image-10
Lektorbladet

Jeg lærer så lenge jeg er leder

Når Lektorbladet utgis, har det gått snart et halvt år siden jeg begynte som leder i Norsk Lektorlag. Det er på tide å se litt tilbake på hva jeg har arbeidet med og hva jeg har lært. Hvilke refleksjoner har jeg etter den første perioden? Hva blir viktig fremover?
AVRedaksjonen
04. juli, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Rita Helgesen i Lektorbladet 3-2016

Egenevaluering og loggskriving er kjent for de fleste lærere, i tillegg har vi selvfølgelig vurdering for læring, kollegaveiledning og skolevandring. Jeg er litt usikker på hvilken metode jeg skal benytte meg av etter fem måneder i ny jobb. Jeg tror jeg legger opp til en sjangerblanding, jeg er ikke så glad i alt for rigide skjemaer for refleksjon. Som ny leder tror jeg at jeg uansett må skrive om min gamle blødme om at «jeg lærer så lenge jeg har elever.» Nå dreier det seg om å «lære når jeg er leder.» Jeg har blitt kastet ut i mange nye oppgaver, det ligner litt på hvordan jeg opplevde den første tiden som lærer i videregående for over tretti år siden.

Jeg har vært så heldig å ha Gro Elisabeth Paulsen som mentor, og det har blitt en del mailer, telefoner og møter som har gjort at ikke «praksissjokket» har blitt umulig å takle. Skolepolitisk og tariffpolitisk program er rettesnoren for det politiske arbeidet i Norsk Lektorlag, og nesten umiddelbart satte jeg i gang med å påvirke politiske prosesser. Jeg har gitt skriftlige og muntlige innspill til partienes arbeid med nye programmer, og som samfunnsfaglærer er det godt å oppleve at demokratiet fungerer. Politikerne lytter interessert, stiller gode spørsmål og lar oss komme til orde på lik linje med andre organisasjoner.

Noe av det første jeg fikk bryne meg på, var debatten om kompetansekrav for å undervise. Norsk Lektorlag har, i motsetning til de andre lærerorganisasjonene, vært mest opptatt av å støtte kravene og argumentere for at norsk skole trenger lærere med formell og oppdatert kompetanse i fagene. Med sommerfugler i magen og respekt for Kirke-, Utdannings- og Forskningskomiteen minnet vi om at kompetansekravene handler om at elevene fortjener godt utdannede lærere. Vi fikk full støtte fra Elevorganisasjonen, og jeg ertet på meg Utdanningsforbundet da jeg påpekte at deres retorikk i mediene har hatt preg av sutring. Lektorgruppen etterspør muligheter til å få videreutdanning betalt av arbeidsgiver, men får i liten grad slike tilbud.

Det er bestemt at det skal innføres femårige grunnskolelærerutdanninger med mastergrad. Norsk Lektorlag er med på å påvirke innholdet gjennom høringssvar, og jeg har vært aktiv i debatten. Jeg har provosert pedagogikk-miljøene ved å peke på at nåværende undervisning ikke er god nok, og blitt møtt med påstander om at vi som er opptatt av fagkunnskap, ikke er i stand til å ta vare på elevene som mennesker. Et fremtidig profesjonsfag bør i større grad integrere pedagogisk teori i arbeidet med fag, didaktikk og praksis. Jeg har pekt på at kvaliteten bør heves, og at en masteroppgave på 30 studiepoeng ikke er god nok fordypning for undervisning i videregående skole.

Mye tid har gått med til forberedelser og gjennomføring av hovedtariffoppgjøret, og jeg har hatt mange gode og kunnskapsrike hjelpere som har oppdatert meg og drøftet strategi underveis. Her har jeg lært mye. Viktigst for Akademikerne var gjennomslaget for lokale forhandlinger i staten, og jeg er fornøyd med at vi gjennom gode forhandlere fikk til en pensjonsavtale for Oslo-Filharmonien. Oppgjørene i KS-området og Oslo kommune gikk raskere enn ventet, uten mekling og med en lønnsøkning på 2,4%.

Norsk Lektorlag arrangerer mange kurs og samlinger for medlemmer og tillitsvalgte, og jeg har vært så heldig å få være med på flere. Tillitsvalgtsamlingene om arbeidstid ga god innsikt i hvordan den nye SFS2213 blir praktisert ganske forskjellig i kommuner og fylkeskommuner rundt i landet, samtidig som flertallet av de tillitsvalgte meldte om at de har opplevd at drøftingene har fungert ganske godt. Flere fylkeslag har arrangert kurs for tillitsvalgte i forbindelse med årsmøtene, og jeg har notert meg stort engasjement, gode innspill og at våre tillitsvalgte markerer seg på skolene, i kommunene og i fylkene som gode påvirkningsagenter og godt informerte debattanter.

Møtene med tillitsvalgte og medlemmer har inspirert meg veldig. Det er så godt å møte meningsfeller, bli utfordret på konkrete saker jeg må jobbe med, få oppmuntrende kommentarer og oppfordringer om at «nå må Lektorlaget sørge for at det skjer noe med …» Vi vil så mye, men ser samtidig at TING TAR TID. Flere av sakene jeg har jobbet med i det siste, er gjengangere som vi har satt på dagsorden år etter år. For eksempel er oppfordringen til Kunnskapsdepartementet om å flytte eksamen før russetiden og debatt om hjelpemidler til eksamen saker jeg har  «arvet» og som ikke er løst. Én sak har vi endelig fått gjennomslag for: Til høsten skal Statistisk sentralbyrå kartlegge kompetansen i videregående skole.

Å få medieoppmerksomhet, spisse budskapet og argumentere for våre saker har vært nye erfaringer for meg. Jeg er vant til å stå foran elevene i klasserommet og få alle mulige spørsmål, men det er noe helt annet å være på Dagsrevyen, i debatt på TV2, i P4 eller å delta i en paneldebatt foran flere hundre mennesker, skrive kronikker i avisene, bli intervjuet av riksavisene og få motinnlegg i debattspaltene. Det er mye jeg har gjort for første gang, uten opplæring, og jeg føler meg nå moden for mer systematisk kursing før jeg legger meg til altfor mange uvaner. Jeg har fått noen råd fra sekretariatet, men gleder meg til å jobbe målrettet for å kommunisere Norsk Lektorlags budskap på en god måte og få enda bedre gjennomslag for vår politikk.

For å bli hørt må man være direkte og tørre å provosere, og ta direkte kontakt med viktige beslutningstakere og aktører innenfor utdanningsfeltet. Norsk Lektorlag – og jeg – kan bli bedre til å kommunisere gjennom sosiale medier. Vår nye politiske rådgiver og kommunikasjonssjef blir en viktig brikke i dette arbeidet.

Når jeg evaluerer elevene, bruker jeg å begynne med påpekning av hva som fungerte godt, gi dem konkrete tilbakemeldinger om hva som kan bli bedre, og peke på to-tre områder elevene skal jobbe spesielt med til neste gang. Hva har jeg gjort som er bra? Jeg har jobbet systematisk med å bygge nettverk internt og eksternt, og har vært opptatt av å lære av mennesker jeg har møtt i ulike sammenhenger.

Jeg er fornøyd med at jeg, som alltid har insistert på å være godt forberedt til timene, har klart å kaste meg ut i mylderet av saker jeg ikke har full oversikt over. Jeg har klart å være meg selv, bruke mine erfaringer fra et langt liv i skolen, og jeg har tort å stikke nesen frem i den offentlige debatten. Jeg vet at det er mye som kan bli bedre; til tross for iherdig lesing av forskningsrapporter, artikler og fagbøker, skriving og mange kurs og konferanser har jeg fortsatt svært mye å lære rent faglig.

Norsk Lektorlag har fått mange nye medlemmer de siste årene, og organisasjonen består av erfarne tillitsvalgte og fylkesledere samtidig som vi har fått mange «nye koster». Mine to nestledere og jeg er alle nye i rollene. I sekretariatet blir det også fire nye medarbeidere, som skal tilføre oss ny kompetanse og sørge for at Lektorlaget stadig blir mer profesjonelt. Medlemsmassen er mer sammensatt enn før, og det utfordrer alle ledd. Denne prosessen må jeg være bevisst på, finne en god balanse mellom eksisterende kompetanse og behov for fornyelse. For eksempel håper jeg at vi i større grad kan få studentmedlemmene på banen.

Jeg tror den viktigste politiske saken fremover blir å bidra til at fremtidens skole blir så god som mulig. Stortingsmelding 28 legger opp til en fornyelse av Kunnskapsløftet, med fortsatt vekt på fag, færre læreplanmål og mer fordypning. Det kan bli bra, men det er viktig at læreplanene utformes av fagmiljøene og på fagenes premisser, og at vi ikke gjentar feilene fra tidligere læreplanarbeid og ender opp med uforståelige og floskelpregede læreplaner.

I min nye jobb har jeg stor frihet og mye ansvar. Jeg skal lede høyt kompetente medarbeidere, og velger å følge opp Helle Hedegaard Heins råd til ledere i danske gymnas: vær raus og vis tillit. Jeg bør ikke bli en solospiller uten bakkekontakt. Det er viktig å bygge videre på det gode arbeidet som er lagt ned tidligere, og bruke den kompetansen som er i sekretariatet, styret og organisasjonen for øvrig. En fagforening som har kunnskap som viktig ledestjerne, må ha en leder med respekt og lydhørhet for at andre har mye å lære bort. Jeg er på opplæring, og må tørre å stille de dumme spørsmålene og innrømme feil. Jeg trøster meg med John Dewey, som hevdet at «den som virkelig tenker, lærer like mye av sine nederlag som av sine suksesser.»

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
Politisk leder har ordet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.