image-4
Juridisk talt

Arbeidsmiljøloven kap. 2 og 2a: Varslingsbestemmelsene

Undersøkelser viser at arbeidstakere opplever en dårlig kultur for å varsle. Et lite tilgjengelig regelverk kan være en av flere grunner til det.
AVMarianne L. Pedersen, juridisk rådgiver
20. desember, 2018


Varslingslovutvalgets forslag til endringer av arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling ble lagt frem 15. mars 2018 med en høringsfrist 11.09.18.

God informasjon om rettigheter og plikter vil kunne være et viktig bidrag til å få endret en dårlig kultur, samt til å gjøre fremtidige varslere tryggere i sine valg og vurderinger. Varslingslovutvalgets forslag til endringer i bestemmelsene om varsling i Arbeidsmiljøloven har vært på høring. Norsk Lektorlag er opptatt av at ytrings- og varslingsklimaet i skolen må bedres, og er i store trekk positiv til mange av utvalgets forslag til endringer.
Her vil jeg gjøre rede for noen av de større endringsforslagene som Norsk Lektorlag støtter. For å lese vårt høringssvar i sin helhet se her.

Kritikkverdige forhold
Ifølge dagens bestemmelse i § 2a-1 har arbeidstakeren rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Selv om noen typetilfeller som for eksempel korrupsjon, må sies å være opplagte, oppleves dette begrepet av mange som uklart og vanskelig å forholde seg til. Typetilfeller som faller innunder dette begrepet, kan leses ut ifra lovens forarbeider samt dommer. Dette er kilder som for folk flest oppleves som lite tilgjengelige.
Varslingslovutvalget har fremmet forslag om å konkretisere hvilke typetilfeller som kan anses for å være kritikkverdige forhold. Forslaget innebærer en ikke uttømmende gjengivelse av hva som til nå har vært utledet av lovens forarbeider og rettspraksis. Korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, forhold som utgjør en fare for liv og helse eller klima og miljø, brudd på regler om personvern og informasjonssikkerhet eller krav til arbeidsmiljø er nevnt som eksempler på kritikkverdige forhold i utvalgets forslag til lovendring. Videre fremgår det at brudd på rettsregler eller skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller andre etiske normer som det er bred tilslutning til, vil anses for å gå innunder begrepet «kritikkverdige forhold».

Til slutt blir det presisert at klage som gjelder misnøye med eget arbeidsforhold, ikke er å anse som et kritikkverdig forhold. Dette betyr ikke at arbeidstaker ikke kan klage eller ta opp sider ved sitt arbeidsforhold man er misfornøyd med, men det vil ikke være et varsel.

Norsk Lektorlag støtter forslaget da vi ser at en konkretisering av hva som kan anses for å være et «kritikkverdig forhold», vil kunne gi arbeidstaker økt kunnskap, som igjen forhåpentligvis vil føre til at flere vil varsle når kritikkverdige forhold oppdages.

Forsvarlig fremgangsmåte
Arbeidstaker har som utgangspunkt alltid rett til å varsle, men loven stiller krav til måten varslingen skjer på. Arbeidstaker må ifølge § 2a-1 varsle på en forsvarlig fremgangsmåte.
Det kreves en konkret skjønnsmessig vurdering av vilkåret «forsvarlig» i det enkelte tilfellet for å kunne si om en arbeidstaker har varslet i samsvar med loven. Mange vil nok være usikre på om den fremgangsmåten de ser for seg, vil tilfredsstille lovens vilkår for fremgangsmåte, og av den grunn la være å varsle.

For Norsk Lektorlag er det viktig at en potensiell varsler kan få god nok informasjon og kunnskap til å selv vurdere og velge en forsvarlig fremgangsmåte. Slik loven er formulert i dag, vil en arbeidstaker måtte lete andre steder enn i loven for å tilegne seg den kunnskapen. Utvalgets forslag om å konkretisere hvilke fremgangsmåter som kan være forsvarlige, vil være til god hjelp for den enkelte i valget om å varsle. Norsk Lektorlag støtter utvalgets forslag.

Ifølge forslaget vil arbeidstaker alltid varsle til egen arbeidsgiver eller via tillitsvalgt eller verneombud. Arbeidstaker vil også alltid kunne varsle i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling. Alle virksomheter som har mer enn fem ansatte, plikter i dag å ha varslingsrutiner. Disse rutinene skal utarbeides i samarbeid med de ansatte og de tillitsvalgte.

Av enkelte lovbestemmelser fremgår det også en varslingsplikt for den enkelte. Som arbeidstaker har du plikt til å varsle til enten arbeidsgiver eller verneombud jf. Arbeidsmiljøloven § 2–3 hvis du ser at en kollega blir trakassert eller diskriminert. Du vil alltid kunne varsle i samsvar med bestemmelser om varslingsplikt, og dette er nå foreslått tydeliggjort i loven.

Det er også foreslått tatt inn i loven at en arbeidstaker alltid vil kunne varsle eksternt til offentlig tilsynsmyndighet eller andre offentlige myndigheter. I denne sammenheng vil jeg nevne at arbeidsmiljøloven § 2A-4 allerede pålegger det offentlige myndigheter en taushetsplikt når det gjelder varslerens identitet.

Hvis arbeidstaker ønsker å gå ut med varselet i det offentlige rom, for eksempel til media, foreslås det et krav om at det kritikkverdige forholdet må ha allmenn interesse, og arbeidstaker må først ha forsøkt å varsle internt med mindre han eller hun har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig. Det vil kunne være tilfelle hvis varsleren kjenner til kolleger som forgjeves har forsøkt å varsle tidligere.

Aktivitetsplikt for arbeidsgiver
Varslingsutvalget har videre foreslått en aktivitetsplikt for arbeidsgivere. Denne aktivitetsplikten innebærer både en plikt til rask håndtering av varselet og en plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for varsleren, herunder å motvirke gjengjeldelse. Bakgrunnen for forslaget er at utvalget mener at arbeidsgiverens behandling av varsleren og forholdet det varsles om, vil være avgjørende for om det skjer en gjengjeldelse eller oppstår konflikt i virksomheten. Gjengjeldelse som en reaksjon på varsling er i dag forbudt. Selv om loven også i dag pålegger arbeidsgiveren en plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for alle, deler Norsk Lektorlag utvalgets bekymring for varsleren som ofte befinner seg i en sårbar situasjon. Forhåpentligvis vil en egen bestemmelse som presiserer arbeidsgiverens plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for varsleren, bevisstgjøre arbeidsgiveren enda mer. Norsk Lektorlag støtter derfor utvalgets forslag, men påpeker at den som det varsles om, også har behov for ivaretakelse og omsorg.

Forslag om eget varslingsombud
Som arbeidstakerorganisasjon er en av våre hovedoppgaver å gi veiledning og støtte til medlemmer og tillitsvalgte i enkeltsaker. Dette innebærer å gi råd og veiledning om varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, samt gi juridisk bistand og informasjon om hvilke spilleregler som gjelder på arbeidsplassen. For å få en god ytrings- og varslingskultur, er man avhengig av at alle ansatte og arbeidsgiveren er godt kjent med varslingsbestemmelsene. Selv om utvalgets forslag til lovendringer blir vedtatt, er ikke loven alene tilstrekkelig. Norsk Lektorlag støtter derfor at det blir opprettet et uavhengig organ, slik at de som ikke har en fagforening å støtte seg til, kan søke seg til dette ombudet for råd og veiledning.

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #6 2018.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
varsling

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Makt og vold i skolen
Regjeringen vil lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen i skolen. Forslagene går ikke langt nok i å rydde i alle gråsonene knyttet til tvang, avverging og skadeforebygging.
Lektorbladet
Jussen er kommet for å bli
Jussen har festet grepet om skolen, noe som har ført til et jag etter dokumentasjon. Lærernes arbeidstidsavtale beskytter fint lite mot den økte tidsbruken som følger.
Juridisk talt
Gruppestørrelse har noe å si!
Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem. Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.