image-7
Utdanning

Hva er forskjellen på Lektor 8–13 og grunnskolelærerutdanningen (GLU)?

Hva skjer når de som går på grunnskolelærerutdanningen (GLU), også får master? Blir de også lektor?
AVRedaksjonen
12. august, 2019

Hva skjer når de som går på grunnskolelærerutdanningen (GLU), også får master? Blir de også lektor? Spørsmålet stilles både av GLU-erne selv og av dem som går på lektorutdanningen. Vi ser behovet for en oppklaring, og har boret litt både i myter og i fakta rundt lærerutdanningene. 

Hovedtyngden av studentmedlemmene i Norsk Lektorlag går på lektorutdanningen (Lektor 8–13), men vi har også en god del studentmedlemmer som tar PPU etter avlagt fagmaster. Begge disse studentgruppene er opptatt av GLU 5–10-utdanningen, fordi det er disse GLU-erne de vil konkurrere med når det gjelder jobb i ungdomsskolen. Og kanskje også i videregående? Eller er ikke 60 studiepoeng 60 studiepoeng? 

La oss ta ofte stilte spørsmål, ett for ett: 

Blir også de som tar GLUutdanningen, lektor? 

Lektortittelen er ikke formelt beskyttet etter forskrift om grader og yrkesutdanninger. Begrepet lektor er knyttet til lønnsinnplassering i tariffavtalen, og der er det slik at man med godkjent master og PPU skal lønnes som lektor – uavhengig av hvilken type master det er snakk om. Så svaret her må bli at kommende GLU-ere skal lønnes som lektor slik lønnssystemet er nå. 

Men kan de med GLU-utdanning derfor også kalle seg lektor? 

Norsk Lektorlags utgangspunkt er at de som tar GLU-utdanningen, tar en grunnskolelærerutdanning – det ligger i navnet på studiet siden GLU står for «grunnskolelærerutdanning». De blir dermed med sin master grunnskolelærere, og kan undervise på de spesifikke trinnene for utdanningen de tar (1–4, 1–7, 5–10).

Ethvert nettsted for dem som tilbyr GLU-utdanningen, peker på at man med denne utdanningen er kvalifisert for å jobbe i grunnskolen. Det er derfor kun lektorutdanningen (Lektor 8–13) og utdanningsveien master + PPU som utdanner lektorer i tradisjonell forstand og gir lektorkompetanse – og dermed kvalifiserer til å undervise også i videregående skole. Men når også de med GLU-utdanning i nåværende system skal lønnes som lektor, blir det problematisk å nekte dem å bruke lektortittelen, som heller ikke er en beskyttet tittel. Slik sett er begrepet lektor i flyt. 

Kvalifiserer GLU-utdanning og 60 studiepoeng i et aktuelt skolefag til å undervise i den videregående skolen? 

– Nei, sier leder for lektorprogrammet i realfag ved Universitetet i Oslo, Cathrine Wahlstrøm Tellefsen.

Hun peker på at man på GLU-utdanningen vil ha didaktikken i faget (hvordan lære bort faget) innbakt i studiepoengene man tar, slik at man ikke får 60 «rene» studiepoeng i undervisningsfaget med en GLU-bakgrunn.

Med lektorutdanning vil du ha en større grad av faglig fordypning i fagene du skal undervise i – selv om antall studiepoeng i faget skulle samsvare med tilsvarende fag på GLU-utdanningen.

På lektorutdanningen er didaktikken egne fag, med egne studiepoeng. GLU-utdanningen er mer direkte knyttet opp mot læreplanene på de enkelte trinnene man skal undervise på. Med lektorutdanningen vil man ha et dypere kunnskapsgrunnlag som gjør utdanningen mer uavhengig av fremtidige læreplanendringer. Tellefsen mener altså at det ikke er en relevant problemstilling at GLU-ere kan konkurrere om jobbene i videregående skole. 

Når alle lærerutdanningene fører til en master, blir vel ikke lenger kompetansen og den faglige fordypningen man erverver seg på lektorutdanningen eller med en master med PPU på toppen, så unik? 

Norsk Lektorlags svar her er at man må være seg bevisst den kompetansen man vil sitte på som ferdigutdannet fra lektorutdanningen. Så er det å håpe at fremtidige arbeidsgivere i ungdomsskolen vil verdsette denne kompetansen og ansette søkere fra lektorutdanningen i stort monn.

Forhåpentligvis får universitet- og høyskolesektoren ryddet opp i begrepene seg imellom, slik at det ikke skal være tvil om at en lektorutdanning skiller seg fra en GLU-utdanning på vesentlige punkter. 

GLU-utdanningen gir deg undervisningskompetanse i tre undervisningsfag, mens lektorutdanningen bare har to. Vil jeg bli utkonkurrert av GLU-ere hvis jeg søker jobb i ungdomsskolen? 

Her kan vi ikke svare et klart ja eller nei, selvsagt, men vi vil igjen fremheve at lektorutdanningen gir en solid faglig fordypning som seriøse arbeidsgivere bør verdsette. Kanskje har du også et tredje skolefag gjennom en årsenhet du har tatt for å komme inn på lektorutdanningen? Det er jo et poeng i seg selv at inntakskravene er tøffere på lektorutdanningen, spesielt for realfagene, der man har fagspesifikke krav i tillegg til poenggrensene.

Selv om mange ønsker seg mer praksis på lektorutdanningen, så er lektorutdanningen 8–13 også en profesjonsutdanning som forbereder deg til en karriere i skolen gjennom hele utdanningsløpet. Samtidig vil du sitte med en master innenfor ett av fagene dine. Det vil være verdifullt for hele undervisningsgjerningen din, samtidig som du fritt kan bygge videre på masteren med en ph.d. (doktorgrad) innen hvilket emne i faget du ønsker. På GLU er en slik karrierevei begrenset til emner innen pedagogikk og didaktikk. 

Hva med oss som tar PPU på toppen av avlagt master, og som dermed har aller mest faglig fordypning når vi går ut i skolen – på hvilken måte vil Norsk Lektorlag fremme våre interesser? 

Norsk Lektorlag vil i alle sammenhenger fremheve at lærernes faglige fordypning er den viktigste enkeltfaktoren for å bedre elevens prestasjoner og å sikre tilpasset undervisning for den enkelte eleven.

– Å ha solid faglig fordypning bør lønne seg mye bedre enn det gjør i dag i kroner og øre, og det skal vi fortsette å jobbe utrettelig for, selv om lønnsoppgjøret i år i så måte var nedslående for dem med den lengste utdannelsen, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

– I hovedoppgjøret neste år forventer vi et solid lønnsløft for denne gruppen. Vi vil stå på for at også lærergruppene med den høyeste utdanningen, mer systematisk skal få del i faglig profesjonsutvikling i form av etter- og videreutdanning – en selvfølge i profesjoner det er naturlig å sammenligne seg med, sier Helgesen.

Denne saken sto i studentbladet Lektorstudentene 2019.

se mer innhold fra kategorien

LektorbladetLektorstudenteneUtdanning
lektorutdanning