image-5
Juridisk talt

Hvilke muligheter har du hvis du blir forbigått?

I skolen skal den best kvalifiserte søkeren få jobben. Hva som ligger i dette, er det opp til arbeidsgiver å vurdere.
AVSimen Kjelseth
07. september, 2022

I sekretariatet i Norsk Lektorlag får vi ofte spørsmål fra medlemmer som mistenker at de har blitt forbigått i en ansettelsesprosess, og som er forvirret over hvordan arbeidsgiveren har vurdert kvalifikasjonene til de ulike søkerne.

Hvilke regler gjelder? Hvilke muligheter finnes for å eventuelt overprøve skolens vurdering i ansettelsen?

Les hele Lektorbladet her! (lenke)

Kvalifikasjonsprinsippet

Ansettelser i offentlig skole skal følge kvalifikasjonsprinsippet. Dette innebærer at «den best kvalifiserte søkeren» skal få tilbud om jobben. Regelen følger av ulovfestet grunnlag, men er også senere lovfestet i opplæringslovens § 10-5:

§ 10-5. Val mellom fleire søkjarar
Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga

Personlig egnethet

Som det kommer frem i bestemmelsen, skal arbeidsgiverens vurdering av søkerne være sammensatt. Det er ikke slik at lengst erfaring og flest studiepoeng automatisk gjør en søker bedre kvalifisert enn andre søkere.

Kvalifikasjonsprinsippet innebærer en helhetsvurdering av den enkelte kandidaten der også personlige egenskaper, svar gitt i intervju og innspill fra referanser er vel så viktig.

Utlysningen er førende

For deg som søker, er det nyttig å vite at det er selve stillingsutlysningen som setter rammene for kravene arbeidsgiveren kan stille til kandidatene. Arbeidsgiverens helhetsvurdering av søkerne må derfor alltid forholde seg til de kvalifikasjonene det faktisk er søkt etter.

Er det stilt krav om et bestemt utdanningsnivå i stillingsutlysningen, skal søkeren som får tilbud om jobben, ha de nødvendige formelle kvalifikasjonene. Om arbeidsgiveren har søkt etter noen med utdanning på masternivå, må de altså finne noen som har dette.

Innsyn i søkerliste

Når vi blir kontaktet om ansettelsessaker, er vårt første spørsmål alltid om medlemmet har bedt om innsyn i saksdokumentene, og da særlig i den utvidede søkerlisten. Her vil du finne en samlet oversikt over erfaringen og utdanningen til de andre søkerne. Dette er nyttig for å kunne sammenligne dine egne kvalifikasjoner med de andres, og slikt sett få en indikasjon på om det kan ha skjedd en usaklig forbigåelse av deg eller ikke.

I mange tilfeller opplever vi at søkerlisten viser at de andre søkerne også var godt kvalifiserte. Det er da mulig å legge vekk tanken om at noe uriktig har skjedd i prosessen, selv om du kanskje ikke vil være enig i arbeidsgiverens vurderinger.

I andre tilfeller kan det være motsatt, at søkerlisten styrker mistanken om at det har skjedd en feil. Fremstår det som at ansettelsen ikke er i samsvar med stillingsutlysningen eller i er strid med kvalifikasjonsprinsippet, vil vi i første omgang anbefale deg å ta kontakt med arbeidsgiveren for å få mer informasjon: Hvorfor valgte arbeidsgiveren en annen enn deg?

Vi har opplevd flere ganger at den utvidede søkerlisten ikke har vært helt oppdatert, og at de andre søkerne har gitt ytterligere informasjon om sine kvalifikasjoner i intervjuet, slik at de likevel er kvalifiserte til stillingen.

Ingen klagerett

Samtidig vil det også i noen få tilfeller kunne være slik at arbeidsgiveren har tabbet seg ut. For enkelte medlemmer oppstår det da raskt et ønske om å klage på avgjørelsen arbeidsgiveren har gjort. Disse medlemmene blir dessverre skuffet. Det finnes nemlig ingen rett til å klage på et ansettelsesvedtak, slik det er mulig å klage på andre vedtak fra det offentlige.

Dersom en annen søker har fått tilbud om stillingen, er det ikke mulig å få arbeidsgiveren til å vurdere ansettelsen på nytt og ombestemme seg. Du har faktisk heller ingen rett til å få en nærmere begrunnelse fra arbeidsgiveren for hvorfor de har tilbudt jobben til akkurat denne søkeren. Dette skyldes at ansettelsesvedtak er unntatt fra forvaltningslovens begrunnelsesplikt.

Selv om arbeidsgiver ikke har en begrunnelsesplikt, er det mange som likevel vil være villig til å diskutere vurderingen av deg som søker. Du kan derfor gjerne ta kontakt med arbeidsgiveren og stille spørsmål, selv om det ikke formelt finnes en rett til begrunnelse. Her er nok en god tone og et åpent sinn en stor fordel. Er arbeidsgiveren ryddig tilbake, gir de deg informative svar på hvordan du ble vurdert og hva du eventuelt kan gjøre på en annen måte i en senere prosess. Dersom du derimot opplever ikke å få tydelige svar fra arbeidsgiveren, kan du ta kontakt med oss i sekretariatet.

Det er likevel visse krav

Selv om det formelt sett ikke er klageadgang på ansettelsesvedtaket, må arbeidsgiveren alltid forholde seg til de generelle kravene til ryddig saksbehandling, samt til diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven. Av denne grunn er det mulig å klage ansettelsesprosesser inn til Sivilombudet eller Diskrimineringsnemda.

Sivilombudet har ansvar for å føre kontroll med det offentlige, og arbeider for å forhindre at det blir begått saksbehandlingsfeil. Noen medlemmer tror at denne klageadgangen likevel innebærer en mulighet til å få omgjort ansettelsen, og da gjerne i kombinasjon med at arbeidsgiveren samtidig skal få flengende kritikk. Dette ikke tilfelle.

Sivilombudets behandling av saken vil ikke føre til at ansettelsesvedtaket blir omgjort og du får tilbud om stillingen. Sivilombudet har også en svært høy terskel for hvilke saker de tar til behandling. Det er kun de mest alvorlige tilfellene som blir tatt opp som egne enkeltsaker, og Sivilombudet prioriterer i større og større grad heller å drive generell veiledning og forebygging.

Av denne grunn kan det være nyttig å justere forventingene knyttet til hva som kan oppnås ved å klage inn ansettelsesprosesser til Sivilombudet. Den beste måten å sørge for at det blir gjort god saksbehandling og ansettelser i tråd med kvalifikasjonsprinsippet, gjøres fortsatt lokalt, med hjelp av dyktige tillitsvalgte og ansattrepresentanter som deltar i ansettelsesprosessene. Ansatterepresentanter som deltar i slike prosesser, representerer for øvrig alle ansatte og ikke bare sin egen forening.

Sitat fra Sivilombudet:

Kan jeg klage på ansettelse i offentlig forvaltning?
Ja, du kan klage til Sivilombudet dersom du mener at du har blitt forbigått i en offentlig ansettelsesprosess på et usaklig grunnlag. Vi gjør likevel oppmerksom på at en behandling av saken hos oss ikke vil kunne føre til at du får den aktuelle stillingen. Sivilombudet gjør normalt bare nærmere undersøkelser i ansettelsessaker der vi ser det er gjort større eller mer gjennomgående feil. Spørsmålet om hvem som er best kvalifisert for en stilling, beror i stor grad på skjønn. Slike skjønnsmessige vurderinger kan Sivilombudet bare i begrenset grad uttale seg om. Vi arbeider samtidig med saksområdet på måter som i større grad kan forebygge feil, for eksempel ved å veilede forvaltningen i generelle rettslige spørsmål om temaet.

Denne spalten er på trykk i Lektorbladet #4 2022 (lenke).

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.