Dette skal du tjene som lektor
Lektorlagets medlemmer i offentlig skole omfattes av avtaleverket for KS-området eller Oslo kommune.
Lektorlagets medlemmer i offentlig skole omfattes av avtaleverket for KS-området eller Oslo kommune.
Artikkelen er oppdatert 2. mai 2025 med ny garantilønnstabell.
Garantilønn fra 1. mai 2025.
Minstelønnen bestemmes ut fra kompetanse og ansiennitet. For å bli plassert i stillingskoden lektor, må du ha minst 300 studiepoeng inkludert mastergrad/hovedfag og PPU eller tilsvarende. For lektor med tilleggsutdanning er det tilsvarende, men kravet er minst 360 studiepoeng.
Kravet om mastergrad er ufravikelig.
Dersom man har mastergrad eller hovedfag, men ikke PPU, blir man plassert i stillingskoden lærer uten godkjent utdanning. Det er viktig å vite at man likevel skal ha lønn som lektor.
All arbeidserfaring, bortsett fra tilkallingsvikariater, skal tas med i ansiennitetsberegningen. Merk at dette gjelder for nyansettelser etter 27. september 2022.
Hovedtariffavtalen i Oslo kommune heter Dokument 25.
Når sant skal sies, er det ikke enkelt å finne fram i jungelen av stillingskoder og lønnstabeller, så vi har laget en forenklet tabell:
Merk at Oslo kommune er 2% pensjon allerede trukket fra lønnen i tabellen. Dette er ikke tilfelle i minstelønnstabellen for KS-området.
Du finner hele lønnstabellen til Oslo kommune på denne nettsiden: «Jobb i Oslo kommune» (ekstern lenke).
Merk at lønnstabellen for lektorer (965 Lektor) starter på lønnstrinn 38, og lektor med tilleggsutdanning (966 Lektor+) på lønnstrinn 39.
Det er 290 stillingskoder i Oslo. To av dem er aktuelle for våre medlemmer:
I oversikten over lønnsrammer finner vi de aktuelle lønnsrammene i en tabell. Radene viser til hvilket ansiennitetstrinn man er på. Kolonnene viser til eventuelle lokale tillegg man har opparbeidet seg.
Dersom man har 0 års ansiennitet og ingen lokale tillegg, skal man plasseres i lønnstrinn 38 som lektor. Har man 16 års ansiennitet som lektor med opprykk og har to lokale lønnstrinn, er man i lønnstrinn 51.
Oslo kommune har ingen klare retningslinjer for hva som kreves for å være lektor eller lektor med opprykk, men sedvane er at de følger KS’ beskrivelse av kompetansekrav. Det er altså krav om mastergrad og PPU for begge stillingene, med henholdsvis 300 og 360 studiepoeng for å bli lektor eller lektor med opprykk.
Ansiennitetsbestemmelsene: All arbeidserfaring, både privat og offentlig, skal regnes med. Dersom du har hatt en timebasert stilling, må det ha vært mer enn 15 timer per uke. Dersom du er ansatt før 1.1. 2021, gjelder dette også deltidsstillinger. Dersom du er ansatt etter 1.1.2021, skal deltidsstillinger beregnes på samme måte som heltidsstillinger.
Man kan få lokale tillegg på forskjellige måter:
Ifølge hovedtariffavtalen § 3 skal akademikere få minimum kr. 527.500 i årslønn når du blir ansatt. Dette er en garanti for et minimumsnivå, og arbeidsgiver står fritt til å gi en høyere lønn. Lektorlaget mener en startlønn for en akademiker bør ligge høyere enn dette. Husk at lønnen din er forhandlingsbar før du signerer en kontrakt.
Minstelønn for utdanningsstillinger (stipendiat og spesialistkandidat) er kr. 550.800.
Har du fått et lønnstilbud som du mener er for lavt, kan du argumentere for en høyere lønn utfra utdannelse, kompetanse og andre etterspurte egenskaper og kvalifikasjoner.
Lektorlaget er medlemsforening i hovedsammenslutningen Akademikerne. Akademikerne og Unio har sin egen hovedtariffavtale i staten, mens LO og YS har en annen hovedtariffavtale. Fellesbestemmelsene, herunder bestemmelser om velferd og pensjon, er like for de to avtalene.
Lønns- og forhandlingssystemet er ulikt for avtalene. Likevel er den totale økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i staten den samme for begge avtalene. Det vil si at de andre hovedsammenslutningene ikke får mer penger enn Akademikerne.
For akademikerforeningene vil all lønnsdannelse skje lokalt gjennom lokale kollektive lønnsforhandlinger.
Dette innebærer følgende:
Den enkeltes lønnsutvikling blir i større grad avhengig av de kollektive lokale lønnsforhandlingene. Tillitsvalgte må derfor ha større bevissthet rundt dette og sikre at alle medlemmer blir ivaretatt under forhandlingene.
Hvis du ikke har en egen tillitsvalgt og har behov for en forhandler, ta kontakt med sekretariatet.
Lektorlaget mener systemet med en sentralt bestemt minstelønnstabell har fungert dårlig. Lektorer har i lang tid vært lønnstapere – både blant kommunalt ansatte og internt i undervisningspersonalet. I sentrale oppgjør ønsker de større fagforeningene ofte å gi de store tilleggene til de som i utgangspunktet er lavtlønte.
Det har i Norge vært en tradisjon for en sammenpresset lønnsstruktur, der lønnen til lavt utdannede og høyt utdannede ligger nærmere hverandre enn i andre land der utdanning lønner seg i større grad.
Våre kolleger i Akademikerne, deriblant ingeniører, leger, samfunnsvitere og psykologer, får lønnen sin regulert etter kollektive lokale forhandlinger.
Det vil si at all lønn blir forhandlet lokalt av deres lokale tillitsvalgte etter objektive kriterier. De som får lønn regulert på denne måten, har vist seg å være lønnsvinnere: Det er lettere å løfte mindre grupper lokalt enn en hel yrkesgruppe nasjonalt. Samtidig kan man med dette systemet ta hensyn til lokale behov og individuelle og gruppevise forhold.
Lektorlaget jobber for at også lektorene skal ha et system med kollektive lokale lønnsforhandlinger.