image-6
Juridisk talt

Ansattes ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for et reelt demokrati – også i arbeidslivet. Skal bedriftsdemokratiet kunne fungere etter sin hensikt, er det nødvendig at arbeidstakerne har rett til å uttale seg.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag
23. desember, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Det må trekkes en grense mellom ansattes ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Et arbeidsforhold forutsetter et tillitsforhold mellom partene, og det følger av dette at en arbeidstaker har en helt generell forpliktelse til lojalt å fremme arbeidsgivers interesser. Lojalitetsplikten er et hensyn som kan legge begrensninger på ansattes ytringsfrihet. Den har større vekt når det gjelder ansattes uttalelser på arbeidsgivers vegne enn på egne vegne.

Ansattes ytringsfrihet er ikke lovfestet, men kan utledes av og må tolkes i lys av den grunnlovfestede ytringsfriheten. Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet ble endret i 2004 og det medførte en utvidelse av ansattes ytringsfrihet.

Åpen debatt og informasjonstilgang

Finanskomiteen bemerket følgende under sin behandling av saken: «Komiteen understreker betydningen av åpen debatt og informasjonstilgang som forutsetning for et levende kommunaldemokrati og hovedregelen om at de ansatte har rett til offentlig å uttale seg på egne vegne til for eksempel media og folkevalgte om spørsmål knyttet til eget fag- og arbeidsområde.»

Under Stortingsdebatten sa saksordføreren blant annet:

«Det skal være lov å si fra om uheldige forhold på arbeidsplassen, og ansatte i offentlig sektor skal selvsagt beholde sin ytringsfrihet fullt ut. Den praksis vi ser, f.eks i en del kommuner, om at ingen ansatte får lov til å ytre seg i media om nær sagt noe forhold som har med kommunens virksomhet å gjøre, er klart i strid med det vernet Grunnloven nå vil gi ansatte.»

Rundskriv oppsummerer ytringsfrihet og grenser

Oslo kommune forfattet i 2007 et rundskriv som gjør rede for momenter som kan trekkes ut av rettskildene. Dette gir en god oppsummering av innholdet i ansattes ytringsfrihet og grensene mot lojalitetsplikten og gjengis derfor i sin helhet her:

1. Ansattes ytringer på egne vegne:

  • Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Grunnloven § 100 må forstås slik at ingen arbeidsgiver kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra sine ansatte.
  • Det er ikke tillatt for overordnede å drive forhåndssensur av ansattes ytringer.
  • Ansatte har rett til å uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i, og til å delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører virksomheten. Dette gjelder selv om virksomheten settes i et uheldig lys som følge av ytringen.
  • Ansatte kan bidra til en opplyst samfunnsdebatt på grunn av sin særskilte kompetanse og innsikt i saksforholdet. Offentlig ansatte bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke fremkommer på annen måte.
  • Begrensninger i ytringsfrihet krever en særskilt begrunnelse, slik som taushetsplikt.
  • Den ulovfestede lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver kan også gi noen begrensninger for de ansatte.
  • Det vil bare være ytringer som påviselig er til skade for arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan anses som illojale.
  • Ytringer der risikoen eller skaden er liten, kan ikke regnes som illojale.
  • Arbeidsgiver kan bare påberope seg skade på sine legitime interesser, og lojalitetsplikten kan ikke brukes til å beskytte kritikkverdige forhold.
  • Lojalitetsplikten retter seg mot virksomheten man arbeider i – ikke til enkeltpersoner eller ledelsen i virksomheten.

2. Ansattes uttalelser på virksomhetens vegne:

  • Arbeidsgiver kan selv bestemme hva som sies på virksomhetens vegne. Ansatte som gir uttalelser på virksomhetens vegne har derfor en sterkere lojalitetsplikt.
  • Også ansatte som uttaler seg på virksomhetens vegne har en viss adgang til å komme med personlige synspunkter. Dette gjelder særlig når den ansatte kan bidra med informasjon av stor verdi for den offentlige debatten. Når slike uttalelser gis av en person som representerer virksomheten, eller som kan forveksles med virksomheten, bør vedkommende gjøre offentligheten oppmerksom på at det dreier seg om personlige synspunkter.
  • Det kan utpekes en talsperson for en virksomhet, men det må ikke skje på en slik måte at ansatte oppfatter at det legges hindringer for deres ytringsfrihet, ref. punkt 1.

Denne artikkelen ble publisert i Lektorbladet nr 6 2010.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
ytringsfrihet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Makt og vold i skolen
Regjeringen vil lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen i skolen. Forslagene går ikke langt nok i å rydde i alle gråsonene knyttet til tvang, avverging og skadeforebygging.
Lektorbladet
Jussen er kommet for å bli
Jussen har festet grepet om skolen, noe som har ført til et jag etter dokumentasjon. Lærernes arbeidstidsavtale beskytter fint lite mot den økte tidsbruken som følger.
Juridisk talt
Gruppestørrelse har noe å si!
Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem. Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.