image-3
Lønn

Mer lønn til både nye og gamle

- Selvsagt bør nyansatte lektorer og lærere få høyere lønn, det bør jamen de erfarne også, men det må skje i et system som virker. Idag kan du stange i lønnstaket allerede fra midten av 30-årene og bare få smuler i sentrale lønnsoppgjør i over 30 år av yrkeskarrieren, sier Rita Helgesen.
AVRedaksjonen
06. mars, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal tok mandag til orde for at kommunene bør tilby høyere lønn ved tilsetting for å rekruttere flere lærere – selv om det kan bety at nyutdannede vil tjene like mye, eller mer, enn lærere som allerede er tilsatt. Forhandlingsdirektør Hege Mygland i KS mener det er mer vanlig i kommunene å bruke lønn som virkemiddel ved tilsetting, for å rekruttere og beholde ansatte, men ikke i skolen.

Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen mener Utdanningsforbundet ikke tør å gå langt nok i å kreve større lokalt mot i avlønningen av lærerstanden.

– Sentrale lønnsoppgjør gjør ikke stort mer enn å kompensere for prisvekst, og dermed har alle lærere blitt holdt kollektivt nede gjennom en altfor rigid lønnstabell der taket er 16 års ansiennitet. Det er helt utrolig at det knapt er mulig å få forhandlet høyere lønn til erfarne, dyktige lærere og lektorer som har stått i skolen i mange. Det holder ikke å plastre på tabellen ved å for eksempel innføre et ekstra trinn på 20 år. Vi må ha et helt nytt system. Med kollektive lokale forhandlinger kan arbeidsgiver lettere gi lønnstillegg både til nyansatte og de som har mer enn 16 års ansiennitet, og videreutdanning kan lønne seg økonomisk også for lektorer og lærere.

Helgesen synes det er interessant at Steffen Handal i Utdanningsforbundet nå oppfordrer kommunene til å bruke lønn ved tilsetting som et personalpolitisk virkemiddel for å få flere kvalifiserte lærere i skolen.

– Selvsagt bør kommunene tilby god lønn for å tiltrekke seg nyutdannede, men det er ikke nok for oss. Altfor mange i skolen sakker akterut i lønnsutviklingen sammenliknet med andre grupper. Kanskje Handal omsider har skjønt at det er i lokalt mulighetene for bedring av lønnsnivået ligger.

Norsk Lektorlag har i flere år pekt på at dagens lønnssystem der nesten alt fordeles sentralt ikke fungerer – særlig ikke for lektorgruppene.

– Sentrale forhandlinger fungerer dårlig, vi ønsker kollektive lokale lønnsforhandlinger. Stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse hadde i fjor en lønnsvekst på 2,9%, mens stillinger med kollektiv lokal lønnsdannelse oppnådde 3,3% lønnsvekst. Lektorer og lærere har i en årrekke sakket akterut i systemet med sentral lønnsdannelse, sier Helgesen

Nesten 20.000 av Akademikernes medlemmer forhandler all lønn lokalt hvert år, og det lønner seg. Samtlige grupper har hatt en prosentvis bedre lønnsøkning enn undervisningspersonalet. Dette gjelder blant annet rådgivere i kommunen, som faktisk er flere enn lektorene.

Hege Mygland i KS hevder at lærere ikke har kultur for å godta lønnsforskjeller.

– KS er rørende opptatt av å holde på tradisjonen. Dette er neppe omsorg for lærerstanden, men snarere en erkjennelse av at sentrale lønnsforhandlinger er med på å holde nede lønningene til alt undervisningspersonale. Norsk Lektorlag har har til nå blitt stoppet av bl.a. Utdanningsforbundet i arbeidet med lokale forsøk med nettopp kollektiv lokal lønnsdannelse, men håper dette nå kan endre seg, avslutter leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.


Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lokale lønnsforhandlinger

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Lønnsoppgjøret i staten: Stor avstand mellom partene
– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Lønn
Akademikerne bryter lønnsforhandlingene med Oslo kommune
– Kommunens tilbud var ikke godt nok, sier forhandlingsleder Erik Graff.
Lønn
Lønnsoppgjøret: Bryter forhandlingene i kommunal sektor
– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme til enighet, men nå trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.