AV: Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag
Norsk Lektorlag har de siste 10 årene arbeidet for å få Utdanningsdirektoratet til å sørge for eksamensordninger som gir elevene mest mulig lik og rettferdig behandling. Bruk av ukontrollerbare hjelpemidler, slik som egen bærbar pc, gjør sensorenes arbeid svært vanskelig. Utdanningsdirektoratet har ikke tatt advarslene på alvor.
I løpet av juni fikk vi en mediedebatt der også kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at fuskingen nå må motarbeides. Aftenposten beskriver 22. juni hvordan elever fusker i stor stil til årets eksamen. Både omfanget og metodene som beskrives, er dessverre vel kjente. Problemet gjelder ikke noen få, slappe skoler eller noen få, særlig hensynsløse elever. Norsk Lektorlag får stadig henvendelser fra lektorer som fortviler over at eksamenssystemet forvitrer. Advarsler er gitt til både lokale og sentrale skolemyndighet og over lang tid. Etter hvert blir det stadig flere lærere som resignerer. Ingen ønsker å ramme egne elever, for også elevene er ofre for et system som i praksis tolerer juks. Kritiske lærere blir gjerne beskyldt for å ha et gammeldags kunnskapssyn, og at de ønsker eksamensordninger der elevene skal lire av seg ufordøyde faktakunnskaper. Det paradoksale er at moderniserte eksamensordninger gjør det vanskelig å sjekke om et produkt – eventuelt et plagiat- faktisk er fordøyd og forstått av eleven. Selv til muntlig eksamen er det innført ordninger som hinder sensor i å undersøke hva kandidaten selv forstår av sin forhåndproduserte Power Point-presentasjon. Flere lærere gidder ikke lenger påta seg oppgaven som sensor, fordi eksamensordningene oppleves som faglig useriøse og skaper stor forskjellsbehandling av elevene. Dette gjelder både de sentralgitte, skriftlige eksamenene og de lokalgitte, muntlige.
Ordningen med å tillate alle slags hjelpemidler til eksamen, inkludert egen bærbar pc, fører til at den juksekulturen som Aftenposten beskriver, får bre seg fritt. I mars meldte Universitas om rekordhøye juksetall ved universitetet i Oslo, men ingenting tyder på at problemet er spesielt stort ved denne institusjonen. Ferdigheter i plagiering inngår jo i realiteten som en selvfølgelig del av elevenes ”studiekompetanse”.
Utdanningsdirektoratets svar i Aftenposten er det samme som alltid: Juks skal oppdages i eksamenslokalet og er et lokalt ansvar. Problemet er at skolene mangler ressurser til å oppdage og forhindre juks når de må følge reglene som Utdanningsdirektoratet har fastsatt. Direktoratet har med åpne øyne innført og holdt fast ved at ukontrollerbare hjelpemidler skal tillates til eksamen. Det hevdes at eksamensoppgavene da skal være så krevende at elevene må analysere og drøfte på et så høyt faglig nivå at plagiat blir umulig. Dersom dette prinsippet virkelig skulle tas på alvor, ville vi få en skyhøy og helt urimelig strykprosent. Norsk skole strever med å lære flertallet av elevene grunnleggende ferdigheter som igjen må baseres på basiskunnskaper innen de ulike fagene. Reproduksjon av fakta er en nødvendig del av læreprosessen fra barnhagen til doktorgraden. Videregående skole er halvveis i løpet og er ikke tjent med eksamensordninger som pretenderer et faglig nivå hinsides det store flertallet av norske tenåringer.
Det er interessant at direktoratet nå, i følge Aftenposten, anbefaler skoler som ikke har kapasitet til å avsløre juks, å avvikle eksamen med penn og papir. Dersom skolen får et rundskriv om det, kan direktoratet med et pennestrøk stoppe en god del av juksingen. Neste skritt vil være eksamensordninger delvis uten hjelpemidler og delvis med kontrollerbare hjelpemidler. Også elevenes digitale ferdigheter kan testes innenfor en kontrollerbar ramme. Det er karakteristisk for juksedebatten at man fokuserer på at eksamensvaktene er pensjonister som ikke er oppdatert på teknologi. Slik unngår man spørsmål om hvorfor nasjonale myndigheter ikke sørger for at vi har eksamensordninger som er tilpasset skolens reelle tilgang på teknologi og teknologikompetanse. En forsert IKT-utvikling gjør skolesystemet svært sårbart for juks. For en snau måned siden oppdaget en skole i Lørenskog at elever hadde gått inn i skolens system og endret fraværsregistrering og karakterer. I følge media blir forholdet politietterforsket. Troverdigheten til eksamens- og karaktersystem i skolen er et nasjonalt ansvar. Vi kan ikke leve med at attraktive studieplasser fordeles etter karakterpoeng som i stor grad er basert på fusk.