image-0
Lektorbladet

Den sterkestes rett i Oslo kommune

Lærere og lektorer i Oslo er organisert i flere fagforeninger, men det er kun én fagforening representert i medbestemmelsesmøter. Det er et demokratisk problem.
AVTonje Leborg
28. mai, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Som tillitsvalgt har man alle rettigheter når det gjelder medbestemmelse på skolen, både i drøftinger og forhandlinger – så lenge man har minst to medlemmer på arbeidsplassen. Dette gjelder i alle landets kommuner og fylkeskommuner, bortsett fra én: nemlig Oslo. Hvorfor er det sånn?

Osloavtalen

Den korte forklaringen er at Oslo kommune har en egen tariffavtale uavhengig av avtalen som gjelder for KS-området. Det betyr at alle regler om medbestemmelse reguleres av helt forskjellige instanser til helt forskjellige regelsett. Det er ett system i Oslo og ett i alle andre landets kommuner. Det samme gjelder lønn- og arbeidsvilkår for lærere og andre kommunalt ansatte.

I hovedavtalen som gjelder for Oslo kommune (kryptisk nok kalt Dokument 24), er det en bestemmelse som sier at man på arbeidsplasser med mer enn 20 medlemmer skal ha partssammensatte utvalg for medbestemmelse og medinnflytelse. Disse utvalgene gis ganske stort handlingsrom, og det er bra! Partssammensatt betyr at vanligvis at alle organisasjoner eller hovedsammenslutninger skal være representert.

20 prosent av alle ansatte

Dokument 24 sier også noe om hvordan dette utvalget skal settes sammen. En forening må ha minst 20 prosent av de ansatte som medlemmer for å kunne ha en representant i utvalget. Denne bestemmelsen mener Norsk Lektorlag er svært problematisk – for 20 prosent gjelder nemlig alle ansatte, ikke bare pedagogisk personale.

Lærere og lektorer er organisert i flere fagforeninger, men med kun én fagforening representert i medbestemmelsesmøter er et demokratisk problem! Det skal sies at en del skoler har invitert Norsk Lektorlags tillitsvalgte med inn i utvalgene allikevel, fordi rektor forstår at det er fornuftig at alle ansatte er representert, og at det er lurt med et mangfold av tillitsvalgte i utvalget.

Blokkeres også sentralt

Men problemer slutter ikke der. Heller ikke på sentralt hold er Norsk Lektorlag representert – og heller ikke Akademikerne. I medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten gjelder samme regel om 20 prosent representasjon av de ansatte. I Utdanningsetaten er alle lærere på alle skoletrinn ansatt, så Norsk Lektorlag er langt unna å møte 20-prosentsgrensa selv om vi vokser i rekordfart.

Denne blokkeringen sentralt er på mange måter enda mer problematisk, fordi det er på etatsnivå viktige beslutninger som gjelder alle ansatte i skolen, blir tatt. Vi blir avskåret fra å ha en formell rolle selv om våre hovedtillitsvalgte har fått møte- og talerett.

Ikke part i egen arbeidstid

Til slutt det aller vanskeligste, og det er den sentrale avtalen. Som medlem av Akademikerne er Norsk Lektorlag part i selve tariffavtalen, Dokument 25. Det vil si at vi er med og forhandler om generelle lønns- og arbeidsvilkår i tariffoppgjørene. Problemet er at alle særbestemmelser for undervisningspersonalet ligger i et tillegg til selve hovedtariffavtalen
og heter «Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet». Her finner vi blant annet arbeidstidsavtalen for lærere, men også en rekke andre bestemmelser som bare gjelder for undervisningspersonalet.

For å opprette en tilsvarende avtale må man organisere minst 17,5 prosent av de arbeidstakerne som bestemmelsen gjelder for. Det betyr at vi på sentralt hold ikke har noen som helst forhandlingsrett for våre drøyt 500 medlemmer i Oslo kommune i deres arbeidstidsavtale. Siden vi ikke er part i denne avtalen sentralt, betyr det at våre tillitsvalgte heller
ikke er part i avtalen lokalt. De tillitsvalgte kan dermed ikke forhandle om
den lokale arbeidstidsavtalen – uansett hvor mange medlemmer i Norsk Lektorlag det er på en enkelt skole.

Lukket dør siden 2002

Slik er systemet i Oslo kommune, og slik har det vært siden kommunen tok over arbeidsgiveransvaret fra staten i 2002. Det har ikke vært noe tegn til endring i kommunens holdning til tross for at Norsk Lektorlag nesten har femdoblet medlemstallet i Oslo siden den gang.

Det eneste lysglimtet var ved tariffoppgjøret i fjor. I meglingen i 2018 fikk vi en lovnad om at arbeidsgiver skulle invitere hovedsammenslutningene
til samtaler om vilkår for å inngå en særbestemmelse. Dette er en
bitte liten glipe i en dør som har vært lukket i over 15 år. Foreløpig er samtalene så vidt i gang. Utdanningsforbundet ser ut til å være fornøyd med at de er alene ved forhandlingsbordet når arbeidstiden i skolen forhandles, men Oslo kommune må vise vilje til også å gi mindre organisasjoner plass ved bordet.

Denne artikkelen er også publisret i Tariffspalten i Lektorbladet #3 2019.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
arbeidstidForhandlingsrett Oslo

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.