image-9
Foto: Eva Rose
Lektorbloggen

Skolens voldelige dilemma

Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?
AVKaroline Torkildsen
05. juni, 2023

Regjeringen ved kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har lagt frem forslag til ny opplæringslov i Stortinget. I forslaget vil Kunnskapsdepartementet lovfeste læreres rett til å gripe inn i voldelige situasjoner på skolene. Dette er mange, også lærere, positive til.

Kanskje er det også på tide med en slik presisering etter at den såkalte krenkeparagrafen, §9A i opplæringsloven, ble innført i 2017? Den førte med seg sterk uro for hva en lærer kan anklages for i møte med blant annet voldelige situasjoner i klasserommet.

Det er ingen som er uenige i at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Spørsmålet har i stedet vært hvem som skal definere hva som ligger i et trygt skolemiljø, og hvem sin skyld det er om eleven ikke trives. Vil endringen som nå foreslås kunne føre til at det i fremtiden gir bedre handlingsrom for lærerne og mindre vold i skolen, eller er dette et blindspor?

En hverdag der flere og flere elever utagerer fysisk

Norske lærere er utdannet til å undervise barn og ungdom i fag på en måte som gir lærelyst, glede, sosial trening og evne til å fungere godt i en gruppe – eller i samfunnet om du vil. Samtidig står lærerne i en stadig mer krevende hverdag der flere og flere elever utagerer fysisk, både mot medelever og personalet som jobber i skolen. Når det kommer til voldelige, og muligens svært farlige situasjoner, er bekymringene betydelig sterke.

Å håndtere en fortvilet 8-åring som sparker vilt rundt seg, eller en rasende 18-åring som står klar til å kaste pulter på både lærer og medelever, er to situasjoner fra virkeligheten norske lærere stadig oftere må forholde seg til.

Redd Barna uttrykker bekymring for at lovforslaget fra regjeringen vil kunne leses som en invitasjon til at lærerne kan bli fysiske mot elevene. Jeg er mer bekymret for hvordan helse, miljø og sikkerhetskravene til lærerne skal ivaretas i en slik lovtekst. Hvor går grensen for at lærerne kan gripe inn i en farlig situasjon, og plikten de får til å gripe inn? Gjelder ikke nødretten allerede?

Det er stor forskjell i utfall dersom jeg, en kvinnelig lærer på 170 cm, skal stanse en 8-åring og en 18-åring.

Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?

Elever i ulik alder bør behandles ulikt

Hele dette skoleåret har Utdanningsetaten etter bestilling fra skolebyråden i Oslo jobbet med en handlingsplan mot vold og trusler i skolen. Planen har fått en rekke innspill fra lærere, fagforeningene, elever og andre yrkesgrupper i skolen. Likevel er det lite i planen, slik som lovforslaget til ny opplæringslov, som viser at det er forskjell på elevene i barneskolen, ungdomsskolen og i videregående skole. Elever i så ulik alder bør behandles ulikt, og bør møte ulike reaksjoner dersom de utøver vold i klasserommet.

Jeg som lærer skal forvente noe annet i møte med en 2. klassing på barnetrinnet og en 2. klassing i videregående skole. Den ene eleven er et lite barn som naturlig nok ikke forstår hvor alvorlig vold kan være. Den andre er voksen, og kan politianmeldes for den samme adferden.

Hvordan kommer dette frem i lovforslaget?

I Osloskolen har vi over lang tid etterlyst en klarere holdning til det økende voldsproblemet fra både lokalpolitikere og fra Stortinget. Spørsmålet blir egentlig hva som er rett medisin. Ønsker lærerne seg kurs i hvordan de skal avvæpne en elev, hvordan de skal holde igjen en som utagerer, eller på andre måter risikerer å sette seg selv i en farlig situasjon?

Jeg ønsker at Kunnskapsdepartementet, Utdanningsetaten i Oslo kommune og fylkeskommunene over hele landet starter med en nulltoleranse for vold i skolen, og at særlig eldre elever som ikke klarer å følge dette, får et annet tilbud der de følges opp av fagpersonell, heller enn å utsette lærere og medelever for en stadig mer utrygg skolehverdag.

Dette innlegget ble først publisert i Avisa Oslo 4. juni 2023.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

Les om Lektorlagets standpunkt i denne saken her (lenke).

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
trygg arbeidsplassvold

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Endelig ble programmering tatt inn i skolen. Dessverre virker innføringen lite gjennomtenkt.
I stedet for et eget programmeringsfag, ble programmering en del av matematikkfaget, men ingen har visst i hvilke av matematikkfagene det skal inngå eller hva elevene skal lære. Og verst av alt, de so...