Juridisk talt

Begrepene arbeidsforhold og arbeidsgivers styringsrett

AVNina Sandborg, juridisk rådgiver Norsk Lektorlag
06. mai, 2007
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Når jeg underviser tillitsvalgte og svarer på henvendelser fra medlemmer, opplever jeg stadig at det er behov for å minne både meg selv og andre på forståelsen av grunnleggende begreper og forhold i arbeidsretten. Som på alle fagområder må den grunnleggende kunnskapen være på plass for å forstå og løse mer komplekse problemstillinger. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for den grunnleggende forståelsen av begrepene arbeidsforhold og arbeidsgivers styringsrett.

Arbeidsforhold

Professor i rettsvitenskap Henning Jakhelln gir følgende definisjon av begrepet i sin bok Oversikt over arbeidsretten: ”… arbeidsforhold defineres som et avtaleforhold hvor den ene part (arbeidstakeren) forplikter seg til å utføre arbeid for den annen part (arbeidsgiveren) i henhold til dennes ledelse, og hvor arbeidsgiveren har risikoen for at arbeidsinnsatsen resulterer i et arbeidsresultat.”

Når man som arbeidstaker stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet og disposisjon for en arbeidsgiver, går man altså inn i et avtaleforhold. Arbeidsforholdet innebærer et underordningsforhold slik at arbeidsgiver får en styringsrett overfor arbeidstakeren, hvilket også medfører en lydighetsplikt for arbeidstakeren. Imidlertid er både styringsretten og lydighetsplikten vesentlig begrenset, så det er ikke bare å ture fram etter eget forgodtbefinnende som arbeidsgiver.

Risiko for resultatet

Hva betyr det egentlig at arbeidsgiver har risikoen for at arbeidsinnsatsen resulterer i et arbeidsresultat? Arbeidsavtalen refererer til den ansattes arbeidskraft og ikke til noe bestemt produkt. Det betyr at arbeidsgiver har ansvaret for at virksomheten når sine mål, leverer sine tjenester, produserer, oppfyller krav etc.

I skolesammenheng betyr dette at rektor blant annet har ansvaret for kvaliteten på undervisningen, håndtering av klager fra foreldre eller elever, og at skolen oppfyller kravene i opplæringslova etc. Det er således rektor som har det endelige ansvaret i tilfeller der elevene står i fare for ikke å få det undervisningstimetallet læreplanene foreskriver.

Dine rettigheter som arbeidstaker er likevel avhengig av arbeidsresultatet da dårlig utført arbeid kan gi grunn til oppsigelse.

Etter 8 måneder i Norsk Lektorlags tjeneste har jeg fått innsyn i at lektorer har en særlig selvstendig stilling og en svært høy ansvarsfølelse, ikke minst overfor elevene. I noen sammenhenger er det imidlertid greit å huske på at man er i et arbeidsforhold, og at ansvaret plasseres der det hører hjemme.

Arbeidsgivers styringsrett

Tradisjonelt defineres styringsretten som arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør.

Vesentlige begrensninger

Styringsretten er begrenset av lov, avtaler, sedvane samt krav om saklighet og likebehandling. Viktige avtaler i denne sammenheng er den enkeltes arbeidsavtale og tariffavtaler. I KS-området er det Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Arbeidstidsavtalen SFS 2213 som har særlig stor betydning for arbeidsgivers styringsrett overfor Norsk Lektorlags medlemmer, i tillegg til lov.

Alt dette legger bånd på styringsretten. Arbeidsgiver kan ikke gå bort fra det dere har avtalt, eller kreve at du handler i strid med loven. Det ligger heller ikke innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme seg for å se gjennom fingrene med at man ved skolen kanskje bryter med krav i Opplæringsloven. På den annen side er det ikke en tillitsvalgts ansvar å påse at arbeidsgiver følger lov og avtale, men å påpeke brudd.

Rekkevidden av styringsretten er ikke alltid like klar. Det er skrevet mye om temaet, og det er utallige dommer der rekkevidden av styringsretten drøftes. Utviklingen går klart i retning av ytterligere begrensninger av styringsretten. Denne utviklingen skjer parallelt med at arbeidsgiversiden i offentlig sektor har delegert arbeidsgiveransvaret nedover i linjen, slik at man som ansatt for eksempel i skolen, nok opplever at leder (rektor) har fått mer styringsrett enn tidligere.

Krav om saklighet og likebehandling

Når arbeidsgiver skal bruke styringsretten sin og treffe beslutninger, må han dessuten holde seg innenfor de rammer som følger av det generelle saklighetskrav. Saklighetskravet kan sees som en konsekvens av det underordningsforhold som arbeidsavtalen etablerer. Ledelsens beslutninger kan ha til dels svært inngripende følger for de arbeidstakere som berøres. ”Skal disse beslutninger aksepteres av rettsordenen må de derfor være basert på et ordentlig og aktverdig grunnlag, og ikke skyldes vilkårlighet, nykker, tilfeldig innfall, hevngjerrighet osv. på arbeidsgiversiden.” (Henning Jakhelln). Saklighetskravet anses å være et generelt arbeidsrettslig prinsipp.

Styringsretten begrenses også av et omfattende likebehandlingskrav. Likebehandlingskravet får anvendelse gjennom hele arbeidsforholdet. Eksempelvis ved ansettelsen, når arbeidsavtale skal inngås, når det gjelder opplæring, videreutdannelse og permisjon i forbindelse med utdannelse.

Arbeidsgivers ansvar

Med styringsretten følger ansvar. Det skal god kompetanse og personlig egnethet til for å bruke styringsretten riktig og klokt. Som tillitsvalgt har man en viktig oppgave i å bidra med kunnskap om lov- og avtaleverk og i å bruke retten til å forhandle og drøfte for å påvirke arbeidsgivers beslutninger.

Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr 3. 2007.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
styringsretten

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.
Juridisk talt
Hatytringer i krenkelsens tid
– Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten?