Stortingssalen 1. oktober 2022. Bilde.
Lønn

SV, Rødt, Venstre og MDG stemte mot tvungen lønnsnemnd

Stortinget har behandlet saken om tvungen lønnsnemnd i Lektor- og lærerstreiken. Den ble vedtatt mot stemmene til SV, Rødt, MDG og Venstre.
AVRedaksjonen
02. desember, 2022

Bildet er fra stortingssalen under Stortingets konstituerende møte 1. oktober 2022. Foto: Morten Brakestad, Stortinget

– Norsk Lektorlag mener regjeringens begrunnelse for tvungen lønnsnemnd var lite knyttet til det arbeidet våre medlemmer faktisk skal gjøre i jobben, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

– Vi har fulgt behandlingen i Stortinget og legger merke til at flere er enige med oss i dette, legger hun til.

Votering

Arbeidsdepartementet stoppet lektor- og lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd 27. september. Saken må behandles av Stortinget før Rikslønnsnemnda kan avgjøre tvistene.

Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget i saken «Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022» ble lagt fram 22. november.

29. november ble saken debattert i Stortinget, og saken ble votert over 1. desember. Andre votering ble gjennomført 6. desember.

Siden stortingsflertallet stemte for, kan Rikslønnsnemnda starte sin behandling av tvistene. Det er ventet at nemnda setter dato for behandling til en gang i februar 2023.

Motstand fra flere partier

Alle komiteens medlemmer, med unntak av representantene fra SV og Rødt, har rådet Stortinget til å vedta lovforslaget om tvungen lønnsnemnd.

Under Stortingets votering 1. desember stemte SV, Rødt, MDG og Venstre imot lovforslaget.

Det er god grunn til være kritisk til bruk av tvungen lønnsnemnd, understreket SV-representant Kristi Bergstø fra talerstolen da saken ble debattert tidligere i uken.

– Vi kan ikke se at fare for liv og helse eller dype samfunnsmessige forhold lå til grunn for å gå til noe så drastisk som å avbryte streiken gjennom tvungen lønnsnemnd, sa hun.

Rødts Mimir Kristjansson pekte på at det skal alvorlige hensyn til for å avbryte en lovlig streik. Rødt mener dette kravet ikke var oppfylt i regjeringens begrunnelse.

– Så vidt meg bekjent, er ikke lærere eneansvarlige for barn og unges psykiske helse, sa han.

Tvungen lønnsnemnd krever en grundig redegjøring fra regjeringen, og det synes jeg ikke vi har fått, understreket Venstres Sveinung Rotevatn.

– Det er det offentliges ansvar å sørge for at man har et robust helsetilbud. Det er vanskelig å se at dette økte trykket som blir beskrevet var så uhåndterlig eller alvorlig at man ikke skulle greie å håndtere det fra det offentliges side, sa han fra talerstolen.

Regjeringen har kun forskjøvet problemet, la han til.

se mer innhold fra kategorien

Lønn
ksstreik

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Lønnsnemnd trolig i februar
29. november skal Stortinget behandle saken om at arbeidstvistene mellom lærer- og lektororganisasjonene og KS skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Trolig vil Rikslønnsnemnda sette tid for behandling av ...
Lønn
Rikslønnsnemnda har ikke satt dato for KS-oppgjøret
Det er mange som lurer på når resultatet av lønnsnemnda i KS-området er klart. Svaret er at Rikslønnsnemnda ikke har satt en dato for behandling ennå, så inntil videre gjelder fortsatt den «gamle» min...
Lønn
Kritiserer begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd
Norsk Lektorlag mener regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd på lærerstreiken er strid med den grunnlovfestede organisasjonsretten. Lektorlaget reagerer på at elevenes psykiske helse er vektlagt i så...