Som tillitsvalgt har man alle rettigheter når det gjelder medbestemmelse på skolen, både i drøftinger og forhandlinger – så lenge man har minst to medlemmer på arbeidsplassen. Dette gjelder i alle landets kommuner og fylkeskommuner, bortsett fra én: Oslo. Hvorfor er det slik?

Oslo har egen tariffavtale

Den korte forklaringen er at Oslo kommune har en egen tariffavtale; det er ett system i Oslo og ett i alle andre landets kommuner. Det betyr at alle regler om medbestemmelse reguleres av helt forskjellige instanser til helt forskjellige regelsett. Det samme gjelder lønn- og arbeidsvilkår for lærere og andre kommunalt ansatte.

I hovedavtalen for Oslo kommune (kryptisk nok kalt Dokument 24), er det en bestemmelse som sier at man på arbeidsplasser med mer enn 20 medlemmer skal ha partssammensatte utvalg for medbestemmelse og medinnflytelse. Partssammensatt betyr vanligvis at alle organisasjoner eller hovedsammenslutninger skal være representert.

20 prosent av alle ansatte

Dokument 24 sier også noe om hvordan dette utvalget skal settes sammen. En forening må ha minst 20 prosent av de ansatte som medlemmer for å ha en representant i utvalget. Denne bestemmelsen mener Lektorlaget er svært problematisk, selv om det for skoler skal tolkes som 20 prosent av pedagogisk personale.

Det er kun en håndfull av skolene i Oslo hvor Lektorlaget har nok medlemmer til å ha en plass i MBU. Det er et demokratisk problem. Det skal sies at en del skoler har invitert Lektorlagets tillitsvalgte med i utvalgene likevel, fordi rektor forstår at det er fornuftig at alle ansatte er representert, og at det er lurt med et mangfold av tillitsvalgte i utvalget.

Blokkeres også sentralt

Heller ikke på sentralt hold er Lektorlaget representert. I medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten gjelder samme regel om 20 prosent representasjon av de ansatte. I Utdanningsetaten er alle lærere på alle skoletrinn ansatt, så Lektorlaget er langt unna 20-prosentsgrensen, selv om vi vokser.

Denne blokkeringen sentralt er på mange måter enda mer problematisk, fordi viktige beslutninger som gjelder alle ansatte i skolen, blir tatt på etatsnivå. Vi blir avskåret fra å ha en formell rolle, selv om våre hovedtillitsvalgte har fått møte- og talerett.

Ikke part i egen arbeidstid

Lektorlaget er part i hovedtariffavtalen, Dokument 25. Det vil si at vi er med og forhandler om generelle lønns- og arbeidsvilkår i tariffoppgjørene. Problemet er at alle særbestemmelser for undervisningspersonalet ligger i et tillegg til selve hovedtariffavtalen.
Dette tillegget heter «Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet». Her finner vi blant annet arbeidstidsavtalen for lærere, men også en rekke andre bestemmelser som bare gjelder for undervisningspersonalet.

For å opprette en tilsvarende avtale, må man organisere minst 17,5 prosent av de arbeidstakerne som bestemmelsen gjelder for. Det betyr at vi på sentralt hold ikke har forhandlingsrett for våre 800 medlemmer i Oslo kommune i deres arbeidstidsavtale. I 2022 fikk vi imidlertid en tilslutningsavtale som betyr at våre tillitsvalgte kan forhandle om
den lokale arbeidstidsavtalen – uansett hvor mange lektorlagsmedlemmer det er på en enkelt skole. Dette var en stor seier, men vi jobber videre med å få fulle partsrettigheter.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av Tariffspalten i Lektorbladet #3 2019.