Tirsdag 24. mai – tolv timer på overtid – var meklingsresultatet klart i KS. Riksmeklers forslag til løsning i KS-området (alle kommuner og fylker unntatt Oslo) ble akseptert av de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne. Norsk Lektorlag sa imidlertid nei til forslaget.
Den økonomiske rammen, som gjelder for lektorene i de sentrale forhandlingene, ble på 3,84 prosent (frontfaget fikk 3,7 prosent).
Ansiennitet for all tidligere praksis
Det var flere elementer i meklers forslag som Norsk Lektorlag mener var bra. Blant annet skal nyutdannede få ansiennitet for all tidligere praksis.
– Dette vil gjelde for ansettelser etter 1. mai 2022. En justering av lønnsgarantitabellen for de første ansiennitetstrinnene i tabellen gjør at en nyutdannet lektor nå vil få høyere begynnerlønn, sier Else Leona McClimans, forhandlingsansvarlig i KS for Lektorlaget.
Det skal også nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan dagens sentrale lønnssystem fungerer for å rekruttere og beholde kompetanse.
– Det er positivt fordi vi er opptatt av lokalt handlingsrom i lønnsfastsettelsen. Vi vil at kommunene skal bruke lønn for å tiltrekke seg arbeidskraft, og vi vil at kommunene skal ha et lokalt handlingsrom i lønnsfastsettelsen. Norsk Lektorlag håper dette utvalget synliggjør hva som bidrar til å beholde og rekruttere kompetanse ute i kommunene. Norsk Lektorlag mener lokale kollektive forhandlinger er den beste løsningen. sier McClimans.
Lønnsprofilen treffer ikke lektorene godt nok
Utfordringen med årets sentrale lønnsoppgjør slik Lektorlaget ser det, er hvordan KS velger å fordele potten: De gjør ingenting for å bøte på lønnsetterslepet til undervisningspersonalet. Dette er bakgrunnen for hvorfor Norsk Lektorlag valgte å si nei til meklerens forslag.
– Meklerens profil i oppgjøret treffer ikke våre medlemmer. Det er vanskelig å svelge etter to år med reallønnsnedgang, sier McClimans.
– Det er store rekrutteringsutfordringer i skolen, men det er også en utfordring å beholde de som allerede jobber i skolen. Lønn er et viktig virkemiddel både for å løse rekrutteringsutfordringene i kommunene, og for at kommunene skal beholde kvalifiserte og erfarne arbeidstakere, legger hun til.
Hva er det vi venter på nå?
Meklers forslag til løsning skal først opp i sentralstyret som rådfører seg med fylkeslederne. Hvis sentralstyret kommer til at Lektorlaget avviser forslaget endelig, er vi i konflikt.
«Ventetiden» er regulert i hovedavtalen (HA 4-4). Når hovedsammenslutningen (Akademikerne) har anbefalt resultatet i meklingen, forplikter arbeidstakerorganisasjonen (Norsk Lektorlag) seg til dette i 14 dager selv om den ikke anbefaler resultatet. Det betyr at medlemsforeningene i praksis må vente til denne «fristen» før man offentliggjør om man aksepterer meklingsresultatet eller avviser det og går i streik.
Første mulige streikedag vil i så fall tidligst være om 14 dager. Alle medlemmer som eventuelt skal ut i en streik, vil få beskjed om dette særskilt.
Et eventuelt streikeuttak blir offentliggjort tidligst fire dager før oppstart av en eventuell konflikt. Dersom Norsk Lektorlag går ut i streik, vil de som er tatt ut i streik få informasjon om det senest fire dager før streiken er i gang.