Det er mange store og viktige skolepolitiske saker som har stått på den politiske dagsordenen i 2023. Her en smakebit på noen av sakene Lektorlaget har jobbet med dette året.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Styrke og bevare eksamen
Kvalitet i vurdering er viktig for Lektorlaget. Også i år har vi jobbet for å styrke og bevare eksamen som en viktig ekstern vurdering av elevens kompetanse. Med inntog av kunstig intelligens og en heldigital løsning for å gjennomføre eksamen, samt varierende kvalitet på den digitale infrastrukturen på skolene, ble eksamensavviklingen i 2023 for dårlig. Dette har Lektorlaget bidratt til å løfte frem dette året.
Vi jobber med nasjonale myndigheter, sammen med øvrige parter, for å styrke eksamen. Målet er at elever kan gjennomføre eksamen og være sikre på å få ta eksamen under like vilkår og få en likeverdig vurdering av sin kompetanse.
Kvalitetsutviklingsutvalget foreslo å forsterke sensorskoleringen. Lektorlagets representant i utvalget var pådriver for noen forslag som Utdanningsforbundet, Sametinget, Skolenes Landsforbund og Elevorganisasjonen ble med på:
Sensorhonorar og tid per besvarelse må økes, og at det settes et tak for hvor mange besvarelser en sensor kan vurdere per eksamenskode
Lærerorganisasjonene skal ha forhandlingsrett om satser for sensorhonorar og tid avsatt per besvarelse, og at det skal forhandles direkte med Kunnskapsdepartementet.
Lektorlaget har de siste to årene diskutert konsekvensene av svært store klasser. Landsmøtet vedtok i november at vi skal jobbe for et maksimalt antall elever i klassen på 27 elever for grunnskolen og videregående opplæring.
Lektorlaget har i innspill til Kunnskapsdepartementet til ny opplæringslov vært tydelige på at formuleringen «trygg og pedagogiske forsvarlig» ikke fungerer for å sikre håndterbare størrelser på elevgruppene.
I arbeidstidsforhandlingene i desember ble man enige om å gå gjennom tallmaterialet om gruppestørrelser og vurdere eventuelle tiltak. Vi håper et kunnskapsgrunnlag om gruppestørrelser kan bidra til å synliggjøre utfordringene i skolen med stadig større elevgrupper.
ChatGPT satte fart i ny diskusjon om hva skolen er til for, og hva den skal være i dagens samfunn. Vi ga innspill til Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi, arrangerte debattmøter og forsvarte elevenes og lektorenes personvern i 2023.
I tillegg har Lektorlagets landsmøte programfestet at vi skal fortsette å jobbe for at det er faglæreren som må bestemme hvilke digitale verktøy, og trykte og digitale læremidler, den skal bruke i klasserommet.
Regjeringen har foreslått å endre kravet om «relevant faglig og pedagogisk utdannelse» med «relevant lærerutdanning» for ansettelse i skolen. Vi har støttet endringen, men mener dette i praksis vil få liten betydning. Vi er skuffet over at Kunnskapsdepartementet ikke bruker anledningen til å stenge bakdøra for ufaglærte i lærerstilling i norsk skole. Lektorlaget ønsker at den nye opplæringsloven skal fjerne muligheten til å ansette midlertidig uten vilkår om pedagogisk utdanning.
I ny opplæringslov som skal virke fra august 2024 stilles det krav om at kun kvalifiserte lærere skal gi individuelt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning). Dette har Lektorlaget jobbet for i en årrekke. Samtidig blir det presisert at elever med stort læringspotensial har de samme rettighetene som andre elever til tilpasset opplæring.
En undersøkelse Respons analyse gjorde på vegne av Lektorlaget viser blant annet at 66 prosent av respondentene mener lærere på videregående skal ha minst to års fordypning i faget. Dagens krav er ett år (60 studiepoeng) i alle fag bortsett fra prosjekt til fordypning og yrkesfaglærere.
Utvalget som skulle gjennomgå verktøyene for vurdering av kvalitet i skolen kom med sine anbefalinger i november. Utvalget skriver at det nye kvalitetsutviklingssystemet forutsetter relevant kompetanse på alle nivåer. Det skaper en kile for å lovfeste elevers rett til kvalifiserte lærere, og til å forsterke kompetansekrav for undervisning. Utvalget har bedt nasjonale myndigheter utrede lærernes tid og kapasitet til utviklingsarbeid.
Lektorlaget var representert i utvalget ved Wenche Bakkebråten Rasen. Rasen har vært en pådriver for kvalitetssikring av standpunkt og har foreslått at kun lærere med fordypning i faget, skal kunne sette standpunktkarakter. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefalte å avskaffe eksamen i grunnskolen. Lektorlagets representant var en del av et mindretall som anbefalte å beholde eksamen i grunnskolen.
Lektorlaget har gitt politikerne ti råd for å rekruttere og beholde lektorer og lærere i skolen :
Kun kvalifiserte lektorer og lærere må få undervise
Mindre elevgrupper i videregående skole
Oppdaterte læremidler som faglærer er med på å velge
God digital infrastruktur på alle skoler
Fjern politisk detaljstyring
Gi lektorene og lærerne kontroll over egen arbeidstid
Tydelig arbeidsfordeling i laget rundt eleven
En trygg skole for både lektorer/lærere og elever
Lønn må være attraktiv sammenlignet med andre akademikere
Hev kvaliteten på studiene
Introduksjonsår for nye lektorer og lærere og karriereveier for de erfarne lærerne
Dette året var forslagene fra etter- og videreutdanningsutvalget om introduksjonsår for nytilsatte nyutdannede og karriereveier for lærere på høring. Lektorlaget ønsker karriereveier som ikke leder ut av klasserommet. Vi mener spesielt forslagene om fagspesialister er positive.
Lektorlaget har vært på flere møter i Kunnskapsdepartementet om introduksjonsår og karriereveier hvor vi har vært tydelig på at en rett ikke er nok. Vi ønsker konkrete opptrappingsplaner slik at en innen en gitt frist kan stille forskriftsfestede krav til både formell veilederkompetanse, faglig utdanning og faglig erfaring til dem som skal veilede nyansatte nyutdannede. Det må også settes av tid for dem som skal veilede de nyutdannede.
Kvaliteten på praksis i lærerutdanningene må heves
Lektorstudentene ved leder Andreas Halvorsrud og nestleder Natalie Woldengen har vært viktige stemmer i diskusjonen om kvaliteten på praksis ved lektorutdanningene. I september bidro de til Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP) sin årlige erfaringskonferanse. Halvorsrud var ordstyrer, og Woldengen holdt innlegg om utfordringene man møter i praksis.
