image-3
Lektorbladet

Utdanningens dannelsesoppdrag

Som lektor er det et privilegium å få følge – på deler av veien - elevens dannelsesreise.
AVRita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag
08. september, 2017
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Lektorbladet 4-2017

Grunnopplæringen i barneskolen, ungdomsskolen og videregående har klare mål: Barn og unge skal få grunnleggende kunnskaper i de sentrale skolefagene, de skal forberedes til videre utdannelse og arbeidsliv, og utvikles som individer og samfunnsborgere. Med andre ord skal de lære for livet.

Skolens utdanningsoppdrag er nedfelt i fagenes læreplaner og evalueres med karakter fra og med ungdomsskolen. Mandatet for dannelsesoppdraget er formulert i opplæringslovens formålsparagraf og den generelle læreplanen.  Som profesjonelle tolker vi dette mandatet på ulike måter, og skolens bidrag til sosialisering og verdiforankring er ett av flere bidrag. Enkeltmennesker – også jeg som lektor – endres gjennom hele livet, og å definere «dannelse» er vanskelig. Mine verdier er formet av hjem og familie, venner, arbeidserfaringer, kunnskaper ervervet gjennom studier og praksis, opplevelser i møte med kunst og kultur, medier og møter med andre mennesker. Slik er det også med elevene, og skolens dannelsesoppdrag er betinget av svært mange kjente og ukjente faktorer.

Uten kunnskap, ingen dannelse
Utkast til ny overordnet læreplan har vært gjennom grundige høringsprosesser, og vil foreligge om ikke så lenge. Arbeidet med fagenes læreplaner er i gang, og det skal være klare koblinger mellom fagenes kompetansemål og den generelle læreplanen. Det er positivt at man ønsker å etterstrebe et klart faglig fundament, og at formålsparagrafen forsøkes konkretisert. Uten kunnskaper blir det ingen dannelse. Demokratiopplæring, etisk refleksjon og forståelse av de store sammenhengene i tilværelsen kan ikke løsrives fra fagene, men betinges av og har sin rot i faglig innsikt. For å forstå og respektere ulike kulturer og trosoppfatninger trenger vi fakta. For å drøfte og avveie ulike politiske synspunkter og systemer må vi ha empiriske data, historisk kunnskap og evne til å vurdere argumenter og kunne stille kritiske spørsmål. For at livsmestring og folkehelse skal være mer enn floskler, må barn og unge lære om kroppen, kosthold og hva som gir god helse. For å gi perspektiver på «meningen med livet», må de møte og få redskaper til å tolke og glede seg over ulike estetiske uttrykk i former de kanskje ikke ville oppsøkt selv. Musikk, film, teater, bildekunst og multimediale uttrykk kan gi nye perspektiver i en verden med et utvidet tekstbegrep, og der «visual literacy» er viktigere enn noensinne.

Logos er ikke nok
Dannelse handler blant annet om å se sammenhenger og ta stilling. I fag som kunst og håndverk, naturfag, norsk og samfunnsfag må det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» knyttes til ulike begreper, arbeidsmåter og uttrykksformer. Gjennom for eksempel å arbeide med redesign, oppleve biologisk mangfold i praksis gjennom turer og ekskursjoner, lese naturlyrikk og lære om betydningen av den industrielle revolusjon, får eleven ulike innfallsvinkler til temaet. Ved å bruke hele kroppen, følelser og intellekt kan barn og unge lære å verdsette naturen og ta valg som gir dem mulighet til å bli gamle og leve gode liv. Refleksjonene hos den enkelte elev bør ha faglige referanserammer og logiske resonnementer som fundament, og målet må være at de gjennomskuer og stiller kritiske spørsmål til «alternative fakta». Faktakunnskaper og pugging – logos – er ikke nok, elevene må utvikle dyktighet («skills») og mange ulike kompetanser.

Yales talenter
Dagens medievirkelighet taler oftest til følelsene, og våre holdninger er følelsesstyrte. Logos og etos trumfes av patos. Ifølge psykologene er 95 % av alle våre beslutninger basert på følelser. Paradoksalt nok er samtidig moderne samfunn kunnskapsbaserte, og krav til spisskompetanse og tverrfaglighet øker i en innfløkt og internasjonalisert verden. Yale Universitet legger i en utdanningsrapport frem en liste over talenter de vil fremelske. Her er noen av dem: Evnen til å være nysgjerrig, samle informasjon fra en rekke kilder, forbinde og integrere ulike forståelsesrammer, mobilisere tankekraft uten å vente på instruksjon fra andre, arbeide sammen med andre og se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt. Yale stiller høye forventninger til seg selv, og det samme kan vel sies om forventningene lærere og lektorer har til seg selv.

Samspillet
Mens kompetansemål i fag skal vurderes med karakterer, må vi vokte oss vel for å vurdere verdier og holdninger på samme måte. Dannelsesoppdraget handler om å gi bidrag til å utvikle elevenes identitet og personlighet, og vi kan ikke sette karakterer på sosial og emosjonell kompetanse. Skolen kan likevel legge et viktig og godt grunnlag for god sameksistens i et multikulturelt samfunn, fordi skolen er det eneste stedet der alle møtes. Å møte andre med en annen tro, holdninger eller skikker, arbeide sammen med dem og bryne egne tanker og oppfatninger mot andres er verdifullt. Sosial kompetanse og evne til empati og samarbeid er ikke medfødt, men utvikles i samspill med andre.

Dannelse utvikles gjennom hele livet. Lærerens dannelse og evne til å skape gode relasjoner til elevene er lite verdt uten fagkunnskap og didaktisk og pedagogisk kompetanse. I målstyringens tidsalder må vi få og vise tillit og unngå å ende opp med et instrumentalistisk menneskesyn. Elevens verdi handler selvfølgelig ikke bare om faglig nivå. Vår refleksjon som faglærere befinner seg ofte i grenselandet mellom fagets innhold, metodikk og iveren etter å motivere, begeistre og nå alle de ulike individene vi har i fagene. Hvordan kan jeg inspirere Pål og Pia som kjeder seg? Hvordan kan vi utfordre fremmedfiendtlige holdninger hos Truls og Trine? Hva er de beste måtene å få til god refleksjon og varig lærdom hos Hiram og Hilda? Hvordan kan vi gjøre en forskjell slik at Ali og Anne ser verdien av kunnskap? Hvordan få dem til å forstå at læring er hardt arbeid, innsats og utholdenhet? Hvordan kan jeg få med tause Birgitte og skravlete Simen på felles, meningsfull refleksjon? Hvordan kan jeg forene læreplanens spesifikke læringskrav med den verdimessige overbygningen uten at Åse og Åge fader ut? Hvordan kan skolen bidra til at forsømte Maria og russkadede Martin får tillit til voksne og tro på seg selv?

De nye læreplanene i fag må ha dannelsesperspektivet innbakt, og bør konkretiseres. Dannelsen har mange perspektiver, og førsteamanuensis Per Bjørn Foros ved NTNU har foreslått temaer som kan nedfelles og konkretiseres i fagenes læreplaner: økologisk, økonomisk, teknologisk, politisk, kulturell og praktisk dannelse. Det kan både dreie seg om kunnskaps- og ferdighetsmål, handlings- og opplevelsesmål og synliggjøring av valg, konflikter og verdispørsmål som tas opp. Det vil kreve kompetente og bevisste faglærere å følge opp slike ambisjoner i praksis.

Rollemodellen
Dannelse handler også om orden og adferd. Som kontaktlærer har jeg brukt en del tid på å skape gode læringsmiljøer ved å være tydelig på at alle må vise respekt for medelevene og lærerne og oppmuntre til høflighet og innsatsvilje. Ros og blide kommentarer fungerer alltid best, og den kroniske forsentkommeren og rotekoppen bør helst få mest oppmerksomhet når han for en gangs skyld klarer å komme tidsnok og levere oppgaven innen fristen. Samtidig må uønsket adferd få konsekvenser. Min adferd og mine holdninger betyr mye, som rollemodell må jeg komme tidsnok, ha struktur på timene og være tydelig og rettferdig. Å stille krav og snakke om plikter er en del av det jeg mener er allmenndannelse. En elev som har mye fravær, må følges opp så raskt som mulig, for å finne ut hva som skal til for at hun skal klare å gjennomføre skolegangen på best mulig måte. Å ha klare regler er en forutsetning, og de nye fraværsreglene kan forhåpentligvis føre til mer tilstedeværelse og bedre holdninger. I tillegg er det viktig å ha god dialog med foreldre, kollegaer, rådgiver, PPT og en felles forståelse av rammene for opplæringen.

Motsatt av Trump
Dannelse dreier seg i tillegg om hvordan vi deltar i samfunnsdebatten og uttrykker holdningene våre. Tendensene til polarisering og ekstremisme kan møtes med både fornuft og følelser. En lettvint løsning er å ikke forholde seg til fakta og kompliserte sammenhenger. Donald Trump kommuniserer gjennom Twitter enkle følelsesbaserte oss-mot-dem-holdninger, og velger oftest konfrontasjonen. Han gjør det motsatte av det som bør være idealet; evnen til å utvise dømmekraft og kunne nyansere. Fagene og undervisningen må gi elevene fakta og kunnskaper til å forstå samfunnet, ta del i debatten og stimulere dem til å være åpne og søke ny innsikt gjennom hele livet. Mangel på dannelse er det samme som åndsfattigdom.

Vi som får være med på barn og unges dannelsesreiser har fått en unik mulighet til å slå følge med dem på deler av veien. Det er både et privilegium og en krevende og viktig oppgave. Vi drømmer vel alle om at vår innsats skal bety noe for hver og en av dem vi møter, slik at de kan utvikle seg og få gode liv i fellesskap med andre.  Vi har ønske om at de skal føle at skolen og livet har mening, og at de som enkeltindivider har verdi. Så enkelt, så viktig og temmelig vanskelig.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
fagfornyelsen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.