image-5
Juridisk talt

Lærer ytrer seg om skolenedleggelse – et eksempel på offentlige ansattes ytringsfrihet

Offentlige ansattes ytringsfrihet rekker lenger enn for få tiår siden. Det juridisk og politiske klimaet for å la offentlige ansatte få gå ut og si sin mening er blitt mindre restriktiv. Samtidig ser vi at det har bredt seg en lukkethetskultur i forvaltningen.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag
30. august, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Norsk Lektorlag får vite om situasjoner som tyder på at skoleeier legger for mye i lojalitetskravet. Det at de ansatte bekymrer seg for ubehagelige konsekvenser av å ytre seg, er egnet til å begrense ytringsfriheten.

I 2007 behandlet Sivilombudsmannen en sak om ytringsfriheten for en lærer i forbindelse med forslag om nedleggelse av skolen hun arbeidet ved (Sak 2007/544). Her illustreres grensegangen mellom offentlige ansattes ytringsfrihet og myndighetenes vern mot illojale ytringer (se også Juridisk talt i Lektorbladet nr. 6/2010). Læreren engasjerte seg i den offentlige debatten gjennom deltakelse på folkemøter, skriving av leserinnlegg i lokalavisa, og deltakelse på ekstraordinært foreldremøte i regi av FAU.

I en e-post fra grunnskoleleder til skolens rektor sto det blant annet: «Jeg mener som tidligere at lærere ikke aktivt skal delta i kampanjer eller aksjoner for bevaring av ”sin” skole. Det kan de gjøre helt ryddig og legitimt på to andre måter: De kan påvirke sin fagforening til å ta standpunkt i saken til deres fordel. (…) og de kan bruke sitt politiske parti, eventuelt engasjere seg i et, som inntar standpunkter i saken som er forenlige med lærernes syn. Det blir galt uansett standpunkt om lærerne bruker sin arbeidsplass som kamparena.»

FAU innkalte til et møte og inviterte også lærerne. I denne forbindelse skrev rektor en melding på skolens oppslagstavle: «(…)Lærernes meninger skal høres gjennom personalets kanaler: fagforeninger eller ved engasjement i politiske partier. Skolen som arbeidsplass skal ikke brukes som kamparena.»

Grunnskolelederen mente videre, i et svarbrev til læreren, at det generelt sett var adgang til å gjøre begrensninger i ytringsfriheten dersom det forelå et særskilt grunnlag, hvilket var tilfelle her. I medarbeidersamtale tok rektor opp arbeidsreglementets regulering av informasjon til media.

Var skoleledelsens handlemåte en lovstridig begrensning av lærerens ytringsfrihet? Arbeidsgivers handlinger har ikke hatt til hensikt å begrense ytringsfriheten, hevder kommunen. Sivilombudsmannen vurderer imidlertid handlemåten slik at det gir inntrykk av at skoleledelsen forsøkte å hindre lærerne i å uttale seg på foreldremøtet.

Sivilombudsmanne uttaler blant annet:

  • Lojalitetspliktens innhold må for læreres vedkommende sees i lys av at deres hovedoppgave er undervisning, og at de normalt bare i liten grad har administrativt ansvar eller oppgaver som gjør det rimelig å legge bånd på lærernes adgang til å ytre seg om lokalpolitiske forhold knyttet til skolen. Når rekkevidden av lærernes lojalitetsplikt skal fastlegges, er det derfor nærliggende å ta utgangspunkt i hvorvidt en ytring vil kunne virke negativt inn på deres undervisningsplikter. Det tilsier få begrensninger til å ytre seg om den type forhold det er tale om i denne sak.
  • Eventuell skolenedleggelse har store konsekvenser for de ansatte, og spillerommet for å ta del i ordskiftet må derfor være stort. Lærernes synspunkter kan også være viktige for opplysningen av saken.
  • Det er i denne sammenheng av betydning at en arbeidstaker normalt vil legge stor vekt på arbeidsgiverens syn på hva de ansatte kan og ikke kan foreta seg. Dette skyldes at en arbeidstaker ofte vil være avhengig av tillit og et godt forhold til arbeidsgiveren, og dessuten se det slik at arbeidsgiveren har størst kunnskap om grensene for arbeidsgiverens styringsrett. En arbeidsgiver bør derfor bestrebe seg på å være presis og forsiktig når han uttaler seg om hva en ansatt, eller en gruppe ansatte, bør og ikke bør gjøre.

(Publisert i Lektorbladet nr. 4 2011, 20.august 2011)

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
ytringsfrihet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.