Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat. Bilde.
Lønnsoppgjøret

Seier for Akademikerne i Rikslønnsnemnda

– Vi har hatt en sterk tro på vår sak og er veldig glade for at Rikslønnsnemnda gir oss medhold, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
AVRedaksjonen
20. november, 2024

– Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede, og dermed sikre seg helt nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

Onsdag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens streik i staten. Nemnda falt ned på en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold.

– Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer, sier Nordli.

Forhandlinger skjer i virksomhetene

Akademikernes system innebærer at den økonomiske rammen forhandles sentralt, men at selve forhandlingene skjer ute i de enkelte virksomhetene.

– Det er ikke slik LO forsøker å tegne et bilde av: en sektor med galopperende ulikhet. Tvert imot, staten har en veldig sammenpresset lønnsstruktur. Ingen steder i arbeidslivet er lønnsforskjellene mellom dem med lav og høy utdanning så liten, sier Nordli. 

Konkurrerer med privat sektor

Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom nærmere ti år. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.

– Lønn er det viktigste personalpolitiske virkemiddelet. Det er de lokale partene som best kjenner sine behov, og som de beste forutsetningene for å finne gode løsninger. De sitter tett på de ansatte, og vet hvilken kompetanse virksomheten trenger for å levere de tjenestene befolkningen forventer, sier Tønnessen Nordli.

Lønnsgapet til privat sektor for høyt utdannede har resultert i at staten sliter med å rekruttere og beholde denne gruppen. De kan tjene opptil 40 prosent mer i privat sektor.

– Avtalen vår har blitt utviklet gjennom mange års arbeid, i samarbeid med staten. Nå ser vi frem til å videreutvikle avtalen for å møte behovene for høy kompetanse i offentlig sektor i årene fremover, sier Nordli.

se mer innhold fra kategorien

Lønnsoppgjøret
lønnsnemndlønnsoppgjøret 2024statstreik

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønnsoppgjøret
Akademikernes tariffoppgjør i Rikslønnsnemnda i dag
– Avtalen vår er det beste verktøyet for at staten skal kunne sikre seg høyt utdannede – som er avgjørende for å levere gode tjenester til befolkningen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademik...
Lønnsoppgjøret
Spørsmål og svar: Statsoppgjøret i Rikslønnsnemnda
7. november behandles Akademikernes konflikt med staten i Rikslønnsnemnda. Les hva saken handler om og hva som skjer i nemnda.
Lønnsoppgjøret
– Kampen for å beholde tariffavtalen vår fortsetter i Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda skal behandle Akademikernes og Unios tariffoppgjør i staten 7. november.