image-5
Juridisk talt

Ansattes personvern – arbeidsgivers adgang til å kontrollere sine ansatte

Utviklingen i samfunns- og arbeidsliv går i retning av økende grad av kontroll- og overvåkning av den enkelte person.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor Norsk Lektorlag
16. januar, 2009
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Den teknologiske utviklingen har bidratt til økt innsamling, lagring og sammenkobling av informasjon. Når det gjelder ansattes personvern er arbeidsgivers adgang til kontroll et særlig viktig tema.

Kontrolltematikken representerer to interesser som ofte er motstridende, arbeidsgivers ønske om å iverksette kontrolltiltak på den ene side og arbeidstakers personverninteresser på den andre. Vernet av den personlige integritet er en helt vital interesse som delvis er beskyttet gjennom menneskerettighetskonvensjoner. Arbeidsgivers kontrollinteresse er imidlertid ofte godt begrunnet og må etter omstendighetene kunne gå foran personverninteressene.

Lover og avtaler
Personopplysningsloven og Arbeidsmiljøloven er de sentrale lovene som regulerer forhold mellom kontroll, overvåking og personvern for arbeidstakere. Like viktig er Hovedavtalene mellom partene i arbeidslivet som utfyller, og spiller sammen med lovverket. Økende bevissthet rundt emnet har ført til en tydeligere lovregulering av området.

 Adgang til å iverksette kontrolltiltak
Arbeidsgivers adgang til å iverksette kontrolltiltak reguleres i AML § 9–1, første ledd (se ramme).

Det rettslige utgangspunkt er at kontrolltiltak som virker inngripende i forhold til arbeidstakernes personlige sfære eller integritet ikke er rettmessig med mindre det foreligger en hjemmel for tiltaket. Aktuelle hjemmelsgrunnlag kan være bestemmelser i lov eller forskrift, samtykke fra arbeidstakeren, tariffavtale, arbeidsavtale, arbeidsreglement og arbeidsgivers styringsrett.

Det kreves saklig grunn i virksomhetens forhold. Et viktig prinsipp er at tiltakene ikke skal være en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Det kreves en konkret vurdering der det må foretas en avveining av virksomhetens behov for kontroll, tiltakets karakter, og hvor inngripende kontrollen vil virke i forhold til arbeidstakeren.

 Begrepet kontrolltiltak
Begrepet kontrolltiltak omfatter et vidt spekter av tiltak fra arbeidsgivers side, alt fra tidsregistrering og adgangskontroll til helserettede tester og rusmiddelkontroll eller å avdekke illojalitet eller ineffektivitet.

Loven definerer ikke hva som utgjør et kontrolltiltak

Tiltakets formål og hvor inngripende det virker for arbeidstakerne, vil være de sentrale vurderingstemaer. Alminnelig, nødvendig kvalitetskontroll vil som regel ikke innebære noe integritetsproblem for arbeidstakerne; de særlige reglene om kontrolltiltak skal da heller ikke komme til anvendelse.

 Personvernhensyn ved kontroll og overvåkning i arbeidsrelasjonen
Arbeidsmiljøloven § 9-1 andre ledd sier at personopplysningsloven gjelder i forbindelse med kontrolltiltak. Personvernprinsipper som gjelder ved innføring og bruk av kontroll- og overvåkningstiltak i norsk arbeidsliv kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Åpenhet
  • Nødvendighet/saklighet
  • Rettferdighet og rettmessighet
  • Proporsjonalitet (forholdsmessighet)
  • Medbestemmelse
  • Samtykke

 

Arbeidsmiljøloven § 9-1. Vilkår for kontrolltiltak i virksomheten

 

(1) Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.

(2) Personopplysningsloven gjelder for arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidstakere i forbindelse med kontrolltiltak med mindre annet er fastsatt i denne eller annen lov.

  

Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr. 1 2009. 

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
personvern

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Makt og vold i skolen
Regjeringen vil lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen i skolen. Forslagene går ikke langt nok i å rydde i alle gråsonene knyttet til tvang, avverging og skadeforebygging.
Lektorbladet
Jussen er kommet for å bli
Jussen har festet grepet om skolen, noe som har ført til et jag etter dokumentasjon. Lærernes arbeidstidsavtale beskytter fint lite mot den økte tidsbruken som følger.
Juridisk talt
Gruppestørrelse har noe å si!
Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem. Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.