image-2
Juridisk talt

Krav om relevant kompetanse i undervisningsfaget

Nylig vedtatte forskrifter konkretiserer hva slags kompetanse man må ha for å undervise i de enkelte fag, på ulike årstrinn og i ulike skoleslag.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag
30. juni, 2014
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Kravene for tilsetting av undervisningspersonale er de samme som tidligere. Kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget kommer i tillegg til disse kravene.

Hovedreglene om undervisningskompetanse

Barnetrinnet
For å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk, må man ha minst 30 studiepoeng som er relevant for faget.

Ungdomstrinnet
For å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk må man ha minst 60 studiepoeng som er relevant for faget.
For å undervise i andre fag må man ha 30 studiepoeng som er relevant for faget. Dette gjelder ikke for valgfag, utdanningsvalg og arbeidslivsfag.

Videregående skole
For å undervise må man ha minst 60 studiepoeng som er relevant for det aktuelle faget. Dette gjelder ikke for prosjekt til fordypning.
De som er tilsatt på bakgrunn av kravet i ny § 14-4 andre ledd bokstav d (fagbrev/svennebrev/annen yrkesfaglig utdannelse i videregående opplæring, to års yrkesteoretisk utdannelse utover videregående skole og fire års yrkespraksis etter videregående opplæring) må ikke ha 60 relevante studiepoeng, men minst ett av de to årene med yrkesteoretisk utdannelse utover videregående skole må være relevant for å undervise i faget.

Private skoler
I utgangspunktet gjelder de samme kravene for de som skal undervise i private skoler.
Kunnskapsdepartementet kan godkjenne alternative kompetansekrav ved skoler som er godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning. For steinerskoler med godkjenning etter privatskoleloven har Kunnskapsdepartementet allerede godkjent slike alternative kompetansekrav for undervisning.

Relevante studiepoeng
Hvilke studiepoeng som er relevante for å undervise i faget, må skoleeierne vurdere.

Overgangsordning
Kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelder ikke de lærerne som var ferdig utdannet før 1. januar 2014. Kravet gjelder heller ikke for å undervise i morsmål. Det er også enkelte andre lærergrupper og skoler som er unntatt kravene. Det vises til forskriftens § 14-9 som gjengis i sin helhet.

«Tidlegare godkjend utdanning og overgangsordningar for tilsetjing
Alle som tidlegare har vor kvalifiserte for tilsetjing i ei undervisningsstilling, eller som har fått dispensasjon frå tidlegare utdanningskrav, vil framleis ha gyldig kompetanse for å bli tilsette i undervisningsstilling.
Dei som har allmennlærarutdanning fullført våren 2014 eller seinare, kan tilsetjast på same måte som dei med allmennlærarutdanning fullført før 2014.
Ein allmennlærar som starta si allmennlærarutdanning våren 2007 eller seinare, skal dersom han eller ho blir tilsett for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet, ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. Det same gjeld ein grunnskolelærar utdanna før 1. januar 2014.
Ein førskolelærar som starta si førskolelærarutdanning hausten 2007 eller tidlegare, kan tilsetjast på 1. årstrinn i grunnskolen utan å ha slik vidareutdanning som er kravd i § 14-2 første ledd.»

Kilder: Endringsforskrift til privatskolelova, Utdanningsdirektoratet

Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #3 2014.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk talt
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.
Juridisk talt
Hatytringer i krenkelsens tid
– Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten?