– Dette er ikke et budsjett som styrker læreryrket, og det er ikke et budsjett som gir elevene det de trenger for å lykkes, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Hun ga klar beskjed på statsbudsjetthøringen på Stortinget.
Vil fjerne øremerking til fullføringsreformen
Fullføringsretten i videregående opplæring skulle bli et historisk løft for elever som står i fare for å falle fra. Nå foreslår regjeringen å fjerne øremerkingen av midlene og legge dem inn i fylkeskommunenes frie rammer.
– Når pengene ikke lenger er øremerket, er det ingen garanti for at de faktisk går til elevene som trenger dem mest. Da konkurrerer de med alle andre budsjettbehov, og vi vet hvem som taper først: de sårbare elevene, sier Nyhuus.
I Lektorlagets medlemsundersøkelse svarer syv av ti lektorer at de fortsatt ikke vet hvordan meropplæringen for elever som står i fare for å ikke fullføre, faktisk skal foregå.
– Det burde bekymre Stortinget. Vi forventer at partiene som har kjempet for reformen, følger opp og sørger for tilstrekkelige midler, sier lektorlagslederen.
Svekker videreutdanningen
Også satsingen på videreutdanning for lektorer og lærere svekkes. Regjeringen har innført et nytt system for kompetanseutvikling i skolen, men uten å øke bevilgningene. Nå skal flere ansatte dele på den samme potten. Videre får undervisningsansatte nå bare 25 prosent permisjon med lønn for å ta videreutdanning, en reduksjon fra 37,5 prosent.
– Det betyr at lærere må bruke mer av fritiden og egne penger for å bli bedre i jobben sin. Det er ikke slik vi får flere kvalifiserte lektorer og lærere. Det er slik vi mister dem, advarer Nyhuus.
Videregående blir utelatt
Regjeringen foreslår også 120 millioner kroner til lærebøker, men bare til grunnskolen.
– I videregående opplæring får vi ingenting. Det er alvorlig. Kravene til fordypning, faglig presisjon og selvstendig arbeid er størst nettopp der. Fullføringsreformen kan ikke lykkes uten kvalifiserte lektorer og lærerne, og de kan ikke lykkes uten gode læremidler, slår Nyhuus fast.
– Hvis statsbudsjettet skal ta skolens samfunnsoppdrag på alvor, må Stortinget gjøre endringer. Dette handler ikke om ønskelister. Det handler om ansvar, sier Nyhuus.