Illustrasjonsfoto av to gutter som plager en tredje på skolen. Foto: Istock.
Juridisk talt

Hatytringer i krenkelsens tid

– Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten? 
AVElse Leona McClimans, advokat
15. desember, 2021

#Metoo-kampanjen synliggjorde en munnbruk blant elever som aldri ville ha blitt tolerert på en arbeidsplass. Etter dette har jeg fått henvendelser fra medlemmer om hvor grensen går for andre ytringer på skolen – lærernes arbeidsplass. Hvor langt strekker elevenes ytringsfrihet seg? Hvilke grenser for ytringsfriheten finnes? Hva må en lærer tåle å høre av ukvemsord i eget klasserom? Og fremfor alt: Når bør læreren med skoleledelsens støtte gripe inn? 

Ytringsfrihet er grunnlovsfestet 

Ytringsfrihet i det offentlige rom er en grunnlovsfestet rettighet i Norge – også i skolen. Ytringsfrihet er viktig for samfunnsopplysningen og en forutsetning for demokratisk dialog. Grunnloven fastslår at «ytringsfridom skal det vere», og at «Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen». Det er altså «særlig tungtveiende hensyn» som er begrensningen. 

Hatytringer er en absolutt grense for ytringsfriheten. Men når er kjipe ytringer noe som må tåles som del av ytringsfriheten, og når er det straffbart? 

Hatefulle ytringer er ulovlige 

Den straffbare begrensningen i ytringsfriheten er forbudet mot rasisme og hatefulle ytringer. Straffelovens § 185 verner enkeltindivider mot diskriminerende og hatefulle ytringer i det offentlige på grunn av hudfarge eller nasjonal eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne. En hatytring er en særlig grov krenkelse av enkeltmennesker eller grupper. Selv om marginen for at smakløse, ufine og idiotiske ytringer kan være vernet av ytringsfriheten, er rommelig, er det strafferettslige vernet mot hatytringer skjerpet. 

Domstolene har de siste årene behandlet saker som tydeliggjør hvor grensa går. Hvilke(n) av disse eksemplene faller i kategorien «hatefulle» og forbudt etter straffeloven § 185? 

  • Sagt utenfor et gatekjøkken: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending.» 
  • Skrevet på FB: «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg.» 
  • Skrevet på FB: «fordømrade svineri denne satans islam kulten.» 
  • Skrevet på FB: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» 

Høyesterett kom til at alle ytringene var straffbare, unntatt den tredje: Den var ikke rettet mot en enkeltperson, men innebar religionskritikk og var dermed beskyttet av ytringsfriheten selv om den var smakløs. 

En god tommelfingerregel er dermed at alle ytringer fremsatt i det offentlige rom – inkludert i et klasserom – som er sjikanøse og rasistiske og som inneholder personangrep, er forbudt. Ytringer som omtaler ideer og livssyn, er lovlige så lenge de ikke innebærer en nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller håner og fremmer ringeakt overfor en bestemt gruppe. 

Ytringer som er ulovlige i det offentlige rom, bør heller ikke tolereres i et klasserom. Skolens ordensreglement bør fange opp denne typen ytringer, slik at ytringene slås ned på og får konsekvenser. 

Ikke straffbare, men lovstridige 

Ytringer som ikke er straffbare, kan være krenkende, trakasserende eller diskriminerende og lovstridige. 

Skolen har en plikt til å «førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane», og til å sikre lærere et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og sikre dem mot å utsettes for trakassering. 

Ytringer som ikke er straffbare, kan være lovstridige etter annen lovgivning: opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Disse lovene innebærer også en begrensning av den enkeltes ytringsfrihet. Skolen, og den enkelte læreren, kan derfor ha rett til å begrense elevenes og lærernes ytringer basert på disse rettsgrunnlagene, uten at ytringene er straffbare. 

Hets eller verbal trakassering, seksuelt ladede eller diskriminerende ytringer vil falle inn under det rettslige vernet mot trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Verbal trakassering og diskriminering regnes også som en «krenkelse» i opplæringslovens forstand. 

Når er en ytring krenkende? 

Begrepet «krenkelse» er ikke entydig. Når en ytring i seg selv etter en objektiv målestokk er en krenkelse, er heller ikke entydig, ettersom det kan være kontekstuelt. Men lovforarbeidene gir noe veiledning. 

Djupedalutvalget forsto krenkelser som et 

«samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder. (..) Krenkelser kan omfatte direkte ord og handlinger eller baksnakking, utfrysning, ryktespredning eller andre handlinger som har den effekten at en annen elev opplever ubehag. Dette kan for eksempel være enkeltstående negative utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv.» 

Opplæringslovutvalget (Nordrumutvalget) som forbereder ny opplæringslov, presiserer at 

«Elever kan bli irettesatt av lærere eller oppleve uenighet med lærere eller andre elever uten at dette vil være en krenkelse. Utvalget mener oppramsingen av enkelte typer krenkelser, som mobbing og vold, er egnet til å vise en viss terskel selv om oppramsingen ikke er uttømmende.» 

«Krenkelsesbegrepet i kravet om at skolen ikke skal godta krenkelser er objektivt i den forstand at det må bero på en helhetlig vurdering om noe er en krenkelse, ikke bare den enkelte elevs opplevelse.» 

Det at en lærer har rett til både å stanse elever som krenker andre elever verbalt, og også irettesette dette, er sikker rett: 

Plikten til å «gripe inn» er knyttet til krenkende oppførsel som vedkommende selv er vitne til, og som fortsatt pågår. Ofte vil det handle om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å (…) stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. 

Skolen har nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og skal også forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har en slik aktivitetsplikt også etter likestillings- og diskrimineringsloven. 

Hvilke ytringer er diskriminerende og trakasserende? 

Når en ytring er diskriminerende eller trakasserende, må skolen jobbe forebyggende mot dette. Selv om ytringer er kontekstuelt bestemt, og hvem som er sender og mottaker for ytringene kan ha noe å si for lovligheten av ytringer, finnes det tydelige grenser for hva elever kan si. Nedsettende individrettede kommentarer om funksjonsevne, etnisitet, kjønnsidentitet og religion er ugreit både i et skolemiljø og i et arbeidsmiljø. 

En sak fra Diskrimineringsnemnda er et godt eksempel på at skolen må ta tak i diskriminerende ytringer: Allerede da eleven gikk i tredje klasse, ble vedkommende kalt en «brun bæsj» og mye annet. Den rasistiske mobbingen eskalerte i sjette klasse. Eleven ble kalt for «apekatt». Hun fikk høre at hun var stygg og svart og skulle tilbake i dyreparken. Samtidig som en gutt sa dette, fant en annen frem en video med dyrelyder og sa at familien til eleven ropte på henne. I Diskrimineringsnemndas vurdering av saken fremkom det at: 

«Nemnda kan videre ikke se at skolen har gjort en tilstrekkelig grundig undersøkelse av hva som har skjedd. Nemnda finner det påfallende at skolen omtaler det som samspillsproblemer, og at A ofte misforstår de andre, istedenfor å bruke begrepene trakassering på grunn av etnisitet eller rasistisk mobbing, begrepet foreldrene bruker. De trakasserende uttalelsene er etter nemndas vurdering tydelige, og det er uklart hva som skal være mulig å misforstå i uttalelser om at A er ‘svart’, ‘Neger’, ‘brun bæsj’, ‘skal tilbake til jungelen’ og at ‘As familie er aper’. Tiltakene som er iverksatt, syns i hovedsak å ha som formål å bedre As sosiale ferdigheter, og ikke å tydeliggjøre ovenfor de andre elevene at trakasserende handlinger og uttalelser ikke tolereres. Tiltakene er trolig egnet til å bedre As skolehverdag generelt, men vil likevel ikke nødvendigvis være egnet til å hindre fortsatt trakassering. Skolen har ikke gjort det man må kunne forvente i en slik alvorlig situasjon for å søke å hindre trakassering.» 

Uttalelser som er diskriminerende mot en elev, vil være tilsvarende diskriminerende når den er rettet mot en lærer. En lærer skal ikke tåle dette, og må få all mulig backing av sin rektor i å få dette til å opphøre. 

Ordensregler må tydeliggjøres 

Tydelige grenser for akseptabel ordbruk i klasserommet er en viktig del av skolens dannelsesoppdrag og oppdragerrolle. Stygg språkbruk og elevatferd må slås ned på av den enkelte lærer, og ledelsen må støtte læreren i slik grensesetting enten det handler om ufin oppførsel elever imellom eller det er rettet mot læreren. Tydeliggjøring av hva hatytringer er, og hva som ikke aksepteres av hatytringer, diskriminerende og trakasserende ytringer rettet mot lærere og medelever, må diskuteres på skolen og tydeliggjøres i skolens ordensregler.

Både skolemiljø og arbeidsmiljø må oppleves som trygt. Det kan ikke bli slik at alt som ikke er straffbart, er greit, men god folkeskikk, det driter vi i. 

HØYESTERETT OM HATYTRINGER 

HR-2020-2133-A: En kvinne hadde i en kø utenfor et gatekjøkken blant annet sagt til en ung gutt av afrikansk opprinnelse: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending!» Høyesterett kom til at ytringen var forbudt. Sjikanøse og rasistiske ytringer i form av rene personangrep nyter et helt beskjedent ytringsfrihetsvern. Utsagnene var sterkt nedsettende og forhånende, og innebar en grov nedvurdering av fornærmedes menneskeverd, med referanse til hans hudfarge og etniske opprinnelse. 

HR-2020-185-A: En mann hadde skrevet flere ytringer om mørkhudede, muslimer og islam i den lukkede Facebook-gruppen Fedrelandet viktigst. Høyesterett anså at utsagnene «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!» var ulovlige. Ut fra sammenhengen ytringene var fremsatt i, fant Høyesterett det klart at denne knyttet seg til muslimer og ikke til islam. Den ble ansett som en kvalifisert krenkende uttalelse som innebar en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd, og den forhånet og fremmet ringeakt overfor muslimer i Norge. Utsagnet «fordømrade svineri denne satans islam kulten» ble ansett som beskyttet av ytringsfriheten, selv om det var smakløst, ettersom dette var religionskritikk og ikke rettet mot enkeltmennesker. 

HR-2012-689-A: En full mann ble nektet adgang på et utested. Han ble sur på dørvakten og ropte «jævla neger» og «jævla svarting» og sa «hvorfor tillates negre å jobbe i Norge». Høyesterett påpekte at dette var skjellsordlignende utfall og sjikanøse spørsmål. Utsagnene hadde svært negativ ladning og var rettet mot en dørvakt som utførte jobben sin. Dette var straffbare hatytringer grunnet i dørvaktens hudfarge og etniske opprinnelse. 

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #6 2021 (lenke til Issuu).

Les Lektorlagets nyheter her (lenke).

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.