Norsk Lektorlag vil ha rettferdige vurderingssystemer som likebehandler elevene.
Eksamen og vurdering
Norsk Lektorlag vil ha rettferdige vurderingssystemer som likebehandler elevene.
Eksamen er kvalitetssikring
Kvalitet i vurderingssystemet, med underveisvurdering og sluttvurdering med standpunkt og eksamen, er svært viktig for utdanningssystemet og det norske samfunnet.
Karakterene er grunnlaget når du konkurrerer om opptak til videre utdanning og yrkesliv. Både elevene og samfunnet må ha tillit til at karakterene er pålitelige og rettferdige.
Norsk Lektorlag vil styrke eksamensordningene. Vi trenger kvalitetssikringen som sentralgitte eksamener og eksterne sensorer gir.
To enkle tiltak for rettferdig vurdering
Vi mener troverdigheten til eksamens- og karaktersystemet i skolen er et nasjonalt ansvar. To enkle tiltak vil gjøre eksamen til en mer rettferdig og forutsigbar vurderingssituasjon for elevene:
Det bør innføres nasjonale retningslinjer og lik tilgang til nettbaserte hjelpemidler og oppslagsverk ved sentralgitt eksamen. For å kunne gi en rettferdig vurdering må sensor – i motsetning til i dag- få vite hvilke hjelpemidler som har vært brukt.
Todelt eksamen, hvor en del gjennomføres uten hjelpemidler, bør innføres i fag der dette er egnet.
Hva bør skje med vurdering og eksamen etter fagfornyelsen? Norsk Lektorlag har som part i fagfornyelsen bidratt med innspill til vurderingsordningene ettersom skolefagene fornyes. Vi mener vurderingsordningene må tilpasses fagenes egenart, ikke omvendt.
Når dybdelæring skal gjennomsyre opplæringen, er det vesentlig at vurderingsordningene også gjenspeiler dette, eksempelvis ved bruk av todelt eksamen hvor elevene i delen uten hjelpemidler får demonstrert hva de sitter igjen med av kunnskap og ferdigheter.
Vi støtter at læreplanene skal ha en fagspesifikk omtale av vurdering som uttrykker hva eleven samlet sett skal vurderes etter. Imidlertid mener få av våre fagutvalg at læreplantekstene om underveis- og standpunktvurdering gir god støtte til vurderingsarbeidet. Mange av tekstene snevrer imidlertid inn faglærernes profesjonelle handlingsrom på en uheldig måte.
Daværende leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen satt i den nasjonale eksamensgruppen som sammenstilte kunnskapsgrunnlag om eksamen og ga råd til Utdanningsdirektoratet om videre utforming av eksamensordninger.
En spørreundersøkelse blant Lektorlagets medlemmer utført i oktober 2018 viser blant annet at:
7 av 10 lektorer mener karakterer underveis i opplæringen virker motiverende for elevene
7 av 10 mener lærerne må bruke mer tid på å forklare hva som ligger i de faglige vurderingene, hvis en ikke setter karakterer underveis.
6 av 10 lektorer er svært fornøyd eller fornøyd med dagens ordning med lokalgitt muntlig eksamen.
Lektorene mener eksamens viktigste funksjoner er dokumentasjon av elevens kompetanse (51,1 %), kvalitetssikring (51 %), fastsette faglig nivå til konkurranse om studieplasser (44,4%) og kontroll/kalibrering av lærernes vurderingspraksis/standpunktvurdering (42,6 %).
65,2 % mener todelt eksamen er godt egnet til å måle elevens samlede kompetanse.
55,7 % opplever press om å sette ståkarakterer for at elevene skal kunne fullføre og bestå opplæringen.
83,3 % av de som opplever et press til å sette ståkarakter, viser til at skoleledelsen yter et slikt press. Fagleder/mellomleder oppgis av 40 % som en aktør som yter slikt press, 37 % oppgir at eleven gjør det, 22 % at foreldrene gjør det.
5 av 10 lektorer er svært fornøyd eller fornøyd med dagens ordning med sentralgitt skriftlig eksamen.
Standpunktvurdering
Lektorlaget mener at dette må til for å bedre kvaliteten på standpunktkarakterene:
Høy faglig kompetanse hos læreren som skal sette standpunktkarakterer. Det er ennå ikke innført kompetansekrav for undervisning i alle fag
Klare nasjonale vurderingskriterier
Flere frivillige karakterstøttende prøver
Faglærerne må få nok tid til å gjøre godt vurderingsarbeid
Positiv til karakterstøttende prøver
Skolen trenger klarere, nasjonale vurderingskriterier. Norsk Lektorlag ønsker et tydeligere rammeverk for utvikling av kjennetegn på måloppnåelse i fag og frivillige, karakterstøttende prøver.
Norsk Lektorlag har stilt seg positive til at Kunnskapsdepartementet har sagt de vil utvikle en prøvebank med karakterstøttende prøver og med et prøveformat som gir elever mulighet til selv å vurdere eget læringsutbytte. Norsk Lektorlag mener at prøvebanken bør omfatte alle fag slik at skolen ikke utvikler B-fag som får liten oppmerksomhet.
Utdanningsdirektoratet har ressurser til å engasjere eksperter både på fag og på flervalgsprøver, og bør kunne produsere prøver av høy kvalitet som kan dekke viktige deler av de nasjonale læreplanene i fag. En slik nasjonal prøvebank kan lette arbeidet for den enkelte faglærer og kan gi elever og lærere et godt grunnlag for å diskutere karakternivå og prestasjoner.
Lokalt gitt muntlig eksamen
Det ble innført en ny eksamensordning i lokalt gitt muntlig eksamen våren 2014.
Norsk Lektorlag ønsker sterkere nasjonale føringer. Reglene oppleves som for vage og tolkes ulikt rundt om på skolene og i fylkene/kommunene. Dessuten er det forskjeller mellom fag, og en felles ordning passer ikke alle.
Slik er reglene for muntlig eksamen:
Elevene skal gjennomføre muntlig eksamen med en obligatorisk forberedelsedel, der elevene får oppgitt tema og skal forberede en presentasjon.
Eleven får vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i 48 timer før eksamen og tema for eksamen 24 timer før eksamen.
Under eksamen skal eleven presentere temaet som er forberedt i forberedelsedelen. Under eksamen kan eleven også prøves i flere og relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av temaet.
Det eneste hjelpemidlet eleven kan bruke er sine egne notater fra forberedelsedelen. Dette inkluderer relevante hjelpemidler for å holde en presentasjon, som for eksempel Powerpoint.
Eksamen skal ikke gjennomføres på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag.
Utdanningsdirektoratet har påpekt at elevene i prinsippet skal kunne eksamineres i alle læreplanmålene i faget under muntlig eksamen. Den utbredte praksisen at elever kun forbereder seg til et lite utvalg av læreplanmål til eksamen som oppgis på forhånd, mangler altså grunnlag i dagens forskrift.
Tydeligere informasjon til skolene og bedre sensoropplæring må settes inn for å rette opp slike misforståelser. Norsk Lektorlag vil også bidra til at disse misforståelsene rettes på, slik at elevene behandles mest mulig likt uavhengig av skoleeiers holdning.
Eksamensjuks
Eksamensjuks er et stort problem som Norsk Lektorlag har tatt opp med Utdanningsdirektoratet i over ti år. Vi får stadig henvendelser fra lektorer som fortviler over prøve- og eksamensjuks, og særlig over at skolene mangler ressurser til å oppdage, bevise og forhindre juks når de må følge reglene som Utdanningsdirektoratet har fastsatt. Ordningen med å tillate alle hjelpemidler til eksamen, inkludert egen bærbar pc, har også bidratt til at juksekulturen får bre om seg.
Norsk Lektorlag mener at troverdigheten til eksamens- og karaktersystemet i skolen er et nasjonalt ansvar, og at vi ikke kan leve med at attraktive studieplasser fordeles etter karakterpoeng som kan være basert på fusk.
Direktoratet har innført og holdt fast ved at ukontrollerbare hjelpemidler skal tillates til eksamen. Resultatet er etter Norsk Lektorlags mening, at kvaliteten på eksamenssystemet svekkes.