image-5
Lektorbladet

Fortsatt munnkurv i Osloskolen

Lærere ved Haugerud skole i Oslo instrueres til ikke å snakke negativt om skoleledelsen, melder Dagbladet. -Utdanningsetaten forsikret oss i 2012 om at ytringsfrihet selvfølgelig gjelder også for ansatte i Oslo kommune. Eksempelet fra Haugerud skole viser nok en gang at skoleledelsen i Oslo ikke kan ha tatt dette alvorlig nok, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
AVRedaksjonen
05. mai, 2015
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Lærernes røster er helt nødvendige i den offentlige debatten fordi det nettopp er de som vet hvor skoen trykker i norsk skole. Det er svært viktig at lærere ikke får munnkurv av sine arbeidsgivere,  Det virker rett og slett useriøst når skoleledere bagatelliserer knusende kritikk fra juridiske eksperter på ytringsfrihet, sier Paulsen.

Lojalitetsplikten er forsøkt strukket svært langt ved Haugerud skole. Der forventes det en standard for den profesjonelle lærer, hvor lojalitet er tolket slik:
«• Du snakker aldri negativt om elever, foresatte, kolleger eller ledelse
• Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om
• Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke gjør du det igjennom stemmeseddelen.»

Lovstridig vissvass
– Den er helt på trynet. Dette er ikke lov, det er i strid med både grunnloven og menneskerettighetene. Den rammer alt for mange ytringer. Det er en blanding av new Public Management-språk som ender opp i autoritært vissvass. Det var antakelig ikke ment sånn, men det griper sterkt inn i arbeidstakernes rettigheter, sier Anine Kierulf, forsker ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

Rektor ved Haugerud Skole, Terje Eide, sier til Dagbladet at han forstår at noen av punktene kan virke kontroversielle, men at de «lever godt med» dokumentet.

– Vi praktiserer åpen dør, der alle kan komme inn til lederne med sine bekymringer, og hvis man er uenige tar man disse diskusjonene internt, uttaler rektor Eide til Dagbladet.

Fryktkultur og lojalitetstvang
Norsk Lektorlag kjenner til flere tilfeller som tyder på at enkelte skoleeiere legger for mye i lojalitetskravet. Når de ansatte bekymrer seg for ubehagelige konsekvenser av å ytre seg, er dette egnet til å begrense ytringsfriheten. Dette kan igjen føre til mangel på åpen og fri diskusjon om viktige faglige spørsmål, noe som igjen kan svekke kvaliteten i det arbeidet som skal gjøres.

– Vi mener at det er for lite ytringsfrihet i norsk skole i dag. Det burde være en selvfølge at alle lærere kan ytres seg fritt, men slik er det dessverre ikke. Vi vil fortsette å jobbe mot den fryktkulturen og lojalitetstvangen som skapes av enkelte skoleeiere, sier Paulsen.

Spørreundersøkelser gjennomført blant NLLs medlemmer i undervisningsstillinger viser at litt under 33 % er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. 48 % er uenig i at de fritt kan uttale seg til journalister om hvordan de vurderer forhold ved sin skole. Kun 10 % er enig i at de fritt kan uttale seg til journalister om dette.

Det burde være en selvfølge at kritiske innvendinger mot diverse skoleprosjekter ikke først må siles, modereres og ufarliggjøres gjennom ”tjenestevei” før de slippes ut i dagslys, skrev leder Gro Elisabeth Paulsen i en spalte i Lektorbladet i 2013:

«Mange kommuner har de siste årene arbeidet for å bedre sitt omdømme, ikke minst for å kunne rekruttere velutdannet arbeidskraft. Kommuner som krever av sine ansatte at de skal snakke opp kommunen, risikerer at dette slår tilbake i det motsatte. Slike kommuneledelser avslører overflatisk forståelse av prinsippene for offentlig meningsbrytning og forsøker å redusere demokratisk meningsbryting til et system av kartlagte tjenesteveier.»

I 2014 feiret Norge 200-årsjubileet for grunnlovens paragraf 100 om at Ytringsfrihed bør finde Sted. Sivilombudsmannen har uttalt at ”det ligger i ytringsfrihetens kjerne at både negative og positive ytringer i utgangspunktet er ønsket som et bidrag i samfunnsdebatten”. Den alminnelige ytringsfriheten er rettslig beskyttet i Grunnlovens § 100 og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10. Ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for et reelt demokrati – også i arbeidslivet.

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
ytringsfrihet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Den skolepolitiske dobbeltkommunikasjonen
Skolen lider under et politisk verdikompromiss mellom den venstreradikale, progressive pedagogikken og den nyliberale markedslogikken.
Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.