image-2
Juridisk talt

Full pupp i skolen

Det er få tidspunkt i en arbeidstakers liv hvor man føler seg mer sårbar enn når man diskuterer ammefri med rektor. Pupp og slikt oppleves vanligvis som en svært privat sak, hvor det er vanskelig å stille krav om tilrettelegging.
AVElse Leona McClimans, advokat
15. februar, 2019

Det er barnets behov for mat, og mors behov for å amme, som styrer når på dagen tiden til ammefri skal tas ut.

I sekretariatet i Norsk Lektorlag får vi jevnlig spørsmål om ammefri. En gjenganger blant spørsmålene er tilrettelegging, telling av timer, samt spørsmål om beregning av lønnet fri for deltidsansatte. I de fleste tilfeller dreier dette seg om et halvt år med tilrettelegging, der mor får ammefri og redusert arbeidsbyrde.

Regulert i både lov og avtaleverk
Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse som regulerer retten til ammefri. Det er formulert som et krav til «den fri hun av den grunn trenger». I barnets første leveår gir loven lønnet fri inntil én time på arbeidsdager dersom avtalt arbeidstid er sju timer eller mer. Ammefri kan eksempelvis tas ut i minst 30 minutter to ganger daglig, eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.
Rett til å ammefri er også regulert av hovedtariffavtalen i KS, som gir mer omfattende rettigheter enn arbeidsmiljøloven. Ifølge hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8, punkt 8.3.4 gis arbeidstaker fri med lønn i inntil to timer per arbeidsdag for å amme barnet sitt. Ifølge KS sin personalhåndbok skal det foretas en forholdsmessig beregning av ammefri for deltidsansatte.
De andre tariffområdene har stort sett samme rettigheter. For Oslo kommune finner du bestemmelsen i dokument 25 § 4.7.9.: Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn utover barnets første leveår vurderes.

Klokketimer
En time fri til amming er en time fri uavhengig av om mor har undervisning eller annet arbeid denne timen. Både loven og hovedtariffavtalen bruker «klokketimer», slik at mor har rett til inntil to timer a 60 minutter lønnet ammefri per dag. Ettersom arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker kan kreve «den fri hun av den grunn trenger», kan hun også kreve mer enn to timer fri per dag, men tid utover to timer vil da være ulønnet.

Barnets behov er førende
Det er ikke egne bestemmelser om rett til ammefri for ansatte i undervisningsstillinger. Og det er heller ikke noen klare retningslinjer for fordelingen av ammefri på undervisningstimer og tid satt av til annet arbeid.
Det er barnets behov for mat, og mors behov for å amme, som styrer når på dagen tiden til ammefri skal tas ut. Hvorvidt det er mest praktisk for en arbeidsgiver å gi ammefri på slutten eller starten av dagen, har ingen betydning hvis barnet har behov for amming midt på dagen – selv om dette vil ramme undervisningen. Rektor kan heller ikke kreve at ammefri skal legges til undervisningsfrie tidspunkter hvis det ikke samsvarer med barnets behov.

Skal være en lette i arbeidsbyrden
Amming som skjer i den delen av arbeidstiden som læreren disponerer selv, altså den tiden som ikke er bundet til skolen, er ikke omfattet av bestemmelsene om ammefri. Tid til ammefri skal i utgangspunktet tas ut i den tiden mor har tilstedeværelsesplikt på skolen, altså den tiden arbeidsgiver har styringsrett over. Har barnet behov for amming på et tidspunkt hvor mor har undervisning, må hun få fri fra denne undervisningstimen. Hvis mor har behov for ammefri på tider hvor hun ikke har undervisning, skal hun ha permisjon.
Dersom ammetiden faller i den delen av tilstedeværelsesplikten som er satt av til «annet arbeid», må arbeidsgiveren være innforstått med at mor også må fritas for en tilsvarende del av arbeidsoppgavene. Det er ikke slik at arbeidstakeren må ta igjen dette arbeidet på et annet tidspunkt og slik sett jobbe full stilling i deltidsprosenten, men under «omorganiserte former». Uavhengig av om tiden til ammefri er lønnet eller ei, skal ammefri gi en lette i arbeidsbyrde.

Dialog om løsning som fungerer for mor, barn og arbeidsgiver
Ettersom det er behovet for amming som er utslagsgivende for når ammefri skal finne sted, er det helt sentralt at man får en dialog om ammefri mellom rektor og lektor, så de sammen kan finne en løsning som fungerer i praksis for både for moren, barnet og arbeidsgiveren. Helt «rettferdig» vil det imidlertid ikke bli. Det finnes for eksempel ikke særlige bestemmelser om ammefri for tvillingmødre, selv om det ble lagt frem representantforslag fra SV om dette i 2016. Et forslag som ble nedstemt i stortinget.

Ammefri må kreves
Arbeidsgiveren er ikke pliktig til å aktivt informere de ansatte om denne retten. Selv om det er god personalforvaltning å informere de ansatte om deres rettigheter, forventes det at den enkelte selv må sette seg inn gjeldende regelverk og avtaleverk med mindre det fremgår noe annet av selve bestemmelsen.
Arbeidsgiveren kan be om en bekreftelse fra lege eller helsestasjon på at amming rent faktisk fortsatt foregår. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. 

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #1 2019.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
ammefri

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.