Norsk Lektorlag hos Rikslønnsnemnda 13. februar 2023, fra venstre: generalsekretær Nina Sandborg, andre nestleder David M. Graatrud, advokat Else Leona McClimans og leder Helle Christin Nyhuus. Bilde.
Lønn

Argumenterte lektorenes sak i Rikslønnsnemnda

I dag møtte Norsk Lektorlag i Rikslønnsnemnda for behandlingen av arbeidstvisten i KS. – Nå har vi gjort det vi kan i denne prosessen for å kjempe for fagkunnskap, erfaring og lektorenes sak, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus. Det vil ta en uke før kjennelsen er klar.
AVRedaksjonen
13. februar, 2023

På bildet: 13. februar 2023 møtte Norsk Lektorlag i Rikslønnsnemnda for behandlingen av arbeidstvisten i KS i 2022. Fra venstre: generalsekretær Nina Sandborg, andre nestleder David M. Graatrud, advokat Else Leona McClimans og leder Helle Christin Nyhuus.

– Vi håper Rikslønnsnemnda gjør en helhetlig vurdering for å dempe en svært betent konflikt. Tilliten til KS er på et bunnpunkt, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

– I min argumentasjon i nemnda i dag trakk jeg blant annet frem kvalifikasjonskrisen i skolen. KS hevder det ikke er noen kvalifikasjonskrise for dem som underviser i grunnutdanningen, og derfor trenger ikke denne gruppens lønn å prioriteres. Samtidig vil KS opprettholde unntaket i opplæringsloven som gjør det mulig å ansette ufaglærte i undervisningsstillinger. Begrunnelsen er at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte lærere og lektorer på mange skoler, forteller Nyhuus.

Hun viser også til at de siste ukene har det kommet meldinger om vikarkriser på skoler.

– Det betyr at skolene heller ikke lenger får tak i dem som kommer rett fra videregående skole, som vikarer. Norsk Lektorlag definerer dette som en kvalifikasjonskrise. Noen elever taper mer på den kvalifikasjonskrisen enn andre, påpeker hun.

Vil flytte virkningstidspunkt

En gjennomgang Klassekampen har gjort viser at av 19 saker Rikslønnsnemnda har behandlet de siste ti årene, har arbeidsgiversiden vunnet i 18 saker.

– Balansen mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden er svært skjev i offentlig sektor så lenge arbeidsgiver tjener på en streik, slik det skjedde i høst med tvungen lønnsnemnd, sier Nyhuus.

De siste oppgjørene har vist at våre medlemmer nedprioriteres av KS i lønnsoppgjørene. Derfor vil Lektorlaget ha et nytt lønnssystem for våre høyt utdannede medlemmer, legger hun til.

Alle tre fagforeningene som streiket i høst, møtte i nemnda i dag. Alle tre argumenterte for å flytte virkningstidspunkt, det vil si fra når den nye tariffavtalen skal gjelde. Vanligvis bestemmer nemnda at den nye lønnen skal gjelde fra datoen streiken ble stoppet, men Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet argumenterte for et tidligere virkningstidspunkt.

– Det er mange grunner til å fravike praksis. Våre krav i 2022 sprenger ikke frontfaget, understreker Nyhuus.

Rikslønnsnemnda har sagt at kjennelsen i saken vil være klar om en uke.

Tilliten må bygges opp

I Hurdalsplattformen tar regjeringen inn over seg det krevende forholdet mellom partene i skolen, når den sier at regjeringen vil innføre en tillitsreform i skolen i dialog med partene.

– Vi kan ikke fortsette med tarifforhandlinger hvor KS ikke gir oss noe annet alternativ enn streik. Tillit er en helhetlig dimensjon. Medlemmene må oppleve at det faktisk skjer noe som reduserer den manglende tilliten til KS som de melder om i dag, sier Nyhuus.

se mer innhold fra kategorien

Lønn
kslønnsnemnd

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Rikslønnsnemnda: Dette skjer på mandag
Høstens lærerstreik ble stoppet med tvungen lønnsnemnd, og Rikslønnsnemnda behandler saken mandag 13. februar. – Norsk Lektorlag mener det er særlige grunner til at nemnda må flytte virkningstidspunkt...
Lønn
Høy lønnsvekst i fjor – lektorene venter på nemnda
Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,6 prosent fra 2021 til 2022. Det er den høyeste lønnsveksten målt siden 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå. Lektorene i KS venter på Rikslønnsnemndas behandling ...
Lønn
Nye satser i leirskoleavtalen
Akademikerne har reforhandlet den såkalte leirskoleavtalen med KS. Den sentrale generelle særavtalen (SGS) 1010 ble videreført med noe økte satser og egne satser for helge- og høytidsdager.