image-7
Juridisk talt

Endrede unntaksregler for kompetansekravet

Fra og med 1. august 2015 ble opplæringslovas bestemmelser i § 10-2 om unntak fra kravene om relevant kompetanse i undervisningsfagene endret.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag
30. oktober, 2015
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Da krav om relevant kompetanse i undervisningsfaget ble innført, gjaldt det ikke for de som var utdannet før 2014, og små ungdomsskoler kunne fravike kravene. Det er dette som er endret. Nå gjelder kravene i utgangspunktet og som hovedregel for alle fast ansatte, uavhengig av når man var ferdig utdannet og også for små ungdomsskoler. Lovgiver har gitt departementet fullmakt til å gi nærmere forskrifter om krav til relevant kompetanse for de som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag, og fastsette at det ikke skal stilles krav om relevant kompetanse i enkelte fag.

Unntaksbestemmelsene
Hvis man kun leser lov og forskrift, uten å kjenne til bakgrunnen for lovendringen, kan det synes merkverdig at den generelle unntaksbestemmelsen lovgiver har tatt ut av loven, har Kunnskapsdepartementet tatt inn igjen i forskriften, gjeldende for videregående skole. Jeg sikter da til at kravene til undervisningskompetanse for videregående skole ikke gjelder de som ble utdannet før 2014. Fram og tilbake er like langt. Ved kun å lese lovens ordlyd fremstår det ikke som åpenbart at den fullmakten lovgiver har gitt departementet, omfatter dette grepet. Men dette er en god leksjon og påminnelse om juridisk metode og årvåkenhet: Det går klart fram av lovens forarbeid, at bakgrunnen for forslaget er regjeringens politiske plattform og strategien “Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen”. Der heter det blant annet at “Regjeringen vil at alle lærere i grunnskolen som underviser i de sentrale fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. For å nå dette målet vil regjeringen skjerpe kompetansekravene og gjennomføre en omfattende satsing på videreutdanning for lærere.» Videre står det i lovproposisjonen at “Det vil òg bli foreslått å regulere i forskrift at dei lærarane som er fritekne for kravet i dag, framover berre skal vere omfatta av kravet dersom dei underviser i faga matematikk, engelsk, norsk, samisk eller norsk teiknspråk i grunnskolen. I andre fag og på andre trinn vil desse lærarane framleis vere fritekne for kravet om relevant undervisningskompetanse.”

Mulighet til å fravike kravene
Fortsatt gir loven skoleeier mulighet til å fravike kravene, så langt det er nødvendig, i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Dette må skoleeier ta stilling til for hvert skoleår. Det er en forutsetning at fagene fordeles mellom lærerne på en måte som gjør at kravene kan oppfylles i størst mulig grad. Det er dog ikke meningen at arbeidsforhold skal avsluttes eller endres, eller at det må ansettes flere lærere enn skolen trenger.

Unntaksordning i ti år
Det tas sikte på å stramme inn unntaksordningen i løpet av en periode på 10 år, men behovet blir vurdert på nytt hvis andelen lærere som fyller kompetansekravene øker raskt nok. Departementet uttrykker også at det er viktig at ikke unntaksordningen er med på å undergrave målet med kompetansekravene, nemlig at flere lærere skal ha relevant kompetanse i fagene de underviser i. Det vil derfor bli fulgt med på hvordan bruken av unntaksordningen utvikler seg.

Tilbakevirkende kraft eller ikke
I den senere tids debatt om denne lovendringen er det reist spørsmål om den har tilbakevirkende kraft. Fra et juridisk ståsted kan jeg ikke helt se at kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget eller endringen av unntaksmuligheten, gir en type rettsvirkninger som rammes av grunnlovens bestemmelse om at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Men i praksis ser jeg at krav til kompetanse ved ansettelse og i undervisningsfaget endrer arbeidsmarkedet for de som har undervist i fag uten å ha formell kompetanse. Det er forståelig at dette vekker reaksjoner. Det vil nok oppleves problematisk for lærere som i mange år har undervist i fag de ikke har formell kompetanse i, at de kan miste denne oppgaven, men de kan ikke miste sin stilling, og det skal legges til rette for videreutdanning.

Det er fortsatt skoleeier sitt ansvar å vurdere hva slags utdanning som kan sies å være relevant. Et fag man har utdanning i, må ikke nødvendigvis samsvare nøyaktig med et undervisningsfag. Norsk Lektorlag ønsker velkommen alle skritt i retning av å formalisere krav til kompetanse for å undervise.

Denne teksten sto på trykk i Lektorbladet 5-2015.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.
Juridisk talt
Hatytringer i krenkelsens tid
– Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten?