Dette har Lektorlaget jobbet med i 2025 — Lektorlaget
Dette har Lektorlaget jobbet med i 2025
Lektorlaget har i år jobbet for blant annet reallønnsvekst for lektorer, mindre elevgrupper og eksamen. Vi har også satt søkelys på hvordan kunstig intelligens utfordrer vurderingsarbeidet.
Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Veiledning av nyansatte også i videregående
I arbeidet med den nye etter- og videreutdanningsreformen har Lektorlaget bidratt til at veiledningen av nyansatte også skal gjelde i videregående opplæring.
Profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere videreføres og tilskuddsordningen økes.
– Det er gledelig at vi har fått gjennomslag for at tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede nå vil omfatte også videregående skole, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Våren 2025 etterlyste Lektorlaget hva Arbeiderpartiet og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun egentlig mener om eksamen. Høyre plukket opp bekymringen og stilte ministeren spørsmål i Stortinget om hun kunne garantere at eksamen skal bestå som vurderingsform. Dette bekreftet Nordtun.
– Eksamen er viktig for Lektorlaget. Vi er åpne for å videreutvikle og forbedre eksamensordningen, men det er viktig at den ikke erstattes av andre sluttvurderingsformer, sier Nyhuus.
En medlemsundersøkelse fra Lektorlaget viser at tre av fire lektorer bruker mer tid og flere vurderingsmetoder for å sikre at det ikke er kunstig intelligens (KI) som har gjort arbeidet.
Lektorlaget har satt søkelys på utfordringene KI påfører vurderingsarbeidet, både i høringssvar til blant annet til NOU 2024:20 Det digitale (i) livet og til Utdanningsdirektoratet om endring av hjelpemiddelordning til eksamen, og i flere saker i mediene.
–På kort sikt må lærerne få mer tid til vurderingsarbeidet. Det betyr at andre arbeidsoppgaver må fjernes. De må også få bedre tilgang til KI-sikkert verktøy, og opplæring i hvordan man best kan utnytte mulighetene og unngå fallgruvene, sier Nyhuus.
Regjeringen foreslår å endre loven slik at videregående skoler kan få mer informasjon om elever fra ungdomsskolen, blant annet voldshistorikk. Denne endringen er nå under behandling.
–Dette er i tråd med det vi har tidligere spilt inn som nødvendig informasjonsutveksling for å ivareta lærernes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø, sier Nyhuus.
Kunnskapsdepartementet foreslår å endre loven slik at skolene kan dele personopplysninger om elever som er nødvendige for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Dette skal gjelde både ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, og ved andre skolebytter.
– Lektorlaget gir jevnlig beskjed om hvordan lektorene og lærerne kan få det arbeidsrommet de trenger til å undervise. En av de tingene vi har spilt inn flere ganger, er å innføre et makstak for elever per gruppe, sier Nyhuus.
– Dette har vi påpekt i høringssvaret til forslaget om utvidelse av adgangen til fysisk inngripen i skolen. Lektorlaget mener forebyggende arbeid krever blant annet forsvarlige gruppestørrelser, legger hun til.
Lektorlaget har også krevd et makstall for elever i arbeidstidsavtalen i forhandlinger både i 2023 og 2025.
Lektorlagets landsmøte fulgte opp problemstillingen i november 2025. Der vedtok man at Lektorlaget skal jobbe for et tak på 24 elever på ungdomsskolen og i videregående skole, med maksimalt 15 elever per gruppe på yrkesfag.
Stortinget vedtok tidligere i år at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk for å hindre at elever forstyrrer undervisningen eller kommer med verbale angrep. Endringen trådte i kraft denne høsten.
– Lektorlaget har støttet forslaget som omfatter både fysisk og psykisk krenking. Det tar på alvor opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø: At alle elever har krav på et trygt og godt skolemiljø, og at læreren har en plikt til å gripe inn når elever krenker hverandre, sier Nyhuus.
I desember var det forhandlinger med KS om arbeidstidsavtalen til lærerne.
– Lektorlaget jobber for at undervisning fortsatt skal være kjerneoppgaven. Vårt mål er å verne lærernes arbeidstid og autonomi. Dette er i dag under press, sier Nyhuus som også er forhandlingsleder.
Forhandlingene fortsetter på nyåret.
I Oslo kommune fortsetter vi kampen for å bli sentral part i arbeidstidsavtalen.
Statistisk sentralbyrå har anslått at prisveksten i 2025 vil være 2,8 prosent.
Lønnsoppgjøret i år resulterte i Oslo et tillegg på lønnstabellen på 3,62 prosent. I KS fikk lektor og lektor med tillegg et sentralt tillegg fra på mellom 15.200 og 21.200 kroner. I begge avtalene resulterte dette i en reallønnsvekst for våre medlemmer utfra garantilønnstabellen.
Lektorlaget har i 2025 fått flere tillitsvalgte og studentlag, og får stadig flere medlemmer.
I år har Lektorlaget vokst mellom 6 og 7 prosent. Dette er takket være blant annet den gode vervejobben medlemmer og tillitsvalgte gjør på arbeidsplassen. Vi har også styrket Lektorstudentene, med både flere medlemmer og flere lokallag.
Seier i gammel sak
For seks år siden var Lektorlaget den eneste fra lærerorganisasjonene som var kritisk til at elevene skulle få velge eksamen selv. Eksamensgruppen foreslo å avvikle dagens trekkordning og la elevene velge fritt. Lektorlaget har over flere år argumentert at det er en særdeles dårlig ide. I oktober i 2025 har Utdanningsdirektoratet snudd i saken og har lyttet til Lektorlaget.
Lektorlaget har deltatt i samfunnsdebatten om hvilke tiltak som må til for å redde fellesskolen. Lektorlaget deltar også i referansegruppen til fellesskoleutvalget og valgte også dette som tema for Lektorkonferansen.
For å synliggjøre innsatsen som Lektorlagets tillitsvalgte gjør, deler vi ut prisen for årets tillitsvalgt fra og med denne høsten. Prisen hedrer dem som gjør en ekstraordinær innsats for medlemmene og for organisasjonen, både i krevende saker og i byggingen av en sterk organisasjonskultur.
– Trine Lise Gressløs jobber som hovedtillitsvalgt i Østfold fylkeskommune og som lektor på Frederik II videregående skole. Hun får prisen på bakgrunn av sin håndtering av en omfattende og krevende omstillingsprosess i Østfold fylkeskommune, sa Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget, da prisen ble delt ut under Lektorkonferansen 19. november.
