image-7
Juridisk talt

Taushetsplikt i skolen

Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
AVSimen Kjelseth
25. mars, 2022

Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #2 2022. (lenke til hele Lektorbladet digitalt)

Alle lektorer, adjunkter og lærere ansatt i offentlige skoler har full taushetsplikt om alt de får kjennskap til om andres personlige forhold gjennom sitt arbeid. Dette er lovbestemt i opplæringsloven § 15-1, som viser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt for offentlig ansatte.

Ansatte i private skoler har også taushetsplikt, da også friskoleloven henviser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.

Taushetsplikten gjelder ikke bare under ansettelsen din, men også etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Brudd på taushetsplikt kan gi grunnlag for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. For eksempel i form av skriftlig advarsel eller i særlig alvorlige tilfeller som grunnlag for oppsigelse.

Hva har du taushetsplikt om?

Personlige forhold betyr i denne sammenhengen opplysninger man vanligvis ønsker å holde for seg selv. Taushetsplikten gjelder både kollegaers og elevers personlige forhold.

Personlige forhold er for eksempel opplysninger om fysisk eller psykisk sykdom, lærevansker, problemer i hjemmet, karakterer, økonomi og følelsesliv. Dersom opplysningene er allment kjent, eller innenfor tema det normalt er åpenhet om, anses de derimot ikke som personlige.

Dette kan for eksempel være fødested, fødselsnummer (fødselsdato og personnummer), statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Dette regnes ikke som opplysninger om «personlige forhold».

For å lettere identifisere hvilke opplysninger som er taushetsbelagte, kan det være nyttig å tenke over hvordan du har fått kjennskap til dem.

Fortalte eleven noe til deg alene i en samtale, kan du gå ut fra at det dreier seg om personlige forhold, som omfattes av taushetsplikten. Det samme vil gjelde dersom det i fagteamet deles opplysninger om spesialundervisning eller lærevansker.

Dele opplysninger i klasserommet

Dersom du er i tvil om opplysningene regnes som personlige opplysninger, bør du tenke deg om en ekstra gang før du sier noe foran alle i klasserommet.

For de aller fleste går denne balansegangen helt fint. Samtidig vet vi i sekretariatet som jobber med bistand til medlemmer, at det noen gang glipper. Det trenger ikke være noen ond vilje bak en slik glipp, da det er tilstrekkelig at man glemmer seg litt av.

Eksempler på situasjoner kan være:

  • En elev reiser seg og går ut av klasserommet midt i timen. Du glemmer deg og sier for eksempel: «Ja, stemmer det. Du skulle til psykolog.»
  • En annen elev kommer tilbake midt i timen. Og du sier for eksempel: «Det var lenge å være hos helsesøster.»
  • Du deler skjerm med klassen og viser med et uhell oversikt over fravær eller meldinger fra elever. Unngå gjerne å ha disse programmene åpne når du skal dele skjerm foran klassen.

Husk også at selv om en opplysning ikke nødvendigvis er taushetsbelagt etter loven, så kan den enkelte eleven oppleve det som ubehagelig at du deler det videre. Vi er kjent med at elever kan oppfatte slike hendelser som krenkende, og arbeidsgivere har i noen tilfeller vurdert slike hendelser etter regelverket i opplæringsloven kapittel 9 A.

Ingen regel uten unntak

Selv om opplysninger i utgangspunktet er taushetsbelagte, kan den det gjelder, samtykke til at de likevel kan deles med andre. Det kan være aktuelt dersom en elev eller en kollega forteller deg om personlige forhold som de ikke ønsker skal være hemmelige. For eksempel en elev som ønsker at medelevene skal kjenne til sykdomsplager. Kanskje for å få større forståelse for tilrettelegginger eller slippe spekulasjon og rykter.

Dele med kollegaer

Et vanlig unntak fra taushetsplikten er når delingen av opplysninger gjøres med kollegaer. Men vær oppmerksom på at slik deling med kollegaer bare er tillatt når det er nødvendig som en del av jobben. For eksempel i forbindelse med faglig samarbeid i et fagteam.

Selv om du kjenner til helsemessige forhold hos en elev du er kontaktlærer for, er det ikke automatisk tillatt å dele disse opplysningene med kollegaer. De skal bare utveksles dersom det er behov for deling, for eksempel fordi undervisningen må legges opp på en bestemt måte til det beste for eleven. Er du kontaktlærer og eleven forteller om sine dårlige knær, er det åpenbart innenfor å dele opplysningene med kollegaen din som underviser i kroppsøving. Det er ikke relevant å dele med kollegaen din som underviser eleven i spansk.

Om du skal gjøre mer generell erfaringsutveksling med kollegaene dine, bør du anonymisere opplysningene slik at eleven ikke kan identifiseres.

Hva med opplysningsplikten?

Taushetsplikten din hindrer deg ikke i å sende en eventuell bekymringsmelding til barnevernet. Her går bestemmelsene om opplysningsplikten i opplæringsloven og barnevernloven foran taushetsplikten. Din opplysningsplikt til sosialtjenesten er også fastsatt i opplæringsloven.

Du har også en avvergeplikt ved mistanke om at barn er utsatt for vold eller overgrep, som gjelder før taushetsplikten. Etter straffelovens bestemmelser om avvergeplikt i § 196 kan det til og med være straffbart ikke å si ifra ved slik mistanke.

Vitneplikt for politiet, for eksempel hvis en elev er involvert i et straffbart forhold, har litt mer nyanserte regler. Dette reguleres av straffeprosessloven § 230. Statsansatte plikter å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling, dersom dette kan skje uten å krenke lovbestemt taushetsplikt. I tillegg kan skolen som «forvaltningsorgan» anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighet eller politi.

Et eksempel fra Sivilombudet

En sak fra Sivilombudet gjaldt en skole som fikk informasjon fra en elev om en bekymringsfull hendelse i hjemmet. De måtte ta stilling til om barnevernet skulle varsles, og i den forbindelse tok assisterende rektor kontakt med helsesøster ved skolen for å diskutere saken. Deretter ble det utformet en bekymringsmelding til barnevernet.

Foreldrene sendte inn en klage da de mente taushetsplikten var brutt ved at helsesøster var informert. Hun arbeidet formelt sett i en annen del av kommunen, som regnes som et annet forvaltningsorgan.

Sivilombudet viser i sin uttalelse til at taushetsplikten er viktig, men også må ses i sammenheng med opplysningsplikten og aktivitetsplikten knyttet til elevens rett til et godt skolemiljø. I denne saken ble konklusjonen at delingen av informasjon med helsesøster var lovlig, da det var nødvendig for å overholde nettopp opplysningsplikten og sikre at eleven hadde et trygt og godt skolemiljø.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
taushetsplikt

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.
Juridisk talt
Hatytringer i krenkelsens tid
– Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten?