Juridisk talt

Tettere oppfølging av sykmeldte

Det er om å gjøre å komme tidligst mulig i gang med å finne løsninger som hindrer unødig langvarig fravær. Ofte er det mulig å være helt eller delvis i arbeid hvis arbeidet blir tilrettelagt.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor Norsk Lektorlag
24. august, 2008
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Arbeidsgiver har hovedansvaret for tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen. Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven fra 1. mars 2007 forsterker dette ansvaret. Det stilles økte krav til mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden, og muligheten for kontroll og sanksjoner er større.

Hovedendringene er at arbeidsgiver i enda større grad enn tidligere skal tilrettelegge for og følge opp sykmeldte. Arbeidstaker og lege/sykmelder har fått større medvirkningsplikt:

Arbeidsgiver skal ta initiativer til å lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstakere. Planen skal beskrive hva som skal til for at den sykmeldte kan være helt eller delvis i arbeid, og den skal være ferdig senest etter 6 ukers sykmelding. Tidligere var fristen 8 uker. Unntaket er hvis det er åpenbart unødvendig, for eksempel i tilfeller der det er klart at arbeidstaker kan komme tilbake til jobb uten tilrettelegging eller når arbeidstaker høyst sannsynlig ikke vil være i stand til å vende tilbake i arbeid.

Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne, aktuell tilrettelegging og tiltak i arbeidsgivers regi, eventuelt behov for ekstern bistand og plan for videre oppfølging.

Etter 8 uker må legen fylle ut utvidet legeerklæring. Det må dokumenters hvis det foreligger tungtveiende, medisinske grunner som hindrer aktivitet.

Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt på full tid i 12 uker, skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte. Hvis arbeidstaker ønsker det, skal legen/sykmelder delta. Finnes det bedriftshelsetjeneste, skal den delta. Målet med møtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldt tilbake i arbeid. NAV-kontoret skal innhente oppfølgingsplan og motta skriftlig melding fra møtet.

Hvis sykmeldingen forlenges, skal NAV-kontoret innkalle til et nytt dialogmøte etter senest 6 måneder. Både arbeidstaker og arbeidsgiver er pliktig til å delta, og lege/sykmelder og annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. NAV-kontoret skal vurdere om det kan være aktuelt med yrkesrettet attføring.

Regelendringene er en forsterkning av tidligere lovendringer og er i tråd med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Hovedprinsippet er at arbeidsgiver og arbeidstaker tidligst mulig skal lete etter løsninger som gjør det mulig å være helt eller delvis i jobb. Hvis det er nødvendig med sykmelding, skal lege/sykmelder alltid vurdere deltids sykmelding framfor fulltids sykmelding.

Etter senest 1 år, som er maksimal tid for sykmelding/sykepenger, skal NAV-kontoret på ny vurdere rettigheter og behov for tiltak, for eksempel yrkesrettet attføring.

Tillitsvalgtes rolle
Tillitsvalgt og verneombud skal bidra til å gjøre sykefraværsarbeidet til en integrert del av HMS-arbeidet, gi råd og veiledning til arbeidstaker og bistå i dialogen med arbeidsgiver. Tillitsvalgt kan delta på dialogmøter.

Utfordring – taushetsplikt, diskresjon, verdighet
Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for innkalling til dialogmøte, men arbeidstaker avgjør hvem som skal delta i møtet og hvor det skal finne sted. Det kan være på arbeidsplassen eller legekontoret. Når lege/sykmelder deltar så understrekes det at dette er for å bidra til bedre funksjonsvurdering. Temaet skal være hva som er mulig for denne arbeidstakeren. Diagnose skal ikke være tema og legens taushetsplikt gjelder fullt ut. Dersom møtet er medisinsk uhensiktsmessig, skal møtet ikke avholdes og det er legen som foretar denne vurderingen. Dialogmøtet skal ikke oppleves krenkende for arbeidstakeren.

Ta vare på dine rettigheter!
Norsk Lektorlag har ved flere anledninger fått henvendelser fra fortvilte medlemmer som har tatt hel eller delvis permisjon uten lønn for å ta en pause fra en krevende lærerjobb, for så å oppleve at man ikke klarer å gå tilbake til arbeidet. Det kan vise seg at man egentlig er syk. Hvis man blir sykmeldt på et tidspunkt hvor man ikke er i 100 % inntektsgivende stilling som arbeidstaker, så får dette store konsekvenser for trygderettighetene.

Det er prisverdig at mange lærere føler et stort personlig ansvar for jobben sin, men er du så sliten at du ikke klarer å takle full jobb, så gå til legen og få vurdert din helsetilstand. Det er ikke ditt personlige ansvar å ta permisjon uten lønn hvis du rett og slett ikke lenger har helse til å stå i full jobb. På dette punktet trer arbeidsgivers og samfunnets ansvar inn.

Det er forøvrig viktig å være oppmerksom på at hvis man skifter jobb, så må man gå direkte fra den gamle jobben til den nye for å ha kontinuerlig rett til sykepenger som arbeidstaker. Hvis man tar noen dagers eller ukers opphold mellom jobbene og blir syk, så kan man stå uten de gode sykepengerettighetene man har som arbeidstaker.

Kilde: brosjyren ”Tettere oppfølging av sykmeldte” utarbeidet av arbeidslivets parter

Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr. 4 2007.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
sykmelding

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.