Stortingssalen 1. oktober 2022. Bilde.
Lønn

SV, Rødt, Venstre og MDG stemte mot tvungen lønnsnemnd

Stortinget har behandlet saken om tvungen lønnsnemnd i Lektor- og lærerstreiken. Den ble vedtatt mot stemmene til SV, Rødt, MDG og Venstre.
AVRedaksjonen
02. desember, 2022

Bildet er fra stortingssalen under Stortingets konstituerende møte 1. oktober 2022. Foto: Morten Brakestad, Stortinget

– Norsk Lektorlag mener regjeringens begrunnelse for tvungen lønnsnemnd var lite knyttet til det arbeidet våre medlemmer faktisk skal gjøre i jobben, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

– Vi har fulgt behandlingen i Stortinget og legger merke til at flere er enige med oss i dette, legger hun til.

Votering

Arbeidsdepartementet stoppet lektor- og lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd 27. september. Saken må behandles av Stortinget før Rikslønnsnemnda kan avgjøre tvistene.

Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget i saken «Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022» ble lagt fram 22. november.

29. november ble saken debattert i Stortinget, og saken ble votert over 1. desember. Andre votering ble gjennomført 6. desember.

Siden stortingsflertallet stemte for, kan Rikslønnsnemnda starte sin behandling av tvistene. Det er ventet at nemnda setter dato for behandling til en gang i februar 2023.

Motstand fra flere partier

Alle komiteens medlemmer, med unntak av representantene fra SV og Rødt, har rådet Stortinget til å vedta lovforslaget om tvungen lønnsnemnd.

Under Stortingets votering 1. desember stemte SV, Rødt, MDG og Venstre imot lovforslaget.

Det er god grunn til være kritisk til bruk av tvungen lønnsnemnd, understreket SV-representant Kristi Bergstø fra talerstolen da saken ble debattert tidligere i uken.

– Vi kan ikke se at fare for liv og helse eller dype samfunnsmessige forhold lå til grunn for å gå til noe så drastisk som å avbryte streiken gjennom tvungen lønnsnemnd, sa hun.

Rødts Mimir Kristjansson pekte på at det skal alvorlige hensyn til for å avbryte en lovlig streik. Rødt mener dette kravet ikke var oppfylt i regjeringens begrunnelse.

– Så vidt meg bekjent, er ikke lærere eneansvarlige for barn og unges psykiske helse, sa han.

Tvungen lønnsnemnd krever en grundig redegjøring fra regjeringen, og det synes jeg ikke vi har fått, understreket Venstres Sveinung Rotevatn.

– Det er det offentliges ansvar å sørge for at man har et robust helsetilbud. Det er vanskelig å se at dette økte trykket som blir beskrevet var så uhåndterlig eller alvorlig at man ikke skulle greie å håndtere det fra det offentliges side, sa han fra talerstolen.

Regjeringen har kun forskjøvet problemet, la han til.

se mer innhold fra kategorien

Lønn
kslønnsnemndstreik

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Rikslønnsnemnda: Dette skjer på mandag
Høstens lærerstreik ble stoppet med tvungen lønnsnemnd, og Rikslønnsnemnda behandler saken mandag 13. februar. – Norsk Lektorlag mener det er særlige grunner til at nemnda må flytte virkningstidspunkt...
Lønn
Høy lønnsvekst i fjor – lektorene venter på nemnda
Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,6 prosent fra 2021 til 2022. Det er den høyeste lønnsveksten målt siden 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå. Lektorene i KS venter på Rikslønnsnemndas behandling ...
Lønn
Nye satser i leirskoleavtalen
Akademikerne har reforhandlet den såkalte leirskoleavtalen med KS. Den sentrale generelle særavtalen (SGS) 1010 ble videreført med noe økte satser og egne satser for helge- og høytidsdager.