image-3
Lektorbladet

Snarere tvert imot

- «Skolske» øvelser i drøfting er først og fremst øvelser i å motsi seg selv, mobilisere motforestillinger mot egen og andres dømmekraft og formulere og strukturere resonnementene.
AVGro Elisabeth Paulsen
27. februar, 2015
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Tekst: Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag

Øvelser i skriving er øvelser i tenkning. Den tradisjonelle stiloppgaven med utgreiing og drøfting av et gitt politisk eller filosofisk spørsmål, og med krav om en velbegrunnet konklusjon til slutt, står likevel ikke særlig sterkt i dagens skole.  «Skolske» skriveøvelser omtales gjerne som avleggs og som sjangre som stenger for kreativitet og autentisitet.  Mer avgjørende er det kanskje at denne typen oppgaver av praktiske grunner ikke lenger egner seg som eksamensoppgave.  Med digitalisering av eksamen og alle hjelpemidler tillatt vil mange aktuelle drøftingstemaer eller emner kunne lastes ned «ferdigdrøftet» og klare for plagiering. Dagens eksamensoppgaver må konstrueres for å hindre slik fusk, og det gjøres helst ved å knytte dem til ulike kombinasjoner av gitte tekster. Bortvalget av tradisjonelle, rene utgreings- og drøftingoppgaver kan imidlertid ha implikasjoner som går langt ut over det norskfaglige og det eksamenstekniske.  «Skolske» øvelser i drøfting er først og fremst øvelser i å motsi seg selv, mobilisere motforestillinger mot egen og andres dømmekraft og formulere og strukturere resonnementene. Evne til å formulere kraftfull motsigelse etterspørres som aldri før, det viser dagens debatt om hvordan vi skal kunne stagge nettroll og mobbere.

Og jo mindre vant du er med å bli motsagt, desto dårligere vil du takle det om det likevel skulle skje. Denne setningen er hentet fra filosof Arne Johan Vetlesens bok Studier i ondskap. [i]   Vetlesen utforsker hva som driver fram onde handlinger, og tar utgangspunkt i tankegods og drivkrefter hos ugjerningsmannen den 22. juli 2011. Her trekker han inn ulike studier av historiske massakrer og folkemord. De skremmende terrorhandlingene i Paris 7. og 8. januar har gitt oss en ny og alvorlig påminnelse om hvor viktig det er å øves opp i å tåle uenighet, argumentere verbalt og ikke gripe til vold. Vetlesens analyser har også høy relevans som belysning av ondskap av mindre alvorlighetsgrad. Vi minnes også om at brutalitet ofte eskalerer etter å ha startet med «bare» verbal krenkelse av ofrene, altså med mobbing og hatefulle ytringer. 26. november i fjor inviterte statsminister Erna Solberg til et møte med ulike aktører for å diskutere mulige tiltak mot hatytringer. Også barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner deltok. Datoen markerte årsdagen for deportasjonen av 532 norske jøder til tyske utryddelsesleire i 1942. Den historiske markeringen understreket alvoret og minnet om hvordan hatytringer kan føre til likegyldighet overfor ofrene, og i siste instans til ufattelig brutalitet.

De fleste er enige i at hets og hatefulle ytringer best kan motvirkes ved at de motsies. Ny kommunikasjonsteknologi, sosiale medier, kommentarfelt og blogger på internett gjør dette til en formidabel oppgave. Den digitale verden byr på store muligheter til å delta i gode, saklige og interessante diskusjoner, men har også en mørkere side. Nettroll sitter gjemt bak sine dataskjermer og kan hemningsløst lire av seg dumheter, løgner og skjellsord uten å møte motbør. De kan dessuten søke likesinnede i de såkalte digitale ekko-kamrene og der hente bekreftelse og anerkjennelse. På møtet hos statsministeren ble skolen omtalt som den viktigste institusjonen for å forebygge og motvirke hatefulle ytringer, mens andre advarte mot å skyve ansvaret for et felles samfunnsproblem over på skolen. Mobbing er ikke lenger et «skoleproblem» knyttet til skolebygning, skoletid og skolevei slik som før. Digitale mobbing gir ingen fristeder, kan invadere offerets hele tilværelse og være så subtil at den skaper sterk usikkerhet og hjelpeløshet hos ofrene. Høsten 2014 avholdt Djupedal-utvalget utvalget et eget seminar om digital mobbing, og flere deltakere pekte på mobbing som opphav til alvorlige psykiske skader, og som et samfunnsproblem. Også Kong Haralds gikk i sin nyttårstale i rette med mobberne og minnet om at vi trenger ytringsfrihet, men også «snille ord».  Hvordan kan vi i et liberalt og fritt samfunn stoppe mobbing, hatefulle ytringer og tendenser til voldelig radikalisering?

Balansen mellom ytringsfrihet – og dermed tankefrihet, og retten til å kalle en spade for en spade på provoserende vis, på den ene siden, og hensynet til medmenneskers behov for snille og oppbyggelige ord på den andre siden, kan være vanskelig. Ibsens advarsel mot å ta livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, er evig aktuell, også når man begir seg ut i sosiale medier blant nettnarrer og nettroll. De sistnevnte næres uten tvil av anonymitet og ansvarsfrihet. Det er derfor vanskelig å forstå skoleledere som krever at elever skal være anonyme når de vurderer sine læreres undervisning. Anonymiteten fungerer dårlig pedagogisk fordi den fratar den aktuelle læreren mulighet for å diskutere konkret med, og eventuelt justere, undervisningen rettet mot den aktuelle eleven. Verre er det at skoleledere som vil knesette anonymitet som prinsipp ved lærerevaluering, dermed bekrefter overfor elevene at det er farlig å uttrykke sin ærlige mening overfor en lærer. Kanskje bekrefter man også egen usikkerhet stilt overfor kravene om å drive pedagogisk ledelse basert på åpen meningsutveksling?

Skolens dannelsesoppdrag innebærer opplæring i sivilcourage. Da trengs øvelse i å bli motsagt, i å motsi og i å håndtere dilemmaer og interessekonflikter. Den «skolske», tradisjonelle «stilen», holdt i en saklig og ryddig språktone, og som krever sammendrag, utgreiing og drøfting, er kanskje ikke så utdatert som noen vil ha det til.  Snarere tvert imot.

[i] Arne Johan Vetlesen: Studier i ondskap. Universitetsforlaget 2014, s.50

Denne lederen sto på trykk i Lektorbladet nr. 1/2015.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
Politisk leder har ordet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.