image-6
Lektorbladet

Konsolidering av lektorutdanningen

Alle fagene som inngår i utdanningen, skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Lektorutdanningen må med andre ord hovedsakelig være en universitetsutdanning.
AVGro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag
24. oktober, 2012
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Debatten etter PISA 2000 markerer et skolepolitisk vendepunkt og en gradvis overgang fra en ideologibasert til en kunnskapsbasert skolepolitikk. Kunnskapsløftet handler ikke bare om at elevene skal lære mer, men også om at beslutningstakere på alle nivåer i skolesystemet skal få forskningsbasert kunnskap om skolen. Sluttrapporten fra følgeforskningen til Kunnskapsløftet legges fram i høst. I følge Aftenposten har forskerne blant annet funnet ut at det trengs klarere må for elevenes faglige utvikling, det får få konsekvenser dersom en skole eller en rektor ikke lykkes med målene som er satt, og tiltak som settes inn for å løse problemer, slik som frafall i videregående skole, blir ofte overflatiske og for lite omfattende. Mange som kjenner norsk skole, vil nikke gjenkjennende. Det er betryggende at forskningsrapportene kommer med konklusjoner som stemmer med våre erfaringer. Den nye innstillingen til kunnskap og utdanningsforskning har også gitt et nytt syn på lærerrollen og fører til endringer i lærerutdanningene. Idealet er ikke lenger en ideologibasert lærerutdanning, men en utdanning basert på forskning, både i skolefag, didaktikk og pedagogikk.

Vendepunktet har gitt en tverrpolitisk enighet om at gode lærere er det viktigste elementet i en god skole. Alle vyer om at elevene bør lære uten undervisning er stilnet. Alle tanker om at skolen kun trenger voksne med generell pedagogisk kompetanse, er havnet på den pedagogiske skraphaugen. Rapporten Lærerkompetanse og elevers læring i førskole og skole fra Dansk Clearinghouse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har hatt stor politisk betydning. Rapporten peker på tre viktige sider ved den gode lærer: 1) Han utøver respekt, toleranse, empati og interesse for elevene. 2) Han etablerer regler for klassens arbeide, retter klassens oppmerksomhet mot sentrale deler av pensum, gir hurtige og korrigerende tilbakemeldinger og gjentar essensielle prinsipper. 3) Forutsetningen er at lærer har et høyt faglig nivå og solid faglig viten som gir læreren tiltro til egne evner, og gir effektivitet innenfor faget og mestring av forskjellige undervisningsmetoder, materialer og tilnærminger. I tillegg vil den gode lærer i større grad være kognitivt utfordrende, oppfordre elevene til metatenkning og ha en kognitiv tilnærming i en undervisning som stimulerer elevene til abstrakt tenkning. Danske Clearinghose beskriver altså en lærertype som både er akademisk skolert og varmhjertet. I den norske skoledebatten har man ofte snakket som om dette er en umulig kombinasjon. Det har i flere tiår vært en ideologisk premiss at de universitetsutdannede lektorene og adjunktene var kalde, utilnærmelige og manglet forståelse for hvordan det er å være ung, usikker og med små kunnskaper. Underteksten har vært en nedvurdering av universitetene som egnet sted for lærerutdanning. Nedsettende omtale av akademiske og fagorienterte lærere har inntil nylig vært så vanlig at mange lektorer ikke har våget å kalle seg lektor, verken overfor kolleger eller elever. På enkelte skoler må man fortsatt være skaplektor.

Det var derfor en viktig milepæl da Kunnskapsdepartementet i høst sendte ut på høring ny Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13. Der foreslås følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8-13 Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8-13 Profesjonsfag: 60 studiepoeng Særlig viktig er departementets forslag om at alle fagene som inngår i utdanningen, skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Både examen philosophicum, eller tilsvarende, skal inngå som en del av studiepoengene fordelt på fag I sammen med en profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoengs. Norsk Lektorlag har ennå ikke formulert sin høringsuttalelse, men vi vil nok peke på at tettpakkingen av Fag I og en mastergradsoppgave på kun 30 studiepoeng kan gi svekket kvalitet dersom innholdet i disse studiepoengene ikke blir meget krevende. Det samme gjelder selvfølgelig PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning) som departementet foreslår at skal bestå av følgende komponenter: 30 studiepoeng pedagogikk, 30 studiepoeng fagdidaktikk og minst 60 dager praksis som inngår som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk. Det bør bli mulig å stille strenge krav når kvaliteten på studentene i PPU for trinn 8-13 sikres. Dette gjøres når departementet foreslår at søker må ha en mastergrad som inneholder to relevante fag som gir kompetanse til å undervise på trinnet, at ett av fagene må være på masternivå, og at det kreves gjennomsnittskarakteren C eller bedre i disse fagene.

Helt siden innføringen av Kvalitetsreformen og det nye gradssystemet i 2003 har Norsk Lektorlag vært bekymret for en stadig mer utvannet lektorutdanning. Høstens høringsforslag viser politisk vilje til å hindre ytterligere utvanning, men det innebærer neppe noen kvalitetsheving sammenlignet med den lektorutdanningen som flertallet av dagens lektorer har fullført. Det tidligere to-årige hovedfaget som bygde på ett av mellomfagene i den gamle cand.mag.graden, ga plass til meget grundig fordypning. Dagens tre-årige bachelorgrad erstattet den gamle cand.mag. -graden som lenge besto av to mellomfag (tilsvarende 90 studiepoeng) og ett grunnfag (tilsvarende 60 studiepoeng) i tillegg til ex.phil og andre forberedende prøver. De universitetsutdannede adjunktene fra 1970,- 80 og -90-tallet har med andre ord en utdanning som ligger svært nær opp til dagens integrerte lektorutdanning. Endringen i gradssystemet kom dessverre i en periode da det ennå var umulig å få politisk gjennomslag for at folk med langvarige og krevende universitetsutdannelser trengtes for å opprettholde en god skole. Da det nye gradssystemet var på trappene for 10 år siden, ønsket Norsk Lektorlag at lektorutdanningen fortsatt skulle bestå av en ren mastergrad i undervisningsfag, og at PPU skulle komme på toppen. Vi foreslo også at PPU skulle gjennomføres som et lønnet år i undervisningspraksis, etter mønster av legenes turnus-år. Det ville gjort lektoryrket mer attraktivt om PPU-året ikke førte til studielån og tapt arbeidsfortjeneste. Departementets forslag til nye rammeplaner, både for lektorutdanningene, for 3-årig faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag og for yrkesfaglærerutdanningene finnes på Kunnskapsdepartementets nettside. Utdanning etter de nye rammeplanene skal etter planen iverksettes med virkning fra og med studiestart høsten 2013. Norsk Lektorlag håper at hensynet til faglig kvalitet vil veie tyngst i høringsprosessen. Det vil bety aksept for at en faglig spesialisering og arbeidsfordeling mellom de ulike lærerutdanningsinstitusjonene er nødvendig og ønskelig.

Kommentaren er publisert i Lektorbladet #5 2012.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
Politisk leder har ordet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.