image-8
Lektorbladet

Tidstyvutvalg – enda en tidstyv?

I 2009 kom den første rapporten om god tidsbruk i skolen, fem år senere kom enda en tidstyvrapport. Nå vil kunnskapsministeren at en ny arbeidsgruppe skal identifisere og vurdere tidstyver i skolen.
AVRedaksjonen
27. oktober, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Før vi setter i gang en ny runde på dette, må skoleeiere og myndigheter rapportere på planer og resultater etter rapportene i 2009 og 2014, uttaler leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen. Hun understreker at dette arbeidet er så viktig at Lektorlaget selvsagt vil bidra i arbeidsgruppen, men er opptatt av å plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos myndigheter og skoleeier.

Skulle gå gjennom krav
Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i desember 2014 fikk 15 konkrete anbefalinger for å redusere rapportering og dokumentasjonskrav i skolen, skulle både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet kritisk gå gjennom nasjonale krav. Røe Isaksen påpekte samtidig at det var like viktig at kommunene vurderer sine egne lokale krav og arbeider for forenklinger. Dette skjedde fem år etter at hans forgjenger Kristin Halvorsen i desember 2009 fikk ti sentrale anbefalinger for bedre tidsbruk i skolen. Norsk Lektorlag frykter at en ny arbeidsgruppe fort kan bli et tidsspille.

Konkretisere tidsbruk
Norsk Lektorlag har foreslått at fem prinsipper gjennomsyrer alt foren- klingsarbeid for å fjerne tidstyver, og at de samme prinsippene må brukes hver gang myndigheter eller skoleeiere foreslår nye dokumentasjonskrav eller arbeidsoppgaver.

– Alle endringer må konkretiseres i tidsbruk, og ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser endringen får for lærerens samlede tidsbruk i skolehverdagen, påpeker Helgesen.

Det bør være et krav at man alltid beregner tidsbruk for den enkelte lærer. Når «bare ett nytt skjema» skal fylles ut per elev, må hver enkelt lærer fort fylle ut 50 til 150 skjemaer. Denne tiden tas fra tiden som er avsatt til elevoppfølging og faglig og pedagogisk arbeid.

Nye oppgaver
Helgesen peker samtidig på at myndighetene må ta på alvor hvordan nye elevrettigheter og nye oppgaver påvirker arbeidstidsressursene som er stilt til disposisjon. Dette kan både handle om oppfølgingen av den nye mobbeparagrafen i opplæringsloven, eller om mer tverrfaglig samarbeid i Fagfornyelsen.

– Hvis ikke skoleeiere og myndigheter beregner tiden nye oppgaver tar, må lærerne ta det fra tiden som er satt av til for- og etterarbeid, eller rett og slett gjennomføre det i undervisningstiden. Det er ikke elevene tjent med. Tidstyver i skolen stjeler tiden fra elevenes undervisning og oppfølging, sier hun.

– Før vi setter i gang en ny runde med et nytt utvalg som skal se på tidstyver i skolen, må skoleeiere og myndigheter rapportere på planer og resultater etter rapportene i 2009 og 2014, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

Tidsbrukutvalget 2009
Kirsti Kolle Grøndahl ledet Tidsbrukutvalget i 2009 leverte sine anbefalinger om bedre tidsbruk i grunnskolen. Tidsbrukutvalgets ti sentrale anbefalinger var:

  1. God skole- og klasseledelse er den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen.
  2. Tid til kjerneoppgavene: Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid brukes effektivt til skolens kjerneoppgaver, og sammen med lærerkollegiet utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur.
  3. Reformtretthet: Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Tidsmessig konsekvens for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.
  4. Tydeligere regelverk: Lover og forskrifter må bli tydeligere og lettere tilgjengelig. Veiledninger til læreplanene må angi kompetansemål på alle trinn og i alle fag.
  5. Mindre dokumentasjon: Nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon må bli tydeligere. Skoleeier bør være forsiktig med lokale tilleggskrav til kartlegging og dokumentasjon.
  6. Andre yrkesgrupper har relevant kompetanse og må brukes mer av i skolen.
  7. Ansvarlig skoleeiere må ha nok skolefaglig kompetanse på kommunenivå, delegering til skolelederne må gis med ressurser og veiledning.
  8. Tidlig innsats for elever med spesielle behov er skoleeiers ansvar.
  9. Hjem og skole: Lag gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.
  10. Lærerutdanning og kompetanseutvikling: Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.

Se hele rapporten på bit.ly/tidsbrukutvalg

Grindheim-rapporten 2014
Grindheim-rapporten påpekte at lover og forskrifter egentlig har få konkrete krav til rapportering og dokumentasjon, men at summen av Utdanningsdirektoratets rådgivning og ulike nasjonale tilsyn skaper en snøballeffekt for en stor total dokumentasjons- og rapporteringsmengde. Utvalget foreslo 15 konkrete forenklinger, bl.a.:

  • Skoleeier må stille krav til systemene for læringsplattformer og karakterer/fraværsføring slik at lærerne ikke må dokumentere samme opplysninger flere ganger.
  • Stat og kommune/fylkeskommune må diskutere grenseoppgangene mellom forsvarlig system, veiledning og tilsyn.
  • Kravene til skriftlig underveisvurdering og bruken av kartleggingsprøver og skoleutviklingsprosesser må reduseres.

Se hele Grindheim-rapporten her (pdf)

Norsk Lektorlag har foreslått fem prinsipper for forenklingsarbeidet:

  1. Ved alle rapporteringskrav eller nye oppgaver skal det alltid vurderes konkret hvilken samlet tidsbruk dette medfører for læreren, og hvilke andre oppgaver som skal reduseres.
  2. Muntlige tilbakemeldinger skal være hovedregelen. Skriftlige rapporteringer må begrunnes i lov eller forskrift.
  3. Skriftlig rapportering som ikke behøver å utføres av en lærer, skal som hovedregel utføres av administrativt personale.
  4. Lærer skal bare oppgi samme informasjon én gang ett sted, skoleeier må sørge for systemer som kommuniserer, fremfor å pålegge lærere dobbelt- og trippelarbeid.
  5. Læreren skal ikke utføre oppgaver som skal utføres andre profesjoner eller yrkesgrupper, som helsesøster, sosiallærer, minoritetsrådgiver osv.

se mer innhold fra kategorien

ArbeidLektorbladet
arbeidstidtidstyver

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.