere.
Da opplæringsloven ble endret i fjor, ble bestemmelsene om elevers skolemiljø presisert i kapittel 12. Lærere pålegges en plikt til å gripe inn for å sikre elever et trygt og godt skolemiljø. Denne gripe-inn-plikten for lærere har vært ullen, ettersom lovens forarbeider sier om plikten at den «begrenser seg til inngrep som det er mulig for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke må krenke elever for å få stanset situasjonen eller at det forutsetter en handling som er straffbar. Den ansatte skal heller ikke sette seg selv eller andre i fare for skade.» Altså i beste fall dobbeltkommunikasjon.
Så hvordan skal en alminnelig lærer forstå hvordan hen lovlig kan gripe inn for å beskytte undervisningen og læringsmiljøet?
Ordenstiltak og skadeforebygging
Lovgiverens svar på utydeligheten var et nytt kapittel 13 i opplæringsloven med tittel «ordenstiltak og skadeforebygging».
Hovedregelen er forebyggingsplikten. Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever.
Lærere kan helt lovlig, som en siste utvei, gripe inn fysisk mot elever for å beskytte undervisningen og læringsmiljøet.
Skolens ansvar for å oppdra
To elementer ble tydeliggjort: For det første ble skolens sedvanerettslige oppdrageransvar/omsorgsansvar lovfestet. Dette er avledet av foreldrenes oppdrageransvar i barneloven, det som tidligere på latin ble betegnet som in loco parentis – i foreldrenes sted. Dette er en del av skolens daglige drift, og krever ingen dokumentasjon og melding.
Straffelovens nødverge
For det annet ble straffelovens bestemmelser om nødrett (å forsvare seg) og nødverge (avvergeplikt for å sikre at ikke viktigere interesser blir krenket) tatt inn. Ansatte kan lovlig gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom. Dette må derimot dokumenteres og meldes.
Skeptisk til byråkratisering
Det var skepsis i undervisningssektoren til nødvendigheten av å lovfeste bestemmelser om fysisk inngripen i opplæringsloven, nettopp på grunn av dokumentasjons- og meldeplikten når fysiske inngrep må brukes.
Skeptikerne mente at lovfestingen av alminnelige handlingsregler var en ytterligere byråkratisering og rettsliggjøring av skolen, og at man ikke kan skape en god skole gjennom rettsregler. Det kan være mye sant i innvendingene.
Gjelder også i skolen
Det rettslige poenget er imidlertid at straffeloven uansett også gjelder i skolen. Det å ta inn nødrett og nødverge direkte i opplæringsloven gir ikke nye regler, men tydeliggjør nedslagsfeltet for straffelovens regler i skolen. Det ble innført et samsvar mellom hva læreren har en plikt til – å gripe inn for å sikre elever et trygt og godt skolemiljø – og hva læreren lovlig kan gjøre.
Plikten til å gripe inn følges av en rett til å gripe inn.
Elever som forstyrrer
Opplæringsloven har vært virksom i ett år. De nye reglene om skadeforebygging lever stort sett i stillhet. Fra skoleårets start høsten 2025 er omfanget endret og utvidet ved at ansatte nå også skal kunne bruke fysiske inngrep dersom det er nødvendig for at en elev enten
(1) utsetter en person for psykiske krenkelser, som for eksempel mobbing, trusler og trakassering, eller
(2) ødelegger eller vesentlig forstyrrer opplæringen for andre elever.
Det nye er altså en utvidet adgang til inngripen for å beskytte klassefellesskapet. Læreren kan både stoppe elevers krenkelser av andre elever og sikre mulighet for læring i klasserommet. Poenget er å tydeliggjøre lærernes rammer for å sikre alle elever god undervisning. Lærere kan nå ivareta hele elevgruppen ved å stoppe verbalt utagerende atferd i klasserommet som krenker medelever eller ødelegger medelevers læringsmiljø.
Eksempler på psykiske krenkelser er truende oppførsel, skjellsord eller nedsettende kommentarer. En lærer kan for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.
Trakasserende oppførsel kan være svært ødeleggende for den enkelte og for hele gruppen. Utvidelsen tydeliggjør lærerens ansvar for gjennomføring av undervisning og poengterer lærerens rolle som en trygg voksenperson som skaper et godt skolemiljø for alle.
Noen vil si at bestemmelsen er skjerpet, andre vil si at den bygger på skolens grunnleggende forutsetning: at elevene er på skolen for å lære.
Tydelige vilkår før inngripen
Å gripe inn fysisk mot en elev skal være siste utvei etter at øvrige virkemidler for å løse situasjonen er forsøkt. Det innebærer at en lærer ikke kan gripe inn fysisk uten å ha forsøkt å snakke til eleven, advare og være tydelig på konsekvenser dersom de ikke hører etter.
Forebygging er viktigst
Selv om lovens hovedregel altså gjelder forebyggingsplikten – det vil si det kontinuerlige og systematiske daglige arbeidet for å fremme god oppførsel som skal sikre arbeidsro og hyggelige dager for både lærere og elever – er det ikke dette sektoren har hatt mest fokus på.
Fremfor at fagdager på skolen brukes til å snakke om gode tiltak for å støtte enkeltelever og hindre utagering, og bruke små grupper som et pedagogisk tiltak for elever som strever i større klasser, brukes fagdager til tematiseringer av skolen som terrormål. Det er vel og bra å trene på terror, men hverdagslivet i skolen består heldigvis mest av små og store utfordringer elevene imellom og hvordan disse takles på best mulig måte for alle de involverte.
Salige Thorbjørn Egner
Trygge klasserom for alle krever aktiv innsats hver dag. Opplæringsloven legger størst vekt på forebyggingsplikten. Her har både skoleledere og lærere mye å gå på for å sikre at skolereglene er klare og tydelige. Skolen har sammen med foreldrene et oppdrageransvar som skal tydeliggjøre hva som er vanlig oppførsel ellers i arbeidslivet. Også elever må lære å forholde seg til alminnelige regler for hvordan man skal oppføre seg i en gruppe og mot andre mennesker. Som salige Thorbjørn Egner sa: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.»