Hvem er du?
– Jeg er lektorstudent på 26 år som begynner på femteåret mitt nå i høst. Historie er masterfaget mitt, og i tillegg har jeg nordisk og kroppsøving. Jeg er født og oppvokst i Bergen, og har en sønn som er fire år. Jeg bruker ganske mye tid på studiene mine, og ellers er jeg aktiv i politikken, som har fulgt meg fra ungdomstiden og frem til voksenlivet. Jeg har også vært aktiv i DNT som turleder og hyttevert, og har brukt mer og mer tid på friluftsliv med alderen.
Hvorfor valgte du lektorutdanning?
– Jeg fant nok først ut at jeg ville bli lektor, før jeg fant ut hvilke fag jeg ville ta. Lysten til å undervise har ligget der helt siden niendeklasse. Da hadde jeg arbeidsuke, og jobbet på skole og fikk prøve å undervise. Siden da har jeg hatt lyst å bli lektor, selv om jeg gjennom ungdomstiden har snust på helt andre yrker også.
Hvorfor fordypet du deg i historie?
– Det er et favorittfag fra egen skolegang, og har også ligget der som en hobby som har fenget meg etter at jeg sluttet på skolen. Historie- og samfunnsfaginteressen har fått utløp gjennom mitt politiske engasjement.
Og ellers har du valgt å studere nordisk og kroppsøving. Hva er spennende med disse fagene?
– Jeg føler nok at jeg har hatt en annen inngang til nordiskstudiene enn mange andre. Min interesse lå i sakprosa, taler, debattinnlegg – sånt som jeg har jobbet mye med i politikken. Så har interessen for skjønnlitteratur vokst gjennom studiene. I kroppsøving har jeg tatt faglærerutdanning, og som friluftsjente har jeg valgt en av interessene mine. Jeg mener jo at man blir en bedre lærer, og vil trives mer i yrket, når man får jobbe med egne interesser.
Hva er det beste med lektorutdanningen?
– Ofte kritiserer vi utdanningen mer enn vi skryter av den, og det er nok det samme for yrket, men det er egentlig en utrolig fin utdannelse. I løpet av fem år har man en mastergrad innen ett fag, og en fordypning i et helt annet fag, i tillegg til pedagogikk og erfaring fra arbeidsliv i form av praksis – det er ganske bra. Enten man faktisk skal bli lektor, eller man finner ut underveis at man ikke vil det likevel, så har man fått en utdannelse som kan brukes på mange områder.
Hva er dårlig med lektorutdanningen?
– Det er nok ganske kjent kritikk, men det at man gjerne føler man gjennomfører en utdanning på fem år som burde vært lengre, og man går glipp av emner som andre masterstudenter får ta. Det er laget en del lektorvarianter av emner, der man kanskje ikke får den nødvendige fordypningen man burde hatt, og der arbeidsmengden ikke samsvarer med studiepoengene. Så er det kollisjonen mellom det som skjer i praksis og på universitetene. Når man må gå på forelesning klokka seks etter en lang dag i praksis, og deretter forberede seg til neste dags undervisning – det fungerer ikke. Så savner jeg mer progresjon i praksisen. Informasjonsflyt er også et problem, både til studenter og praksisskoler. Det har for eksempel store økonomiske konsekvenser for studenter at de ikke får vite hvor de skal i praksis før et par dager i forveien.
Hva ønsker du som leder av Lektorstudentene å jobbe med?
– Jeg ønsker å bidra til å bygge opp Lektorstudentene som organisasjon, og jobbe for at Lektorstudentene skal engasjere seg i utdannings- og forskningspolitikk, og det som knytter seg til lønn og arbeidsforhold. Sammen med nestleder Anne Marie Brunborg har jeg et ønske om at vi skal få i gang et politisk utvalg, gjerne med studenter som ikke er studentlagslederne, som kan lage et eget program for Lektorstudentene, og at Lektorstudentene skal kunne bli en offentlig stemme som taler lektorstudenters sak. Så håper jeg at studentlagene knytter kontakt med de lokale tillitsvalgte i Norsk Lektorlag for å lære mer om hvordan de jobber.
Dette er en kortere utgave av intervjuet med Sara Berge Økland som blir trykket i sin helhet i det kommende bladet Lektorstudentene.
- Les mer om Lektorstudentene! (lenke)