image-1
Juridisk talt

Overtidsbestemmelser for undervisningspersonalet

Å forstå og beherske lærernes årsverk og hvordan rektor kan og ikke kan disponere tiden til den enkelte, er ikke gjort i en håndvending. I Juridisk talt denne gangen vil jeg først og fremst gi en oversikt over overtidsbestemmelsene.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor Norsk Lektorlag
28. april, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid gjelder i utgangspunktet også for undervisningspersonale. Arbeidsmiljøloven åpner imidlertid for at det, gjennom landsdekkende tariffavtaler, kan avtales arbeidstidsordninger som avviker fra lovens normalordning. Arbeidstidsavtalen SFS 2213 er en slik landsdekkende tariffavtale.

Hva som er overtid og godtgjøring for overtid for undervisningspersonale bygger derfor i sin helhet på tariffavtale. I tariffavtalen henspeiler begrepet overtid på en ren økonomisk kompensasjon, og har juridisk sett ikke den samme betydning som i arbeidsmiljøloven.

Årsverket som utgangspunkt
Undervisningspersonalets årsverk er 1687,5 timer. Denne tiden skal fylles innenfor et forkortet arbeidsår på 39 uker. 38 av ukene skal falle sammen med elevenes skoleår, og den 39. uken skal utgjøre 37,5 timer. Utover dette er lærernes årsverk ikke delt opp i arbeidstid per uke eller dag, slik det ofte er i arbeidslivet for øvrig.

Årsverket består av to hovedelementer: planfestet arbeidstid og egendisponibel resttid. Undervisningens andel av den planfestede arbeidstiden er definert gjennom årsrammene og lengden på undervisningstimen. Arbeidsplanfestet tid utgjør 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer i videregående opplæring.

Grensene for maksimal tilstedeværelse (arbeidsplanfestet tid) er ni timer den enkelte dag og 37,5 timer den enkelte uke.

Eksempler på overtidsgodtgjøring:

  • Pålagt arbeid utover oppsatt arbeidsplan. Vær her oppmerksom på at rektor har en forholdsvis vid adgang til å endre arbeidsplanen innenfor rammene av årsverket. Hvis arbeidsplanen viser full utnyttelse av årsverket, vil pålagt arbeid utover arbeidsplanen utløse overtidskompensasjon. Avgrenset overtid kan som hovedregel pålegges den enkelte lærer.
  • Fast undervisning ut over full stilling (årsrammene). Slik fast overtid må avtales med den enkelte. Begrensningen er at arbeidstiden totalt sett skal være forsvarlig i forhold til helse og sikkerhet.
  • Arbeid som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse. I disse tilfellene utløses rett til overtidsgodtgjørelse selv om årsverket totalt sett ikke er overskredet.

Sats for overtid
I hovedsak er overtidstillegget 50 prosent når overtidsarbeidet er utført på en hverdag mellom klokken 06.00 og 21.00.

Overtid ved tilkalling
Overtidsarbeid, som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid (arbeidsplanens ytre grenser for den aktuelle dagen), godtgjøres som om arbeidet varte i minst to timer. Hvis læreren for eksempel i utgangspunktet har en undervisningsfri dag, men blir tilkalt om morgenen for å ta en vikartime, skal dette gjelde,  forutsatt at hele lærerens årsverk allerede er disponert.

Avrunding av arbeidstid
Hovedregelen er at overtidsgodtgjøring gis for faktisk arbeidet tid. Unntak gjelder for overtidsarbeid som skjer etter tilkalling hvor arbeidet overtid skal avrundes oppover til nærmeste halvtime, det vil si at påbegynt halvtime regnes som hel halvtime.

Avspasering
Avspasering av overtid kan avtales. I så fall skal som hovedregel overtiden avspaseres, mens selve overtidstillegget utbetales. Avspasering av overtid kan ikke ensidig bestemmes av rektor og kan heller ikke avtales mellom de lokale parter. Det er den enkelte lærer som skal ta stilling til om han eller hun ønsker avspasering eller full utbetaling (se arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) og (12)).

Denne spalten ble publisert i Lektorbladet nr. 2 2011.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
arbeidstidarbeidstidsavtalen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.