image-3
Lektorbladet

Klimadebatt i Lektorbladet

Klimaendringer, Dansgaards-Oeschger-begivenhetene og Henrys lov: Her kan klimadebatten mellom Bent Alkan og Arvid Oen i Lektorbladet leses i sammenheng.
AVRedaksjonen
09. november, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

 

  • Det hele startet med et innlegg 22. mars i Asker og Bærum Budstikke der Frp-politikeren Trond Ellingsen skrev innlegget Hva med å lære litt realfag i stedet for å streike?
  • Lektor ved Asker videregående Bent Alkan svarte 26. mars i samme avis: Vi kan ikke undervise basert på vranglære som Ellingsen forfekter. Det samme innlegget ble trykket i Lektorbladet nr. 2–2019.
  • Pensjonert lektor Arvid Oen kritiserte i neste Lektorbladet (3-2019) Alkans innlegg i svaret Klima og vranglære.
  • Bent Alkans svar på Arvid Oens innlegg stod i Lektorbladet nr. 4–2019 Svar til Oen
  • Arvid Oens Sluttkommentar til Alkan om miljøet publiseres her.

Kommentarene kan leses i rekkefølge nedenfra og opp.

 

Sluttkommentar til Alkan om klimaet
av Arvid Oen

Årsak – virkning
I Lektorbladet nr. 2 fremsatte Alkan en sammenheng mellom CO2 og temperatur. Han beskriver dette som at en økning i CO2-nivået førte til en økning i temperaturen, altså at CO2 er årsak og temperatur virkning. Nå innrømmer han at dette er feil. Men så fortsetter han: «For meg spiller det overhode ingen roll hva som kommer først av CO2-nivået eller temperaturen. Poenget er at sammenhengen temperatur-CO2-nivå er udiskutabel». Hjelpe meg, Alkan. Det er første gangen jeg leser at noen bytter årsak – virkning uten å blunke, og tilføyer at det ikke spiller noen rolle. Og Alkan later som «hele det vitenskapelige miljøet» er enig med ham i dette.

Drivhuseffekten
Alkan har også misforstått hvordan nedre del av atmosfæren blir varmet opp, og vannets rolle. Selve drivhuseffekten utgjør bare en mindre del av denne oppvarmingen. Det er først og fremst gjennom konveksjon og kondensasjon at atmosfæren mottar varme fra jordoverflaten. Den svakest oppvarmingen skjer gjennom drivhuseffekten eller fra infrarød stråling, og her er det absorpsjonsspekteret til gassene som er avgjørende. Siden vannets absorpsjonsspekter overlapper deler av CO2-spekteret, gir disse områdene av CO2-spekteret ingen effekt. Dessuten absorberer CO2 det aller meste av den infrarøde strålingen i sitt absorpsjonsområde med en konsentrasjon på 400 ppmv. Mer CO2 i atmosfæren spiller derfor en helt marginal rolle.

Dansgard-Oeschger-hendelser
Min siste kommentar er angående Dangaard-Oeschger-hendelsene. Også her misforstår Alkan. Det er ikke nedgangen i temperatur over flere hundre år som betegner D-O-hendelser, men derimot den forutgående økningen på 10-15 grader over noen få tiår. Alkan antyder at dette også kan skje i dag. Da må jeg minne ham om at temperaturen har steget med 0,9 grader de siste 150 årene, og i 1870 var vi på vei ut av den lille istid med temperaturer 1 – 2 grader kaldere enn i middelalderen. Enkel hoderegning skulle tilsi det udramatiske i dagens situasjonen. Når det gjelder istidene kan Milankovich-sykluser i noen grad forklare disse, men de kan på ingen måte forklare de kortvarige D-O-hendelsene. Svarene på disse komplekse hendelsene er, som mye annet innen klimafeltet, fortsatt lite kjent.

Til slutt
Jeg vil tipse Alkan om at over 31 000 amerikanske naturvitenskapsmenn skrev under en petisjon for ti år siden om at det overhode ikke finnes vitenskapelig bevist for at CO2 er årsak til temperaturøkningen de siste 150 årene. 
Og: ja, Alkan, jeg er utdannet innen dette feltet, og har vært engasjert i klimaet siden jeg studerte, med bl.a. grunnfag/mellomfag i matematikk, miljøkunnskap, fysikk og geofag, dessuten hovedfag i historie. I dag, som pensjonist, er jeg like engasjert fagfeltene.

 

 

 

Svar til Oen
av Bent Alkan

Bent Alkan svart tekst. Arvid Oens innlegg fra forrige utgave av Lektorbladet i blå tekst. 

Først må jeg si at jeg synes det er meget uheldig at det finnes personer der ute som fortsatt ønsker å så tvil om hva hele det vitenskapelige miljøet mener om klimaendringenes negative effekt på jorda. Hvilke intensjoner disse har, vet jeg ikke. Men siden Lektorbladet leses av lærere, og disse skal igjen inn i klasserommene, har jeg allikevel kommet til at jeg ønsker å gi et svar. 

Årsak og virkning 
Lektor Bent Alkan fra Asker vgs. har et innlegg i Lektorbladet nr. 2 2019. Dette sto først på trykk i Budstikka 26. mars som et motinnlegg til Trond Ellingsen, leder i Asker FrP. Her skal jeg ikke blande meg inn i denne diskusjonen, men kun ta for meg noen såkalte fakta som Alkan presenterer. 
Alkan skriver: «Det er en udiskutabel sammenheng mellom CO2-mengden i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der CO2-nivået er høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og vice versa.» Her gir Alkan et inntrykk av at det er CO2-nivået som er årsak til temperaturendringen. Slik er det slett ikke. Alle iskjerneprøver viser at det er temperaturen som endrer seg først, og deretter endrer CO2-nivået seg. Dette vet selvsagt Alkan, og jeg blir derfor, som pensjonert lektor, svært overrasket over at han snur årsak og virkning for å få det til å passe i sitt bilde. Det er ikke akkurat en faktabasert tilnærming.
 

Det er helt riktig at iskjernene først viser en temperaturøkning og deretter en økning i CO2. 
Det er viktig å huske på at disse svingningene, uansett rekkefølge, skjedde i en tid uten menneskelig påvirkning. For meg spiller det overhodet ingen rolle hva som kommer først av CO2-nivået eller temperaturen. Poenget er at sammenhengen temperatur–CO2-nivå er udiskutabel. Da tror jeg det vil være dumt av oss mennesker å gamble på betydningen av hva som kommer først. Og når vi i dag vet at konsentrasjonen av CO2 er rekordhøy for hvert år, og at økningen skjer i et tempo som ikke ligner sidestykke i den delen av jordens historie vi har sikre data fra, virker det uansvarlig og lite fremovertenkende å tviholde på dette argumentet. 

Henrys lov 
Alkan skriver om Henrys lov uten å nevne forholdene i dag. Målinger viser at havet har blitt varmere, og som konsekvens av Henrys lov avgir det CO2 til atmosfæren. Dermed sprekker Alkans 60 prosentbudsjett for menneskeskapt økning av CO2. Det nevner han ikke. 

Jeg forstår ikke helt poenget her. Hvis budsjettet mitt sprekker, må jo det takket være Henrys lov bare føre til at tallet skal være enda høyere? 

Vann i atmosfæren og drivhusgass 
Alkan nevner også at CO2-gassen er «fundamentalt viktig når det kommer til klimaet på jorda». Argumentet han bruker, virker noe merkelig. Derimot nevner han ikke at vann i atmosfæren er en langt sterkere drivhusgass enn CO2. Hvis for eksempel mengden lave skyer minker med ca. 5 prosent, vil bare det øke temperaturen mer enn hva som har skjedd de sist hundre årene. Hvorfor nevner ikke Alkan det? 

Vann er ikke en sterkere drivhusgass enn CO2. Den er derimot den viktigste av drivhusgassene i lys av at det er den drivhusgassen det er mest av i atmosfæren. Ca. 45 ganger mer H2O enn CO2 ved jordas havoverflate. Når man snakker om sterk eller svak drivhusgass henvises det til drivhusgassenes oppvarmingspotensial (global warming potential, GWP) som sammenligner hvor mye varmestråling gassene absorberer per masseenhet av gassen sammenlignet med CO2 som settes til 1. Metangass (CH4) har f. eks en GWP på 25, som altså betyr 25 ganger større oppvarmende effekt enn CO2. 
Det har vist seg å være vanskelig å beregne GWP for vannmolekylet, men det er allikevel av ulike forskningsinstitusjoner blitt anslått til å ligge langt under 1. 
Siden vannets konsentrasjon er avhengig av temperaturen, er det også vanskelig å anslå vannets konsentrasjon i atmosfæren da den i lys av temperaturen vil variere med årstid og høyde over havet. Så ja, vann er en viktigere drivhusgass enn CO2, men den er ikke sterkere slik Oen hevder. 
Siden vann også går i kretsløp, er oppholdstiden til vann kun opp mot ti dager i atmosfæren. Det er en av grunnene til at vi sier at mennesker ikke kan påvirke vannmengden i atmosfæren. Vi kan derimot påvirke CO2-mengden siden oppholdstiden er lengre og konsentrasjonen fra før er så lav. I tillegg er GWP mye høyere enn for vann. 

Dansgaard-Oeschger-begivenhetene 
Alkan skriver også: «menneskeskapte klimagassutslipp har dramatiske og livstruende konsekvenser på oss selv og økosystemene rundt oss.» Dette burde Alkan ha forklart. Temperaturen på jorda har økt med litt under en grad de siste 150 årene. Er dette dramatisk? Under de såkalte Dangaards-Oeschger-begivenhetene endret temperaturen seg opp mot ti grader på 50–70 år. Det var naturlige endringer uten at CO2-nivået endret seg. Så vidt man kjenner til, ble det ingen «dramatiske og livstruende konsekvenser» for livet på jorda under disse begivenhetene. 

Det er viktig å presisere at Dansgaard-Oeschger-begivenhetene påvirket temperaturen regionalt og ikke globalt. Begivenhetene er linket opp mot store avsmeltingsperioder ved slutten av og i siste istid (som varte fra 110 000 til 10 000 år siden) da en stor innlandsis dekket store deler av den nordlige halvkule. Under såkalte interstadialer (varmere perioder i istiden) smeltet store deler av isen, og det ferske smeltevannet havnet i Nord-Atlanteren. Ferskvann er lettere enn saltvann, og siden smeltevannet dermed la seg oppå saltvannet i Nord-Atlanteren, stoppet Golfstrømmen opp. Siden klimaet i Nord-Europa er langt varmere enn man kan forvente blant annet takket være denne havstrømmen, vil en plutselig bortgang av denne føre til rask avkjøling. Dette droppet i temperatur er altså betegnet Dansgaard-Oeschger-begivenhetene. 
Jeg kan ikke se at disse hendelsene skal kunne svekke teorien om menneskeskapt global oppvarming slik Oen hevder. Tvert om vil økningen vi nå ser i den globale gjennomsnitts-temperaturen i ytterste konsekvens kunne føre til det samme som under Dansgaard-Oeschger-begivenhetene, og klimaet blir kaldere ved våre breddegrader. Dette er et eksempel på en negativ tilbakekoblingsmekanisme som betyr at den opprinnelige effekten (varmere atmosfære) fører til at det blir kaldere. 
MEN: Siden klimasystemet er uendelig komplekst, tvinger dette oss til å være føre var, nettopp fordi vi ikke vet og ikke forstår alle sammenhenger enda. 

Jordbruket og rekordavlinger 
Alkan nevner at CO2-nivået var 250 ppm i førindustriell tid. Det er nok litt for lavt, men det han ikke nevner, er at fotosyntesen blir svakere og svakere dess lavere CO2-nivået blir. Kommer det under 200 ppm, får plantene rett og slett problemer. I dag når nivået er på 400 ppm, har jordbruket rekordavlinger nesten hvert år. Er det positivt eller negativt? 

Til denne påstanden kunne jeg sagt mye, men velger kun å fremheve det faktum at det er veldig mange flere effekter av en varmere atmosfære enn rekordavlinger visse steder på jorda. Jordbruk krever vann, og global oppvarming har ført til mer uforutsigbare nedbørsmønstre ikke minst i områder på jorda som er avhengig av sesongbasert nedbør (monsun) for å drive jordbruk både for eksport og selvbruk. Dessuten: Mer produksjon i jordbruket vil jo medføre økt forråtnelse og dermed mer CO2-utslipp i kort perspektiv. Hvis økt jordbruk går på bekostning av skogarealer, vil dette også være en arealendring som øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. 

Personlige meninger eller forskningsbasert 
Alkan skriver også: «Vi kan ikke drive undervisning basert på personlige meninger og vranglære.» Det er jeg helt enig med han i. Men det han presenterer her, er faktisk mer en personlig mening enn fakta «basert på forskning fra seriøse forskningsinstitutter». 

Vel, mange av mine meninger, personlige eller ikke, har vel kommet i stand på grunnlag av hva jeg har studert opp gjennom årene, og hva jeg har undervist. Så jeg ser ikke helt Oens poeng her. Regner vel også med at Oen har god faglig ballast til å mene det han hevder også. Så koker det vel ned til hvem vi er som personer, med tanke på hvordan vi ønsker å tolke klimakunnskapen, hvor alvorlig vi tar den, og hvordan vi ønsker å agere.

 

 

Klima og vranglære
av Arvid Oen

Innlegget sto på trykk i Lektorbladet 3-2019

Lektor Bent Alkan fra Asker vgs. har et innlegg i Lektorbladet nr. 2 2019. Dette sto først på trykk i Budstikka 26. mars som et motinnlegg til Trond Ellingsen, leder i Asker FrP. Her skal jeg ikke blande meg inn i denne diskusjonen, men kun ta for meg noen såkalte fakta som Alkan presenterer.

  1. Alkan skriver: «Det er en udiskutabel sammenheng mellom CO2-mengden i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der CO2-nivået er høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og vice versa.» Her gir Alkan et inntrykk av at det er CO2-nivået som er årsak til temperaturendringen. Slik er det slett ikke. Alle iskjerneprøver viser at det er temperaturen som endrer seg først, og deretter endrer CO2-nivået seg. Dette vet selvsagt Alkan, og jeg blir derfor, som pensjonert lektor, svært overrasket over at han snur årsak og virkning for å få det til å passe i sitt bilde. Det er ikke akkurat en faktabasert tilnærming.
  2. Alkan skriver om Henrys lov uten å nevne forholdene i dag. Målinger viser at havet har blitt varmere, og som konsekvens av Henrys lov, avgir det CO2 til atmosfæren. Dermed sprekker Alkans 60 prosentbudsjett for menneskeskapt økning av CO2. Det nevner han ikke.
  3. Alkan nevner også at CO2-gassen er «fundamentalt viktig når det kommer til klimaet på jorda». Argumentet han bruker, virker noe merkelig. Derimot nevner han ikke at vann i atmosfæren er en langt sterkere drivhusgass enn CO2. Hvis for eksempel mengden lave skyer minker med ca. fem prosent, vil bare det øke temperaturen mer enn hva som har skjedd de siste hundre årene. Hvorfor nevner ikke Alkan det?
  4. Alkan skriver også: «menneskeskapte klimagassutslipp har dramatiske og livstruende konsekvenser på oss selv og økosystemene rundt oss.» Dette burde Alkan ha forklart. Temperaturen på jorda har økt med litt under én grader de siste 150 årene. Er dette dramatisk? Under de såkalte Dansgaards-Oeschger-begivenhetene endret temperaturen seg opp mot ti grader på 50–70 år. Det var naturlige endringer uten at CO2-nivået endret seg. Så vidt man kjenner til, ble det ingen «dramatiske og livstruende konsekvenser» for livet på jorda under disse begivenhetene.
  5. Alkan nevner at CO2-nivået var 250 ppm i førindustriell tid var. Det er nok litt for lavt, men det han ikke nevner, er at fotosyntesen blir svakere og svakere dess lavere CO2-nivået blir. Kommer det under 200 ppm, får plantene rett og slett problemer. I dag når nivået er på 400 ppm, har jordbruket rekordavlinger nesten hvert år. Er det positivt eller negativt?
  6. Alkan skriver også: «Vi kan ikke drive undervisning basert på personlige meninger og vranglære.» Det er jeg helt enig med han i. Men det han presenterer her, er faktisk mer en personlig mening enn fakta «basert på forskning fra seriøse forskningsinstitutter».

 

Vi kan ikke undervise basert på vranglære som Ellingsen forfekter
av Bent Alkan

Innlegget sto på trykk i stod på trykk i Lektorbladet 2-2019 og i Budstikka 26. mars, og var et svar på innlegget Hva med å lære litt realfag i stedet for å streike? av Trond Ellingsen 22. mars.

Det er interessant å lese innlegget fra leder i Asker Frp, advokat Trond Ellingsen, Hva med å lære litt realfag i stedet for å klimastreike? i Budstikka på streikedagen for miljø den 22. mars. Jeg slutter aldri å undres over at det fortsatt i dag, mars 2019, finnes mennesker som enda ikke har tatt inn over seg at menneskeskapte klimagassutslipp har dramatiske og livstruende konsekvenser på oss selv og økosystemene rundt oss. Siden Ellingsen henvender seg direkte til Askers realfagslærere, blir jeg som realfagslærer på Asker videregående skole nødt til å kommentere innlegget hans.

La meg først bringe dette på det rene: På Asker videregående skole er vi opptatt av å undervise elevene våre oppdatert kunnskap basert på forskning fra seriøse forskningsinstitutter. Vi kan ikke drive undervisning basert på personlige meninger og vranglære som Ellingsen her forfekter. Det er trist at lederen for Asker Frp går ut og sprer direkte feilaktige påstander om hvordan klimasystemet fungerer. Frekt er det også når han påpeker at Askers realfagslærere burde ha gått igjennom hvordan klimasystemet fungerer med elevene før de gikk ut og streiket. Vi på Asker vgs. Lærer elevene våre å gjennomskue klimafornektere og gir dem oppdatert kunnskap om klimaet.
Ellingsens tekst er rett og slett fragmenter av klimalære tatt fullstendig ut av sammenheng og plassert inn i en tekst på en måte som passer hans eget forgodtbefinnende. Hans argumenter minner faktisk om argumentasjonen i Holbergs komedie Erasmus Montanus: «En sten kan ikke fly, mor Lille kan ikke fly, ergo er mor Lille en sten».

Jeg skal ta for meg Ellingsens argumenter, som for øvrig ikke er påført kilder. Ellingsen hevder at atmosfærens CO2-konsentrasjon er 0.04% av atmosfærens gassinnhold, og at kun 0,4 % av dette igjen er menneskeskapt. Dette er feil. I dag opererer vi med ppm (parts per million) for CO2-innholdet i atmosfæren, og den krysset for første gang 400 ppm i 2014. Det er riktig at 400 ppm tilsvarer 0,04%. Når vi vet at atmosfærens CO2-konsentrasjon før den industrielle revolusjon var 250 ppm (basert på iskjernedata, sedimentkjerner og pollenanalyser), tilsvarer dette en økning på 60% siden vi begynte å brenne kull, olje og gass. Ikke 0,4% som Ellingsen hevder. De naturlige svingningene som styrer temperatur og CO2-innhold, er for trege til at det naturlig skal øke med 60% på 150–200 år.

Videre virker det som Ellingsen mener at CO2-gassens beskjedne konsentrasjon i atmosfæren i seg selv er et argument mot at CO2-utslippene er menneskeskapte, og at dette dermed ikke kan ha noen betydning. Dette er jo også feil. Hverken nitrogengass eller oksygengass, som til sammen står for 99% av atmosfærens gasser, er klimagasser. De absorberer altså ikke varmestråling fra jorda og bidrar i så måte ikke til drivhuseffekten og dermed heller ikke til menneskeskapt global oppvarming. Da sier det seg selv at gasser som CO2 som er med på å representere den ene gjenværende prosenten, blir fundamental viktig når det kommer til klimaet på jorda.

Deretter fortsetter Ellingsen med å snakke om Henrys lov. En fysisk lov som sier at mengden gass en væske kan holde på, øker ved lavere temperatur i væsken og minker ved økende temperatur i væsken. Dette betyr at ved høyere havtemperaturer vil mer CO2 unnslippe verdenshavene og bidra ytterligere til å heve atmosfærens innhold av CO2 og dermed temperaturen. Denne loven skulle dermed gjøre oss enda mer bekymret for klimaendringene. Men Ellingsen bruker den som et argument mot menneskeskapte klimaendringer.
Selv er jeg geolog og underviser blant annet i geofag, men ser meg nødt til å kommentere Ellingsens påstander om botanikkfaget også. Vi lærere som er gode i botanikk, og vi som har våre styrker i andre universitetsfag, lærer elevene våre at CO2 er vesentlig for planteveksten. Det kalles fotosyntese! Selv om plantene trenger CO2 for å leve, betyr ikke det at gassen også har andre egenskaper enn å fungere som byggstoff for plantene. Den kan også være en drivhusgass! I tillegg til å være en fotosyntesegass! Altså må vi, før vi uttaler oss, betrakte alle sidene og rollene CO2 har i naturen!

Det er for øvrig helt riktig at CO2 isolert sett som fotosyntesegass fører til en grønnere planet. Men dette hjelper lite så lenge den økende befolkningsveksten Ellingsen snakker om, stadig krever større arealer som går på bekostning av nettopp mengden skog og grønne arealer. En kvm med regnskog binder mer CO2 enn en kvm palmeoljeplantasje.
Avslutningsvis nevner Ellingsen at klimaet alltid har variert. Dette stemmer. Men det skyldes ikke bare at mengden solinnstråling varierer slik Ellingsen hevder. Like mye spiller såkalte Milankovitch-sykluser inn som blant annet handler om variasjoner i jordens bane rundt sola og jordens helning mot sola. Disse har en syklusitet som varierer mellom 50 000–100 000 år. Iskjerner som dateres 800 000 år tilbake, er tatt ut av innlandsisen i Antarktis. Formålet er å studere små forseglede gassbobler som gjenspeiler atmosfærens gassinhold i de ulike tidene under isbreens eksistens. Disse viser nettopp det faktum at CO2-konsentrasjonen har variert mellom 160 og 300 ppm gjennom jordas siste 800 000 år.

Det er en udiskutabel sammenheng mellom CO2-mengde i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der CO2-nivået er høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og vice versa. Det blir derfor igjen absurd av Ellingsen å mene at CO2-mengden ikke har noe med klima å gjøre, men at det bare er sola som er av betydning. Og ja, de naturlige svingningene vil fortsatt være bestemmende for jordas klima på sikt. Men nå har vi mennesker altså økt CO2-konsentrasjonen i atmosfæren opp mot 60 % siden vi først begynte å brenne fossilt brennstoff ved inngangen til den industrielle revolusjon. En tilsvarende økning grunnet naturlige svingninger ville tatt og vil ta 10 000–100 000 år!

En ting er sikkert: Klimasystemet er IKKE enkelt slik Trond Ellingsen hevder. Det kreves studier og forskning på mange plan. Det nytter ikke å lage sine egne teorier basert på egne meninger og fragmenter av kunnskap satt i feil kontekst. Ellingsen bidrar kun til villeding og bør holde seg til det han kan. Så skal vi askerlærere prøve så godt vi kan å gi elevene våre så god opplæring som mulig. Det er vel nettopp kanskje derfor de har streiket? Fordi de faktisk har lært på skolen noe den eldre generasjonen ikke har lært – at menneskelig CO2-utslipp har fått, og vil få, dramatiske konsekvenser for livene deres.
Kilde: https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-atmosphericcarbon-dioxide

 

 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
klima

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Den skolepolitiske dobbeltkommunikasjonen
Skolen lider under et politisk verdikompromiss mellom den venstreradikale, progressive pedagogikken og den nyliberale markedslogikken.
Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.