image-0
Juridisk talt

Den store sommerferiekollapsen

I motsetning til hva «folk flest» tror, har ikke lektorer mer ferie i løpet av et år enn andre arbeidstakere.
AVElse Leona McClimans, advokat i Norsk Lektorlag
21. august, 2020

Denne artikkelen er oppdatert per 1. juni 2023.

Lektorer har hverken mer eller lengre ferie enn folk flest; de har fem uker ferie.

Forskjellen er at undervisningspersonalets ferie må tas i juli. Øvrige dager med fri er undervisningsfrie perioder som følge av at lærere i skoleåret har en høyere gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid enn 37,5 timer.

Før lærere går ned i den årlige kollektive sommerferiekollapsen som delvis består av undervisningsfri og lovfestet sommerferie, kommer alltid spørsmålene om ferie: Hva er det egentlig som gjelder? I hvilken grad kan arbeidsgiveren kreve at lektor jobber i ferien med klagebegrunnelser? Har nyutdannede lærere rett til feriepenger? Og hva med «senioruka»?

I etterkant av ferien får vi spørsmål om det er mulig å få utsatt ferien sin på grunn av sykdom.

Ferie i juli

For undervisningspersonale i KS og Oslo kommune skal de samlede arbeidsoppgavene utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere over 60 år). Arbeidsårets lengde er et forhandlingsspørsmål, men følger som utgangs-punkt elevenes skoleår, pluss avtalte planleggingsdager.

Lærere i KS-området (alle kommuner og fylker unntatt Oslo) må avvikle hele ferien (fem uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger. I Oslo avvikler lærere hele den lovbestemte ferien (fire uker og én dag) om sommeren.

For å finne første feriedag, teller du fem uker bakover fra siste virkedag i juli (lørdag regnes som virkedag). De undervisningsfrie periodene etter skoleslutt og før skolestart, høstferie, vinterferie, jul og påske regnes ikke som feriedager: Dette er dager med undervisningsfri, som kompenserer for at lærere i løpet av skoleåret har gjennomsnittlig 43 timers uker istedenfor 37,5 timers uker.

Arbeid i feriemodus

En del lærere og lektorer kan bli bedt om å besvare spørsmål om klager i løpet av sin sommerferie. Elever har rett til å klage både på karakterer de har fått – og ikke fått. Klagefristen på eksamens- eller standpunktkarakterer er ti dager. For praktiske fag og realkompetansevurderinger er det tre uker. Dette gjør at klagefrister kan strekke seg langt ut i sommerferien.

Faglæreren må begrunne karakteren om eleven krever dette, før saken oversendes til klageinstansen. Denne vurderer saken og sender den eventuelt tilbake til skolen for videre håndtering og endelig fastsetting av karakter av rektor.

De fleste skolene har etter hvert fått gode rutiner, men vi hører fortsatt om ubetalt arbeid i forbindelse med klagesaksbehandling i avspaseringsperioder. Arbeid som utføres i undervisningsfrie perioder eller i ferien, skal kompenseres med tilsvarende avspasering på egnet tidspunkt dersom ikke klagesaksbehandlingen allerede er regnet inn i årsverket.

Hva med sykdom i ferien?

Ferieloven er helt tydelig på at om du blir helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag du skulle hatt før ferien.

Blir du syk i løpet av ferien, skaff legeattest, ettersom du da fra første sykedag kan kreve at et tilsvarende antall dager senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes «uten ugrunnet opphold» når du kommer tilbake på jobb.

Det er bare feriedager som kan kreves erstattet. Blir du syk i den tiden som er definert som undervisningsfri, blir dette ikke erstattet. På den annen side opptjener undervisningspersonale rett til undervisningsfri selv om de er syke i en arbeidsperiode.

Det er bare arbeidstakers egen sykdom som gir rett til utsatt ferie. Barns og andre familiemedlemmers sykdom gir ikke rett til ny ferie. Hvis sykdom gjør at du ikke får tatt ferien, kan du kreve å få overført inntil tolv virkedager ferie til neste ferieår.

Overføring av ferie til året etter?

Syk eller ikke syk; inntil tolv feriedager kan overføres til året etter. Dersom du heller ikke neste år bruker alle feriedagene dine, og uansett hvor mange dager du måtte ha til gode, kan bare tolv dager overføres til året etter. Dette må du avtale med arbeidsgiver/rektor. Dersom du har flere feriedager til gode enn tolv, bortfaller disse.

Tidligere kunne man få utbetalt manglende brukte feriedager. Det kan man som hovedregel ikke lenger. Begrunnelsen for å gjøre regelverket om ferie såpass lite fleksibelt som det nå er, er at mange arbeidsgivere tidligere spekulerte i å betale arbeidstakere for å ikke ta ut feriedager.

Hovedhensynet bak ferieloven er å ivareta arbeidstakernes behov for årlig ferie.

Ekstraferien – senioruka – «seniluka»

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, får en ekstra uke ferie hvert år, altså fem virkedager. Ferielovens betegnelse er «ekstraferie» – ikke «senioruke», «seniluka» eller «den sjette ferieuka», som den også kalles. Kjært barn har mange navn.

Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når ekstraferien tas, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller stykkevis. Lektoren må varsle rektor minst 14 dager før ferien skal starte.

Det er ikke mulig å «samle opp» senioruka over flere år til en ekstra lang ferie, ettersom bare tolv virkedager ferie kan overføres årlig.

Særregel for feriepenger

Det er egne regler for feriepenger etter første yrkesår i skolen. Du kan nemlig få full lønn i ferietiden første yrkesår i stedet for feriepenger. Det kreves i så fall at tre forhold er oppfylt:

  1. Både faglig og pedagogisk utdanning skal være fullført, såfremt du ikke er ansatt på vilkår.
  2. Samlet opptjente feriepenger ville ha gitt lavere utbetaling.
  3. Du skal ha vært ansatt for minst ett år. Her regnes også vikariater som «avløser hverandre», som et sammenhengende arbeidsforhold.

Undervisningspersonale som har hatt hel/delvis studiepermisjon med eller uten lønn, og som kommer tilbake til samme arbeidsgiver har samme rettighet.

Foreldrepermisjon og ferie

Folketrygdens regelverk for foreldrepermisjon er ikke tilpasset lærernes arbeidstidsavtale og gir utallige mulighetene for kreative løsninger. Undervisningspersonale har ikke rett på å få stanset permisjonen midlertidig i de mange undervisningsfrie periodene. Man går dermed «glipp av» de undervisningsfrie periodene ved at disse ikke trekkes fra totalt antall permisjonsdager. Det er lov å bruke feriedager som en «pause» i foreldrepermisjonen, og starte permisjonen etter ferien.

Skal du utsette foreldrepermisjonen på grunn av ferie, kan du gjøre det kun med den lovbestemte ferien (og ikke den avtalefestede). Den lovfestede ferien er 25 virkedager, det vil si fire uker og én dag. Den femte uken ferie er avtalefestet.

Sommerferie med undervisningsfri gjelder bare for undervisningsstillinger

Det er best å være lærer om sommeren og bjørn om vinteren, sies det. Men arbeidstidsordningen i skolen gjelder kun dem som har en undervisningsstilling. Det betyr at ansatte i skoleledelsen, inkludert avdelingsledere, ikke omfattes med mindre de har en stillingskode som er en undervisningsstilling.

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #3 2020.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
ferie

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Makt og vold i skolen
Regjeringen vil lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen i skolen. Forslagene går ikke langt nok i å rydde i alle gråsonene knyttet til tvang, avverging og skadeforebygging.
Lektorbladet
Jussen er kommet for å bli
Jussen har festet grepet om skolen, noe som har ført til et jag etter dokumentasjon. Lærernes arbeidstidsavtale beskytter fint lite mot den økte tidsbruken som følger.
Juridisk talt
Gruppestørrelse har noe å si!
Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem. Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.