image-9
Arbeid

Fagfornyelsen

Målet med fagfornyelsen er relevante læreplaner med tydelig progresjon som tilrettelegger for elevenes dybdelæring og forståelse.
AVRedaksjonen
15. juni, 2020

Læreplanverket LK-20

De fleste læreplanene i det nye læreplanverket LK-20 og LK-20S er nå fastsatt. De nye læreplanene blir innført i skolen fra 2020 til 2022.

  • Skoleåret 2020-21: 1.-9.trinn og Vg1
  • Skoleåret 2021-22: 10. trinn og Vg2
  • Skoleåret 2022-23: Vg3
    (Noen læreplaner for Vg3 kan også velges i Vg2. Disse vil innføres samtidig med læreplanene for Vg2.)

De nye læreplanene er tilgjengelig i en ny, digital læreplanvisning hvor en kan velge å skru av og på støtteressurser og planleggingsverktøy.

I juni 2020 ble nye læreplaner for valgfagene på ungdomstrinnet fastsatt.

Læreplanene for pulje to for programfagene for studieforberedende kommer på høring i september 2020. Pulje to omfatter:

•    Medier og kommunikasjon (6 læreplaner)
•    Musikk, dans og drama (14 læreplaner)
•    Kunst, design og arkitektur (5 læreplaner)
•    Studiespesialisering
 – Realfag: 7 læreplaner
 – Språk, samfunnsfag og økonomi : 13 læreplaner

Innspillsrunden for læreplanskisser for disse fagene hadde frist 14. april.

Læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole

Læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole ble fastsatt i november 2019. Disse gjelder fra august 2020.

Hva mener Norsk Lektorlag om fagfornyelsen?

Norsk Lektorlag har fulgt arbeidet med fagfornyelsen tett over mange år, og har bidratt innspill om alt fra detaljer i fagenes læreplaner til råd om prinsipper for fornyelsen.

Det har vært en seig, men viktig kamp for fagenes plass i skolen i fagfornyelsen. Vi har erfart stadige omkamper der ulike aktører har tatt til orde for å vurdere elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter, eller for å gjøre de tverrfaglige temaene til skolens viktigste innhold på bekostning av fagene. Vi har hele tiden stått hardt på at fagene må stå i sentrum når vi skal fornye skolefagene for fremtiden.

Rita Helgesen, leder Norsk Lektorlag

Helgesen mener Norsk Lektorlag var helt sentral i arbeidet med å ta Ludvigsen-utvalgets teoretiske og vidløftige vyer om ulike kompetanser i skolen ned på jorda.

Norsk Lektorlag arbeider også for at vurderingssystemet og læremidlene skal holde høy standard, og være tilpasset fagenes egenart.

Når dybdelæring nå skal gjennomsyre opplæringen, er det vesentlig at vurderingsordningene gjenspeiler dette. Vurderingssystemet må måle hvor godt kunnskap og kompetanse er internalisert. Vi har også tatt til orde for at progresjonen må være tydelig i læreplanene, og at kompetansemålene må utformes slik at det ikke blir unødig mye lokalt arbeid med læreplanene.

Rita Helgesen, leder Norsk Lektorlag

Norsk Lektorlag bidrar med innspill til arbeidet gjennom Kunnskapsdepartementets referansegruppe, og gjennom Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe for fagfornyelsen. Våre medlemmer har vært involvert i utarbeidelsen av Overordnet del og læreplanene, og våre fagutvalg har avgitt innspill og høringssvar til læreplanforslagene underveis.

Har du spørsmål til Norsk Lektorlags arbeid med fagfornyelsen?

Kontakt spesialrådgiver Wenche B. Rasen, Lektorlagets kontaktperson for fagfornyelsen på e-post eller tlf. 24 15 50 05.

Norsk Lektorlag leverte høringsuttalelser til 16 ulike læreplanforslag 18. juni 2019, i tillegg til et overordnet innspill til fagfornyelsen.

Fagfornyelsen kort forklart

Målet med fagfornyelsen er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

Dagens fag beholdes, men innholdet skal fornyes.

Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at

  • skoler og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag
  • skoler og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse
  • skoler og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og at støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket
  • elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids – og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse

Kompetansebegrepet i fagfornyelsen

«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»

Definisjonen tydeliggjør at kunnskaper og ferdigheter er forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. Elevene må få erfaring med å anvende det de har lært, på ulike måter, i sammenhenger som er nye. De skal forstå det de har lært, kunne reflektere over det de gjør, og kunne foreta kritiske og etiske vurderinger.

Dybdelæringsbegrepet i fagfornyelsen

Dybdelæring defineres som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. 

Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Fagfornyelsens grunnlagsdokumenter

Stortingsmeldingen bygger på offentlige utredninger fra Ludvigsen-utvalget: 

Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Overordnet del av læreplanverket er fastsatt av regjeringen, men den har ikke trådd i kraft ennå. I dag er det «Generell del» som gjelder. Tidspunktet for når ny overordnet del skal tre i kraft, vil henge sammen med fornyelsen av læreplanene. 

Norsk Lektorlags overordnede høringsuttalelse til fagfornyelsen:

(se fullstendig høringsuttalelse og høringssvar for skolefagene) 

  1. Fagfornyelsen skal bygge på fagenes egenart. Kompetansemålene må være tydelige og knyttes til konkret innhold i faget.
  2. Verdiløftet i skolen skjer gjennom fagene, sentrale verdier må innarbeides i kompetansemålene.
  3. Læreplanene må ha tydelige kompetansemål for å sikre god vurdering og måloppnåelse. Kompetansemål som å prøve ut, eksperimentere eller uttrykke opplevelser må fjernes
  4. Vurderingstekstene i læreplanen må respektere Kunnskapsløftets prinsipper om metodefrihet.
  5. Vi ønsker mer konkrete kompetansemål. Utydelighet i læreplanene vil skape mye merarbeid på skolene.
  6. Tid til dybdelæring må ikke spises opp av uklare vurderingstekster og føringer om tverrfaglig samarbeid.
  7. Grunnleggende ferdigheter må ryddes ut av fag der det ikke gir mening å konkretisere dem, slik fagfornyelsen også har lagt opp til.
  8. Læreplanene trenger tydelige, konkrete handlingsverb og må følge klarspråk-reglene.
  9. Tydelige og konkrete progresjonsbeskrivelser er avgjørende for å få til god dybdelæring og for å kunne sette inn effektive tiltak for læring gjennom hele skoleløpet. I sammensatte fag som naturfag og samfunnsfag bør kompetansemål på alle trinn vurderes, som i matematikkfaget.
  10. Arbeidet med de tre prioriterte tverrfaglige temaene vil fungere best når det baseres på læreplanenes kompetansemål. Det er opp til faglærerne hvordan dette løses. Vurderingstekstene må ikke foreskrive en spesifikk organisering av opplæringen.
  11. Det bør legges en streng relevansvurdering til grunn om de tre prioriterte tverrfaglige temaene også skal integreres i programfagene.
  12. Elever på Vg1 i studieforberedende programmer må få mer faglig fordypning og bedre progresjon. De må også forberedes bedre på akademisk skriving.
  13. En aktiv elevrolle fordrer at eleven er selvstendig og tar ansvar. Da må skolen ha tydelige forventninger til elevene. Flere av vurderingstekstene gir læreren ansvar for elevens motivasjon, uten at elevens eget ansvar for arbeidsinnsats og motivasjon kommer frem. Det er svært uheldig.

Lektorlagets avgitte høringsuttalelser til fagfornyelsen – juni 2019

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
FagfornyelsenLK-20læreplan

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
SFS2213 Arbeidstidsavtalen
SFS2213 er koden for arbeidstidsavtalen for lærere i tariffområdet KS.
Arbeid
Dette bør du vite om arbeidstidsavtalen
Lærernes avtale for arbeidstid er spesiell. Arbeidstidsavtalen (SFS 22 13) bestemmer blant annet hvor mye tid lærere skal arbeide, både på og utenfor skolen.
Informasjon
Lærerspesialistordningen kan føre til at flere blir i skolen
– Lærerspesialistordningen er en unik karrieremulighet for lærere som ønsker å utvikle seg samtidig som de vil bli i klasserommet, sier Siv Paus Brovold. Selv er hun veiledningsspesialist, og tror sp...