Spørsmål og svar: Statsoppgjøret i Rikslønnsnemnda — Lektorlaget
Spørsmål og svar: Statsoppgjøret i Rikslønnsnemnda
7. november behandles Akademikernes konflikt med staten i Rikslønnsnemnda. Les hva saken handler om og hva som skjer i nemnda.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Hvorfor skal saken opp i Rikslønnsnemnda?
Akademikerne stat gikk til streik i staten 26. mai 2024. Streiken ble stoppet av regjeringen med tvungen lønnsnemnd 2. juni, etter varsling om opptrapping fra mandag 3. juni.
Det foreligger derfor ikke et resultat fra forhandling eller mekling, og det er opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre saken.
Hva er tvungen lønnsnemnd?
Hvis en streik utgjør en trussel mot liv og helse, eller kan få alvorlige sikkerhets- eller andre samfunnskonsekvenser, kan regjeringen gripe inn ved lov eller såkalt provisorisk anordning: tvungen lønnsnemnd. Dette innebærer at streiken avsluttes og at saken blir henvist til Rikslønnsnemnda for avgjørelse.
Hva er Rikslønnsnemnda?
Rikslønnsnemnda er en voldgiftsnemnd som behandler tvister mellom tariffparter om innholdet i eller opprettelsen av fremtidige tariffavtaler. Nemnda behandler både frivillig lønnsnemnd og saker der regjeringen har gått inn og stoppet streiken (tvungen lønnsnemnd). Sistnevnte situasjon er det vanligste.
Rikslønnsnemndas kjennelse får samme virkning som en tariffavtale. Avgjørelsen er endelig og kan ikke ankes.
Hvorfor streiket Akademikerne?
Akademikerne streiket for å beholde sin tariffavtale i staten. Avtalen ble inngått i 2016 og innebærer kollektive, lokale forhandlinger ute i virksomhetene.
En felles avtalemodell i staten er en politisk bestilling fra den sittende regjeringen. Det innebærer at politikerne forsøker å overstyre partenes frie forhandlinger. Akademikerne kunne ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag.
Hvorfor vil vi beholde egen avtale?
Akademikernes avtalemodell er viktig for å sikre høyt utdannede en god lønnsutvikling. Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid.
Staten har i dag en svært sammenpresset lønnsstruktur, med relativt små lønnsforskjeller mellom de med lav og høy utdanning. Det har gjort det vanskelig for de statlige virksomhetene å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne levere tjenester som samfunnet trenger.
Akademikernes avtale innebærer at alle lønnsmidlene i tariffoppgjørene fordeles rett ut til virksomhetene i staten. Gjennom kollektive lokale forhandlinger, hvor alle virkemidler kan tas i bruk, kan de lokale tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver bruke lønnsmidlene på en effektiv måte slik at virksomheten når sine mål. Det er de lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som sammen best ser hvordan lønnsmidlene kan brukes mest effektivt.
Hva skjer i Rikslønnsnemda?
Akademikernes sak behandles i Rikslønnsnemnda 7. november. Det gjør også Unio sin sak. I behandlingen vil Akademikerne og Unio holde hver sin prosedyre, før staten fremfører sin prosedyre.
Etter dette følger to nemndsmøter for henholdsvis Akademikerne og Unio. Akademikerne har engasjert advokat Tore Lerheim fra advokatfirmaet Littler som prosessfullmektig. Unios advokat er Christopher Hansteen fra advokatfirmaet Hjort.
LO-stat har krevd frivillig lønnsnemnd og vil få sin sak behandlet 15. november. Det vil ikke bli avsagt kjennelse i Akademikernes eller Unios saker før etter LOs hovedforhandling 15. november. Mest sannsynlig vil dette skje innen en uke etter nemndsbehandlingen av LOs sak.
Hvem sitter i Rikslønnsnemnda?
Rikslønnsnemnda har fem faste medlemmer, som er oppnevnt av regjeringen for tre år av gangen, sist oppnevnt for perioden 1. mars 2022–28. februar 2025.
Den består av:
Tre nøytrale medlemmer med stemmerett. I denne perioden består disse av sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (leder), seniorforsker Erling Barth og professor Bjørnar Borvik.
To representanter fra partene i arbeidslivet uten stemmerett, som perioden er Egil Andre Aas, LO Stat, og Gisle Norheim, Statens personaldirektør.
I tillegg oppnevner partene i den enkelte tvist ett medlem hver. I denne saken er dette leder for Akademikerne stat, Kari Nordli, og fagdirektør Ragnar Ihle Bøhn ved arbeidsgiverpolitisk avdeling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Hvilke utfall er mulige?
De to hovedutfallene av saken er:
1: At Akademikerne får gjennomslag for vår påstand, der vi får beholde vår hovedtariffavtale der all lønn skal ut til lokale, kollektive forhandlinger, og uten sentrale føringer,
eller
2: Staten får gjennomslag for sin påstand – en felles likelydende hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutninger. Man kan også se for seg en mellomløsning, da Rikslønnsnemnda ikke er bundet av partenes påstander.
Hva skjer med de lokale forhandlingene?
Det blir lokale forhandlinger. Disse bør gjennomføres så raskt som mulig etter at kjennelsen foreligger. Derfor er det viktig at de lokale partene allerede nå forbereder forhandlingene. Det er mye som kan gjøres klart selv om ny avtale ikke er på plass enda. (Se sjekkliste nedenfor.)
Hva blir virkningstidspunktet for årets oppgjør?
Rikslønnsnemnda bestemmer virkningstidspunkt. I praksis har nemnda i de fleste avgjørelsene bestemt at tidspunktet settes til den dagen man er tilbake på jobb igjen etter streiken. I denne saken vil det bety 2. eller 3. juni.
Kan det ha noen skattemessige konsekvenser at utbetalingen fra årets oppgjør utsettes til neste år?
Ja, det kan det. Dette er en sak som Akademikerne vil diskutere med departementet og vil informere nærmere om.
Er det fare for at årets midler fordeles flatt fordi oppgjøret blir så utsatt?
Akademikerne anbefaler at man gjennomfører reelle, lokale forhandlinger. Partene må bli enige om fordeling av lønnsmidler lokalt. Dere kan bruke alle virkemidlene i HTA 2.5.4.
Hvordan kan du som er tillitsvalgt forberede deg lokalt?
Snakk med de andre foreningene: Dette er spesielt viktig i år. Kanskje kan dere få til noen felles krav eller prioriteringer som gjør at forhandlingene går raskere. Vi håper at alle får til reelle lokale forhandlinger.
Lønnssamtaler: Minn lederne og medlemmene om at de må gjennomføre lønnssamtaler. Det går fint an å diskutere lønn uten at potten er kjent.
Forberedende møte: Det kan dere ha før vi vet resultatet fra Rikslønnsnemnda. Det kan være vanskelig å diskutere pottens størrelse og hvor stor andel som skal gå til generelt tillegg før vi vet de nøyaktige rammene, men forhandlingsprosessen kan dere diskutere.
Avtale forhandlingsdatoer: Vi vet at det blir lokale forhandlinger, og at de bør avholdes raskt etter at Rikslønnsnemnda har avgitt kjennelse. Sett gjerne av tid til både forhandlingsmøte og et reservemøte med en gang. Det er lettere å avlyse et møte som ikke trengs enn å finne tid til et nytt møte i siste liten.
Statistikk og tallgrunnlag: Før forhandlingene må dere være enige om tallgrunnlaget. Som et minimum trenger dere en lønnsoversikt for alle ansatte på deres avtale. Vi anbefaler at dere ber om å få lønnsoversikt for hele virksomheten.
Føringer og prioriteringer: Den lokale lønnspolitikken bør alltid være førende for de lokale forhandlingene. Det kan imidlertid være tilleggskriterier som gjør seg spesielt gjeldende. De bør dere diskutere i det forberedende møtet.
Generelt tillegg: Dere kan diskutere om deler av potten skal brukes til et lokalt generelt tillegg og/eller gruppetillegg. Om det skal gis, og i så fall hvor stort, er ikke bindende før forhandlingene er avsluttet og protokollen signert. Det kan være vanskelig å sette et nivå for generelt tillegg uten å kjenne potten, så kanskje bør denne diskusjonen holdes mer overordnet i år enn ellers.
