image-4
Juridisk talt

Overtidskompensasjon

Hvem må føre bevis for hva hvis en overtidssak skal tas til en domstol?
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor Norsk Lektorlag
21. juni, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Et sentralt prosessuelt prinsipp som domstolene bruker er, at den som krever kompensasjon for overtid må føre faktisk bevis for at det er utført arbeid i et slik omfang at det utløser rett til overtidskompensasjon.

Det er altså den som krever overtidskompensasjon som må sannsynliggjøre det faktiske grunnlaget for kravet.

Dette prinsippet er ikke nedfelt i noen lovbestemmelse, men følger av rettspraksis og juridisk teori. Et eksempel fra rettspraksis i en av landets lagmannsretter er gjengitt i Rettens Gang (RG) 2008 side 1204:

”A har fremlagt detaljerte oversikter over de timer han mener å ha arbeidet i de aktuelle periodene ut over ordinær arbeidstid. Virksomheten har på generelt grunnlag anført at den ikke har mulighet til å kontrollere riktigheten av opplysningene. Imidlertid har virksomheten ikke påvist konkrete feil i beregningene, eller kommet med mer konkrete anførsler om at deler av timelistene ikke stemmer. Virksomheten har også erkjent at A, i hvert fall i 2003, arbeidet svært mye ut over ordinær arbeidstid. A var kjent med at montørene skulle levere timeliste innen den 10. i neste måned. C foretok fakturering og lønnsutbetaling på grunnlag av timelistene. Uavhengig av når og årsak til at A ikke leverte timelistene tidligere, må det i en viss utstrekning legges ham til last at listene ikke ble levert tidligere. Selv om det ikke er påvist konkrete feil ved hans lister, vil det kunne skape noe usikkerhet at de leveres så vidt lenge etterpå. Denne usikkerheten må gå ut over A. Av denne grunn må omfanget av mer- og overtidsarbeidet etter lagmannsrettens syn fastsettes skjønnsmessig, siden det er den som fremsetter et krav som i utgangspunktet må dokumentere kravet.” (vår utheving).

Sannsynlighetsovervekt
I dette ligger at det må foreligge en sannsynlighetsovervekt. Arbeidstakeren må overfor domstolen sannsynliggjøre at man har rett til overtidsgodgjøring. Det betyr ikke at man kun må legge fram dokumentasjon, men at man må føre bevis som gjør at det er mer enn 50 % sannsynlig at omfanget av det utførte arbeidet utløser overtidskompensasjon.

Dette er det sivilprosessuelle utgangspunktet Norsk Lektorlag har når det gjøres en juridisk faglig vurdering av om det er tilstrekkelig grunnlag for å nå fram, både rettslig og faktisk, med et krav om overtidskompensasjon for den sivile domstol.                                                                                                          

Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr. 3 2010.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
arbeidstidlønn

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.