Tekst: Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag
Språk åpner dører er tittelen på Kunnskapsdepartementets strategiplan for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen 2005-2009, revidert i 2007. For nordmenn står dørene åpne til et stort nordisk språkfellesskap der cirka 80 prosent av de rundt 25 millioner innbyggerne taler norsk, svensk eller dansk. Språkforskjellene oppleves omtrent som dialektforskjeller. Flere unge vokser opp sammen med innvandrere fra ulike land. De opplever både kebabnorsk og svorsk som vanlig, og økende innslag av engelsk som en naturlig språkblanding. Dagens unge har med andre ord en erfaringsbakgrunn som bør kunne vekke interesse for språk som språklæring. Likevel velger mange bort fremmedspråk innen avslutning av ungdomsskolen. Stortingsmelding 22, som ble lagt fram i april i år, opplyser at forsøket med å tilby elevene arbeidslivfag som alternativ til annet fremmedspråk har vist seg svært populært. Dette kan bety at ambisjonene i fremmedspråkstrategien må vike for tiltakene mot frafall i skolen.
Begrensninger som stenger dører
Strategiplanen sier innledningsvis at språkferdigheter kan bryte ned barrierer og skape bedre kontakt og vil gi innsikt i historie, litteratur, samfunnsforhold og ikke minst kulturkoder, dersom opplæringen favner vidt og ikke begrenses til pugging av gloser og grammatikk. De fleste vil være enige i dette. Samtidig viser utsagnet at lille Marius og latinskolen som Aleksander Kielland skildret for halvannet århundre siden, stadig spøker i departementskorridorene. Men det er neppe overdreven pugging av grammatikk som begrenser språkopplæringen i dagens skole. Mange erfarne språklærere hevder at problemet er motsatt: Manglende grammatisk innsikt begrenser og hemmer elevenes språklæring på høyere trinn.
Når man mangler et språk for å sette ord på strukturene i eget morsmål, da mangler man verktøy for å lære fremmedspråk ut over utenatlærte papegøyefraser. Den kommunikative metoden har dominert språkopplæringen i flere tiår. Den har sine fordeler men også begrensninger. Lærestoffet har vært svært elevsentrert og kretser om ungdommers dagligliv slik at elevene skulle kjenne seg igjen. Men de velmente og tilrettelagte tekstene har kanskje ikke virket verken utfordrende eller engasjerende, bare ferdigtygd og kjedelig. Slik ungdomsfiksert og tilrettelagt litteratur kan ha en viss funksjon, men om den ikke begrenses, blir opplæringen kjedelig og motiverer ikke til å sparke inn eller åpne dører.
Manglende rekruttering til språkstudier
På tross av økende behov for fremmedspråkkompetanse i samfunnet, blir det færre som velger å lære språk. Dette blir synlig i videregående skole der stadig færre elever ønsker fordypning i et annet fremmedspråk enn engelsk. Kun et fåtall elever velger mer fremmedspråk enn det som er obligatorisk. Henholdsvis 802, 176 og 246 elever var registrert på programfag i spansk, tysk og fransk i 2008–2009. Denne svake interessen forplanter seg til høyere utdanning som har hatt en nedgang i antall språkstudenter, særlig innen fransk og tysk. Dette skjer på tross av at norsk næringsliv etterspør folk som behersker disse språkene.
De lave tallene på språkstudenter vil i neste omgang ramme rekrutteringen av fremmedspråklærere. Svært mange av dagens lektorer med fremmedspråk i fagkretsen, nærmer seg pensjonsalder. Situasjonen er like prekær som for realfagslærere, men vekker mindre bekymring hos norske politikere. Fagmiljøene svekkes og undervisningstilbud i fremmedspråk reduseres. Vi risikerer at de stadig færre, norske elever som vil lære fremmedspråk, må søke seg til videregående skoler i utlandet.
Engelsk som andrespråk
I omtalen av læreplanene i skolen grupperes ikke engelsk som fremmedspråk. Dette er i samsvar med samfunnsutviklingen. Den oppdaterte Strategiplanen fra 2007 viser til at British Council mener at Norge er i en overgangsfase fra å se på engelsk som fremmedspråk til å bruke engelsk som et andrespråk. Dagens ungdom vokser opp i en medievirkelighet der de daglig møter engelsk. Mye tyder på at de blir relativt gode i engelsk, men at skolen ikke kan tilskrives æren for dette. Det er også usikkert om engelskferdighetene strekker til for å hevde seg i internasjonale akademiske miljøer, eller i forhandlinger innen internasjonal politikk og næringsvirksomhet. Når universitetene i økende grad bruker engelsk som publiseringsspråk og flere store bedrifter vil ha engelsk som sitt offisielle arbeidsspråk, kreves det at man behersker flere stilistiske nivåer og nyanser.
Manglende voksenspråk
Aftenposten meldte (12.mai) under overskriften Full språkforvirring om barn i en Oslo-barnehage som lagde påskekort med ønsker om ”Glad påsk”, og som hadde ”pyssel” på arbeidsplanen. Siden hovedargumentet for den sterke barnehagesatsingen er tidlig innsats for at alle barn skal bli flinke i norsk, er det et paradoks at tilfeldigheter avgjør om barnehagepersonalet behersker norsk eller ikke. Språkforsker Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo sier til Aftenposten at barn lærer det de hører, så det er viktig for alle barn å høre riktig norsk, men siden barn har evne til å lære forskjellige språk, blir de neppe forvirret av å høre gebrokkent norsk eller svensk.
Inger Enkvist, som er professor i språk og litteratur ved universitet i Lund har lenge argumentet for at barn og ungdom trenger å lytte til voksen tale. Hun har kritisert den elevsentrerte pedagogikken som vektlegger elevenes egenaktivitet og samarbeid i grupper framfor klassesamtaler, systematisk innlæring av begreper og solide doser lesetrening. Innenfor denne pedagogiske ideologien er det liten plass til det voksne, avanserte språket som forbilde. PISA 2009 viser at de norske elevene kjennetegnes ved at de presterer relativt svakt på oppgaver som krever konsentrasjon og nøyaktig lesing, og der språket er voksent eller akademisk. Dette er ikke særlig overraskende. Vi har, i beste mening, søkt å tilpasse alt til eleven i stedet for å utfordre, kreve og stimulere til å ta fatt på det fremmede, ukjente og vanskelig tilgjengelige. Både klassisk litteratur og grammatikk har blitt omtalt på linje med matematikk– som en unødig plage. Kristin Halvorsen har ved flere anledninger påtalt den utbredte ”matteangsten” her i landet. Jeg så gjerne at hun også bekymret seg for grammatikkangsten og angsten for krevende språk.
Grammatikken bestemmer hva noe er
Den kommunikative språkopplæringen har lagt liten vekt på språklæring som kulturstudium og møte med det fremmede. Hvis det sentrale kun blir å bestille middag på et annet språk, er det en begrenset type dører som blir synlige. Professor i lingvistikk, Rolf Theil skriver at eit språk er eit menneskeleg klassifikajsonssystem for universet, og ikkje for omverda i det heile, men for eit mentalt unvers, tankeverda, det vil seie omverda – og litt til – slik ho er attgjeven i menneskehugen. Theil beskriver utallige fremmedartede klassifiseringsmåter. Et eksempel er genus, som både norsk og tysk har tre av. Theil forteller at det afrikanske språket fulfulde har cirka tjue genus. Der norsk klassifiserer i hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn, har dette språket egne genus for lange ting, sylindriske ting, små filleting, lange, breie ting osv. Kanskje språklærere trenger mer inspirasjon fra lingvister som Theil, og etterutdanning som går i dybden av ulike språkkulturer, i stedet for etterutdanning læreplantolkning og tenkning.
Fremmedspråkopplæringen i skolen avhenger av å rekruttere flere filologer som kan motivere elevene til å ta fatt på intellektuelle utfordringer. Når stadig færre velger språk som programfag og studiefag, svekkes fagmiljøene, tilbudene reduseres og vi havner i en ond sirkel. Snart er toget gått. Dørene lukkes.
Denne artikkelen ble publisert i Lektorbladet nr 3, juni 2011.