Lektorbloggen

Tidsbruk og tidstyveri

Det trengs en nyorientering innen ledelseskulturen på alle nivåer i skolen når det gjelder synet på tidsbruk: Tidsmessige konsekvenser av ulike oppgaver må utredes.
AVRedaksjonen
24. mars, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Det sies stadig at Norges viktigste nasjonalformue ikke er oljefondet men befolkningens samlede kunnskaper, skaperevne og arbeidsevne. I en slik sammenheng blir skolen et viktig ledd i verdiskapningskjeden, og barn og unge omtales som framtidas økonomiske ressurser. Hvis man forfølger denne økonomiske logikken, blir ressurssløsing i form av tidssløsing et viktig tema. De uker, måneder og år elevene tilbringer i skolen, skal ikke kastes bort. Skolen blir ikke et sted å være men et sted å lære, og et sted der man viser respekt for andre menneskers tid. I februar 2008 oppfordret Jens Stoltenberg til kamp mot alle tidstyvene i skolen og til å bruke skoletimene til god læring.  Det såkalte Tidstyvutvalget, eller Tidsbrukutvalget som var det offisielle navnet, ble oppnevnt. Utvalgets avla rapport 15.12.2009. 

Tidsbruk – også et problem i videregående skole
Norsk Lektorlag ga innspill til det videre arbeidet mot tidssløseri under et høringsmøte i departementet i februar. Uvettig tidsbruk virker negativt, både på elevenes læringsutbytte, for undervisningspersonalets mulighet til å gjøre godt faglig arbeid og for skolens omdømme som arbeidsplass. Både lærere og lektorer sier at de trenger mer tid til skolens kjerneoppgaver. Arbeidstidsavtalens system med todeling av årsverket i arbeidsplanfestet tid styrt av skolens ledelse, og egendisponert tid, styrt av faglærer selv, gir en fleksibilitet og selvstendighet som de fleste lærere verdsetter høyt. Den ”grønne sonen ” som man selv disponerer, gjør det mulig å håndtere arbeidstoppene i forbindelse med karakteroppgjør og vurdering av store mengder skriftlige arbeider. Ulempen med denne ”grønne sonen” er at den gjør det enkelt for arbeidsgiver å skyve stadig flere oppgaver inn i årsverket fordi ”tidsmessige konsekvenser” ganske enkelt skyves videre ut i den grønne sonen. Dette har gitt grobunn for en ledelseskultur med mer fokus på å planfeste tid enn på å bruke denne tiden fornuftig. Resultatet blir tidspress og utilstrekkelig tid til kjerneoppgavene, et problem som er like påtrengendei videregående skole som i grunnskolen. Dette bekreftes blant annet av Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2009 som viser stort sammenfall med Tidsbrukutvalgets funn. Hele 63,6 prosent av lektorene melder om forverring av arbeidstidsordningene, og 56,2 prosent sier seg helt enig i at kravene til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeid. Dette stemmer også med funn i rapport 42-2009 fra NIFU STEP «Kunnskapsløftet- tung bør å bære?» som skriver at både i videregående skole og i grunnskolen er lærerne bekymret for kravene til dokumentasjon og rapportering. Norsk Lektorlag beklager derfor at Tidsbrukutvalgets mandat ikke også omfattet videregående opplæring. Det trengs en bedre ledelseskultur når det gjelder tidsbruk i hele skolesystemet.  

Skoleeierne uten oversikt over tidsmessige konsekvenser i egne skoler?
Norsk Lektorlag mener at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har helt rett når hun sier at god ledelse er viktigste forutsetning for god tidsbruk. Hun høster lovord når hun selv lover at hun heretter skal sørge for å ”tidsfeste” nye forslag og tiltak som kommer fra departementet, eller ”utrede tidsmessige konsekvenser” som Tidbrukutvalget oppfordrer til.

Departementet og direktoratet kan bidra til en bedre ledelseskultur ved å gjennomgå dagens regelverk, men det er først og fremst skoleeier, i egenskap av arbeidsgiver, som må endre holdninger i forhold til tidsbruk.  I prinsippet bør alle skolens oppgaver og tiltak per dags dato vurderes ut fra a) en analyse av tidsressurser som står til disposisjon b) et kvalifisert overslag over tidsbruk for alle oppgaver som ønskes utført c) en kvalifisert vurdering av kost/nytte i forhold til mål d) en avveining og prioritering av oppgaver og tiltak. Tidsmessige konsekvenser av nye oppgaver kan først defineres dersom man allerede har en formening om tidsmessige konsekvenser av ”gamle” oppgaver og dermed har en viss oversikt over status.

Analyse av tidsressursene som ligger i arbeidstidsavtalen
Norsk Lektorlag mener det trengs nærmere analyser av skolens arbeidstidsordninger slik at man får oversikt over hvor mye – eller lite – tid som faktisk står til disposisjon innenfor det totale årsverket. Vi har foretatt noen analyser som viser forholdet mellom tid og arbeidsbyrde norsklærene. Når den meget knappe, disponible tiden relateres til innholdet i fagplanene, til elevenes rettigheter til individuelt tilpasset opplæring og individuelle vurderingssamtaler, til krav om dokumentasjon, til krav om yrkesretting innen ulike programområder, til kontakt med fagmiljøer og næringsliv osv., blir det mulig å avveie tidsbruk og ambisjoner. Mye tyder på et systematisk misforhold mellom elevenes rettigheter til individuell oppfølging og den arbeidstidsressursen som foreligger. Det er derfor urovekkende at en annen rapport om tid i skolen, fra Utredningsgruppen for årstimetall og eksamen, levert til Utdanningsdirektoratet 04.02.10, fremmer forslag i retning av å tillate skolene å drive timekutt i fagene.  Det antydes et timekutt på 10 prosent, men utredningsgruppen analyserer ikke de tidsmessige konsekvensene dette får, verken for elever eller faglærere som skal forholde seg til det samme innholdet i fagplanene – men med færre undervisningstimer for elevene og færre arbeidstimer for faglærene.  Utdanningsdirektoratet har hittil stått fast på at timetallet i læreplanene skal gjelde, men skoleeierne ønsker en mindre komplisert tidsplanlegging og økte muligheter for rasjonalisering og lønnsinnsparing. Norsk Lektorlag vil fraråde at Utdanningsdirektoratet tillater timekutt, fordi dette forverrer tidspresset på den enkelte faglærer og svekker den faglige oppfølgingen av elevene. Arbeidssituasjonen for både lærere og elever vil med andre ord forverres.

Skolens troverdighet som institusjon
Skolens troverdighet som institusjon er avhengig av et samsvar mellom elevenes rettigheter, de oppgaver som følger av læreplanene, og den arbeidstidsressursen som faktisk stilles til disposisjon. Ressursene til undervisningsoppgaver i videregående skole ble i sin tid dimensjonert for et kollektivt undervisningstilbud med få krav til dokumentasjon. Denne tradisjonelle dimensjonering av arbeidstid kan ikke imøtekomme elever og foreldre som forventer en individuell tilpasning som nærmer seg det som tidligere het privatundervisning, bare under skolens tak. Balanseringen av elevenes rettigheter mot fellesskapets ressurser er i siste instans et politisk spørsmål. Både nasjonale og lokale krav til dokumentasjon må dimensjoneres i forhold tidsbruk. Norsk Lektorlag mener at behovet for dokumentasjon av prosesser underveis kan reduseres dersom resultatene til slutt, altså elevenes læringsresultater, prøves og dokumenteres gjennom eksamener med bruk av eksterne sensorer. På barnetrinnet bør kartleggingsprøver og tidlig innsats fortsatt være et satsningsområde, men arbeidet med underveisvurdering på alle trinn bør forenkles mest mulig og styres av pedagogiske behov.

Norsk Lektorlag mener at den strategien som ble valgt ved innføringen av Kunnskapsløftet, med nasjonale læreplaner med relativt åpne mål som skal brytes ned i utallige lokale læreplaner, er lite rasjonell og lite egnet til å sikre god kvalitet over hele landet. Arbeidet med veiledninger og vurderingskriterier til de nasjonale læreplanene i samtlige fag bør derfor intensiveres slik at vi raskt som mulig kan bøte på dette.  
 

(Publisert i Lektorbladet nr 2-2010)

Relaterte lenker:

NIFU STEP 42/2009: Kunnskapsløftet – tung bør bære?

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?