Opplæringsloven skal vedtas i Stortinget denne våren. – Politikerne har et stort ansvar og kan gjennom ny opplæringslov sikre en god fellesskole i hele landet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Publisert
Skrevet av redaksjonen
Forslaget til ny opplæringslov skal erstatte dagens opplæringslov. Norsk Lektorlag har avgitt høringsuttalelser gjennom hele prosessen. I lovforslaget blir mye fra dagens lov videreført. Noen regler er tatt ut, og noen nye regler er lagt inn. Ny lov vil tre i kraft tidligst skoleåret 2023–2024.
Lovbehandlingen i Stortinget er rett rundt hjørnet.
Norsk Lektorlags høringsuttalelser til forslag til ny opplæringslov:
Setter rammene for skolehverdagen
– Politikerne sitter på et stort ansvar for å sørge for at rammene for skolehverdagen til 850.000 elever, 45.000 lærlinger og 95.000 lærere blir gode, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Norsk Lektorlag er særlig opptatt av:
Det må stilles forsvarlighetskrav i loven for å sikre både faglig og pedagogisk kvalitet i opplæringen.
Hva som er en pedagogisk forsvarlig og trygg gruppestørrelse må defineres
Vi støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning.
Hva som er lovlig inngripen for en lærer, for å avverge skade, må defineres tydeligere.
Vi støtter forslaget om kompetansekrav for spesialundervisning.
Lærerens rettssikkerhet i klagesaker må trygges.
Det må stilles forsvarlighetskrav i loven for å sikre faglig og pedagogisk kvalitet i opplæringen
Vi mener i motsetning til Kunnskapsdepartementet at opplæringsloven må følge Nordrum-utvalgets forslag om å stille et generelt forsvarlighetskrav i loven.
– Vi ønsker at loven skal stille krav om både faglig og pedagogisk forsvarlighet i opplæringen, og tilstedeværelse av kvalifisert lærer, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag mener det er helt avgjørende for fellesskolen at man tetter smutthullet i opplæringsloven som tillater å ansette ikke-kvalifiserte.
– Lektortittelen må også beskyttes, og det bør utvikles en egen sertifiseringsordning. Vi må sikre at alle elever blir undervist av kvalifiserte lærere og lektorer, sier Nyhuus.
Bedre kvalitetskriterier for gruppestørrelse
En sak som engasjerer Norsk Lektorlags medlemmer og som skal til Landsmøtet som en sak, er gruppestørrelse. Kunnskapsdepartementet foreslår kun en videreføring av kravet om at gruppestørrelsen skal være «pedagogisk forsvarlig og trygg».
– Det er en ment som en sikring, men fungerer ikke som det i praksis. Det må sterkere lut til. I videregående opplæring har vi ikke innført en norm for lærertetthet. Skoleeiere mener langt større elevgrupper er «pedagogisk forsvarlig» og «trygt», enn lektorene som står i klasserommet. Økonomi styrer i stor grad. Hva som er pedagogisk forsvarlig, må defineres bedre i loven, sier Nyhuus.
Lektorlaget støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning
I forslaget fra Kunnskapsdepartementet åpnes det opp for en bredere adgang til å gi opplæring som fjernundervisning. For å kunne gi fjernundervisning, legges det et premiss om at muligheten for kommunikasjon og oppfølging må være like god som i klasserommet.
– Norsk Lektorlag mener at aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever vil alltid gi de beste vilkår for læring. Fjernundervisning vil alltid gi dårligere vilkår for kommunikasjon og oppfølging fra lærer til elev. Derfor bør regjeringen være varsomme med å gi en for vid adgang til fjernundervisning, sier Nyhuus.
Lektorlaget støtter økte kompetansekrav for spesialundervisning
I departementets forslag til ny opplæringslov skjerpes kompetansekravene for hvem som kan gi spesialundervisning. Lektorlaget er glade for å ha blitt hørt i denne saken.
– Vi støtter skjerpede kompetansekrav. Det er ikke forsvarlig at de som har krav på spesialundervisning får opplæring av ufaglærte. De som underviser bør ha riktige kvalifikasjoner, både i spesialpedagogikk, og faglig fordypning i faget de underviser i, sier Nyhuus.
Lovlig inngripen må defineres tydeligere
Et vanskelig tema for mange lærere er hvilken rett en lærer har til å avverge skade og bruke fysiske inngrep mot elevene. Dagens opplæringslov har ingen regler om skadeforebygging, og heller ikke om bruk av tvang og makt mot elever. Grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er uklare.
– Vi mener at opplæringsloven bør uttrykke dette tydeligere, og ulike kategorier av lovlig inngripen må synliggjøres. I dagens skole er det stor usikkerhet knyttet til hva lærer kan gjøre og ikke gjøre i møtet med truende og potensielt voldelige elever, sier Nyhuus.
Læreres rettssikkerhet i klagesaker må trygges
Lektorlaget støtter elevers rett til et trygt og godt skolemiljø, men påpeker at læreres rettsikkerhet må ivaretas bedre i saker hvor det varsles at lærer krenker eller mobber en elev.
– Ved beskyldninger mot en lektor eller lærer må saksinnsyn, kontradiksjon og saksgang gjennomføres uten ugrunnet opphold. Lovteksten bør gi en bedre veiledning om hva en krenkelse er, for eksempel også gjennom å presisere hvilke situasjoner som ikke innebærer en krenkelse, sier Nyhuus.
