image-3
Juridisk talt

Hjemmekontor – fra 10 til 100 prosent på én dag

Lektorer har til alle tider jobbet mye hjemme, men inntil nylig var det bare 10 prosent av undervisningspersonalet som hadde hjemmekontor som en fast ordning. Nå er hjemmekontor et pålegg og en dyd av nødvendighet.
AVElse Leona McClimans, advokat og leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag
02. april, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

I skrivende stund prøver tusenvis å balansere hjemmeskole og hjemmekontor, gjerne på kjøkkenbenken eller stuebordet. Utfordringene ved hjemmekontoret, nemlig den grøtete grensen mellom jobb og privatliv, kjennes daglig på kroppen.  Erfaringene med systematisk bruk av hjemmekontor er minimal, ettersom daglige hjemmekontor ikke har blitt sett som verken mulig eller ønskelig i skoleverket.

Fra 10 til 100

En Fafo-rapport fra 2018 Fleksibel arbeidstid. En analyse av ordninger i norsk arbeidsliv gjennomgår bruken av hjemmekontor i ulike sektorer. 10 prosent av ansatte i undervisningsstillinger svarte at de har hjemmekontor som en fast ordning, mens 35 prosent svarte at de hadde mulighet til å bruke det. Nå er vi plutselig i en situasjon der nesten 100 prosent av landets lektorer er pålagt hjemmekontor. Ingen har hatt tid til å diskutere innholdet i eller inngått egne avtaler om rammene rundt fjernundervisning. Dette bør utvilsomt drøftes når situasjonen roer seg. Nå får vi fremfor alt erfaringer med hva egne fremtidig avtaler om hjemmekontor og fjernundervisning bør omfatte.

Hjemmearbeidsforskriften – gjelder den?

Arbeidsmiljøloven forutsetter at det gis forskrifter «om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem». Hjemmearbeidsforskriften fra 2002 gjelder når arbeid, avtalt og over tid, utføres hjemme hos arbeidstakeren – men den gjelder ikke for kortvarig eller tilfeldig arbeid. En helt snever fortolkning av forskriften er at den ikke gjelder dagens korona-situasjon, ettersom situasjonen forhåpentligvis er kortvarig. En inkluderende lesning av forskriften innebærer at den har stor overføringsverdi til dagens situasjon uavhengig av hvor langvarig skolestengningen blir. Forskriften gir en god indikasjon på hva som bør avtales partene imellom.

Egen avtale om hjemmearbeid

Et grunnleggende element i hjemmearbeidsforskriften er at det, i tillegg til en vanlig arbeidsavtale, skal inngås en egen avtale om hjemmearbeidet som beskriver arbeidstid, omfang, varighet og eventuelt når arbeidstakeren skal være tilgjengelig for arbeidsgiveren, og en avtale om drift og vedlikehold av utstyr samt oppbevaring av dokumenter.

Dagens fjernundervisning er ikke «avtalt», den er snarere pålagt med hjemmel i smittevernloven. Kanskje vil erfaringene fra denne nasjonale unntakssituasjonen føre til at man også i skolesektoren får utviklet avtalestandarder for hjemmearbeid. I alle fall dersom det er ønskelig med mer hjemmearbeid. Dette vil særlig gjelde drift og vedlikehold av utstyr til hjemmekontor. Selv om mange lektorer etter hvert har fått en bærbar datamaskin fra skolen, er det fortsatt lektorer som bruker privat datautstyr og mobiltelefon i hjemmearbeidet.

Utgangspunktet er at det alltid er arbeidsgiveren som skal stille arbeidsutstyr til rådighet, eller kompensere for bruken av utstyr. Det er dyrt å utstyre undervisningspersonalet med egen mobiltelefon, men det er nødvendig om skoleeier ønsker at lektorer skal bruke mobiltelefoner som et arbeidsverktøy. Tilsvarende må nødvendig datautstyr for å kunne gjennomføre digital undervisning skaffes, og bredbånd må stilles til rådighet i den tiden man underviser digitalt.

Mangler kapasitet

Erfaringer med den nye digitale skolehverdagen så langt synliggjør mangelen på standardiserte tekniske løsninger og utstyr. Skoleeiernes digitale systemer er flere steder ikke dimensjonert for en fulldigital skole. Manglende serverkapasitet og manglende bredbåndskapasitet gjør det vanskelig å gjennomføre undervisningen. I tillegg har ikke alle elever bredbånd hjemme, eller nok datakvote på mobilabonnementet.

Tiltak for å sikre at lærere og elever har tilgang til internett til undervisningsformål, er avgjørende for at fullskala hjemmekontor og hjemmeskole skal fungere. Skoleeierne mangler dessuten tilstrekkelig teknisk støtte til å ta seg av brukerstøtte, sikkerhet og personvern. Det er også et moment at flere års manglende etterutdanning av lærerne har gitt en varierende kompetanse til å innrette seg på fulldigitale løsninger.

«Fullt forsvarlig» arbeidsmiljø

Hjemmearbeidsforskriften krever at arbeidsgiverens internkontrollsystem omfatter arbeid som utføres i arbeidstakerens private hjem, og presiserer i tillegg at arbeidsforholdene skal være «fullt forsvarlige».

Arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet skal ikke medføre uheldige fysiske belastninger. Øvrige HMS-regler gjelder ikke, noe som kanskje er greit med tanke på ergonomi: Krokbøyde posisjoner over laptoper med liten skjerm er nok ikke nødvendigvis kroppslig forsvarlig for dem av oss som er i vår beste alder.

Overvåkning av hjemmearbeidssituasjonen?

Hjemmearbeidsforskriften inneholder en viktig begrensning i arbeidsgiverens styringsrett: Arbeidsgiveren har ikke tilgang til arbeidstakerens hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale. Vår erfaring er at ingen skoleeiere til nå har følt behov for å gjennomførefysiske hjemmebesøk hos sine arbeidstakere. Arbeidsgiverens kontrollbehov utspiller seg digitalt.

Noen skoleledere har bedt om å bli lagt til som «elev» i digitale plattformer, andre krever at lektorer etter hver eneste gjennomførte, digitale time rapporterer hvordan det gikk, hva som ble gjort, hvem som deltok og så videre. Det at nærmeste leder ber om full administrativ tilgang til alle faglærernes systemer, slik at alt arbeidet faglærerne gjør, kan kontrolleres, er en form for overvåkning som verken hjemmearbeidsforskriften eller arbeidsmiljøloven tillater.

Ikke 24/7 digitalt

Situasjonen med digital undervisning har for mange gitt merarbeid og uvanlig lange dager med oppfølging av enkeltelever, i tillegg til den planlagte undervisningen. Dugnadsarbeidet blant lektorer har vært omfattende, og i mange tilfeller langt utenfor rammene av arbeidstidsavtalen SFS 2213.

Den avtalte arbeidstidsordningen for lærere gjelder fortsatt i teorien: Den enkelte er selv ansvarlig for å avvikle den planlagte undervisningen og annet pålagt fellesarbeid og å bruke egenutviklingstiden til nettopp faglig kompetanseutvikling. I realiteten innebærer digital skole langt mer en-til-en-undervisning enn det som gjøres i et klasserom når alle 30 elevene blir presentert for samme undervisning.

Når det gjelder arbeidstid, er det lite veiledning å finne i de vage bestemmelsene i hjemmearbeidsforskriften. Utover å klargjøre at den alminnelige arbeidstiden er 40 timer i uken, og at pålagt arbeid utover alminnelig arbeidstid er overtid, presiseres det at sentrale bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven ikke gjelder hjemmearbeid.

Forventet digital tilgjengelighet må altså avtales uttrykkelig med skoleeieren og med elevene. Undervisningspersonalet kan ikke jobbe døgnkontinuerlig. Arbeidstiden må skjermes og begrenses. Lærerne kan ikke være tilgjengelige og oppdaterte på alle plattformer til enhver tid.

Knapt regulert i opplæringsloven

Digital skole var knapt et tema da opplæringsloven ble vedtatt i 1998, og fjernundervisning – altså opplæring der læreren ikke er til stede sammen med elevene – er lite regulert. I opplæringslovutvalgets forslag til ny lov (NOU 2019:23) vies fjernundervisning et helt kapittel. Forslaget, som er sendt ut på høring, er at fjernundervisning skal være tillatt dersom det foreligger «gode grunner» for det, og at opplæringen skal være «trygg og pedagogisk forsvarlig».

Fysisk skole trumfer den digitale

Hvilke konsekvenser korona-erfaringene vil ha på sikt, er uklart. Det er nok et faktum at digital skole er kommet for å bli på en helt annen måte enn vi trodde var mulig for en måned siden. De siste ukenes digitale undervisning har likevel vist de mange fordelene ved fysiske møter i fysiske klasserom med lektorer og elever fysisk til stede. Som min tenåring sa da hun logget seg av og avsluttet gårsdagens skole klokken 15: «Jeg savner skolehverdagen min.»

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
koronatilrettelegging

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.