I disse dager er det mange som får tilbud om jobb for neste skoleår. Hvis du er en av dem, og du har fått jobb i KS-området (altså alle andre steder enn Oslo), må du for all del passe på at du forhandler opp lønna di i ansettelsesprosessen. Det er en seiglivet myte i lærerværelsene, og ikke minst på rektors kontor, at garantilønnstabellen er en fasit. Den er ikke det! Garantilønnstabellen angir et minste lønnsnivå man skal ligge på med en gitt kompetanse og ansiennitet. Det finnes flere måter å få sin egen lønn opp fra minstenivået på, og å sørge for en forhandling i ansettelsesprosessen er kanskje den viktigste.
Først det sørgelige faktum: Lektorer tjener minst av alle ansatte med høyere akademisk utdannelse i alle sektorer i Norge. Slik kan det ikke være. Norsk Lektorlag mener som kjent at vi må fjerne hele garantilønnstabellen og tenke helt nytt med hensyn til lønn for å få en bedring på dette. Men inntil vi har fått gjennomslag for vår lønnspolitikk, oppfordrer vi våre medlemmer og tillitsvalgte til å bruke de mulighetene som finnes, og i ansettelsesprosessen har du gode kort på hånda.
Spisskompetansen
Har du nettopp vært gjennom en jobbsøkerprosess og fått tilbud om jobb, så er du vurdert som den beste, og kanskje også den eneste kvalifiserte søkeren. Ta en telefon til arbeidsgiveren før du signerer kontrakt, og be om et møte for å diskutere lønns- og arbeidsvilkår! Forbered deg godt før du går i møtet, og noter ned alle argumenter for at du bør tjene mer enn minstelønna. Husk at du har blitt valgt ut blant flere søkere, og det er en grunn til at arbeidsgiveren ønsker akkurat deg i denne jobben. Du har en spisskompetanse i fagene dine.
Lektorer er attraktive på arbeidsmarkedet, og høy faglig kompetanse er noe man bør betale for i skolen. Dersom du er nyutdannet, kan du tilføre kollegiet en fersk faglig kompetanse. Du bør bruke tilgjengelig lønnsstatistikk, men det viktigste er kanskje kunnskap om økonomien og arbeidsmarkedet i kommunen, fylket eller skolen. Er det for eksempel mangel på lærere med din fagkompetanse? Har det vært medieoppslag om bedring i kommuneøkonomien? Har politikerne eller skoleeieren uttrykt ønsker om satsingsområder på skolen som berører ditt fagfelt?
Beskjedenheten
Mange synes det er ubehagelig å kreve høyere lønn før man i det hele tatt har startet i en jobb. Vår erfaring er at undervisningspersonalet er altfor beskjedne i sine krav og forventninger til lønn. I alle andre yrker er det vanlig å forhandle lønna i ansettelsesprosessen, også offentlig sektor. Mange vegrer seg for å selge inn seg selv, men det er absolutt verdt forsøket. Og hva er det verste som kan skje? Jo, at du blir stående på minstelønnssatsen, men hvis du gjør det, kan du i alle fall si til deg selv at du prøvde! Og om du bare får en liten slump med penger, så har du den med deg resten av ansettelsesforholdet, så det kan bli en del penger av det etter hvert.
Kjønnsforskjellen
Dersom du er kvinne, har du et ekstra argument for å forsøke å forhandle opp lønna di. Som kjent tjener kvinner gjennomsnittlig mindre enn menn i Norge. Dette gjelder også kommunal og fylkeskommunal sektor, deriblant undervisningssektoren. I stillingskategorien lektor og lektor med tilleggsutdanning, ligger menn litt over kvinner lønnsmessig, både når det gjelder grunnlønn, faste og variable tillegg og overtid. Selv om skolen er en av sektorene med minst forskjell i lønn mellom kjønnene, er det likevel påfallende at menn – i alle undervisningsstillingskodene – ligger noen hundre kroner over sine kvinnelige kolleger.
Lokalpotten
Det finnes imidlertid også andre måter å forhandle seg opp fra minstelønnstabellen på. Den mest kjente måten er de lokale pottforhandlingene. Med ujevne mellomrom blir man i de sentrale forhandlingene enige om å sette av en pott til lokale forhandlinger. Størrelsen på potten blir bestemt sentralt, og den er dessverre ofte forsvinnende liten. Med gode kriterier og fruktbare lokale prosesser mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver, er det imidlertid mulig å få til gode resultater i disse forhandlingene. Det er også slik at det tillegget man får, beholder man resten av ansettelsesforholdet, og det skal ikke bli spist opp av andre lønnsjusteringer. Det er imidlertid et poeng at tillitsvalgte sørger for at disse lønnstilleggene blir lagt til lønna og ikke til funksjoner (som kontaktlærer eller rådgiver), for da kan de lett forsvinne over tid.
Kompetansehevingen
I hovedtariffavtalen åpnes det også for å forhandle opp lønna si når man har gjennomført et kompetansehevingstiltak, en såkalt 4.2.4-forhandling. Har du tatt etter- og videreutdanning som ikke gir deg et automatisk hopp på garantilønnstabellen, kan tillitsvalgte be om en 4.2.4-forhandling. Arbeidsgiveren har forhandlingsplikt, og kan derfor ikke avslå denne forespørselen. Det som er viktig å vite, er at dersom man ikke blir enige, er det arbeidsgiverens siste tilbud som gjelder. Noen fylker og kommuner har forhandlet fram en fast sats for kompetansehevingstiltak. Hør med din hovedtillitsvalgte om det finnes en slik mulighet for deg. Bestemmelsen er ikke tidsbegrenset, og det betyr at du kanskje kan forhandle om et tillegg for et kompetansehevingstiltak som ble gjort for mange år siden.
Det finnes også en åpning for å forhandle dersom arbeidsgiveren står i en situasjon der det er problemer med å rekruttere og beholde, en såkalt 4.2.1-forhandling. Vet du at ditt fag er spesielt ettertraktet, eller går du med tanker om å slutte i jobben for å gå over i en annen bransje, kan det være en god ide å forsøke seg på en slik forhandling. Her er det også slik at arbeidsgiverens siste tilbud blir resultatet dersom man ikke blir enige.
Lærer- og lektorlønningene er dessverre altfor lave. Norsk Lektorlag mener at dette skyldes at lønns-forhandlingene foregår sentralt, og at man derfor ikke har kunnet gi det lønnsløftet denne svært viktige yrkesgruppen faktisk fortjener. Men så lenge vi fortsetter å forhandle størstedelen av lønna sentralt, må lærere og lektorer gjøre sitt for å heve lønna lokalt.
Jobber du i Oslo, er dessverre ikke disse mulighetene like klare. I Oslo kommune har de aller fleste ansatte et statisk og umoderne lønnssystem basert på lønnstrinn og lønnstabeller som det er vanskelig å komme utenom. Akademikerne jobber hardt for å modernisere dette lønnssystemet.